Hva synes dere om å ha en "attpåklatt"?

[Vrimle]

Tror dere det er en fordel eller en ulempe?

[Gjest -<<-]

Ingen av delene?

 

Altså, de fleste anser jo ungene sine som en fordel. Om ungen er født to eller ti år etter en annen unge tror jeg er temmelig uviktig.

[Vrimle]

Det var ikke det jeg mente da. Jeg mener for den som er attpåklatt selv. Hvordan det oppleves. Hvordan det blir for eldre søsken osv..

[celodi]

Jeg er en attpåklatt=) Har 2 store brødre..

Gått fint med meg=) Ble ganske bortskjemt=)

[Gjest]

Det tror jeg kommer an på hvor stor aldersforskjell det er.

 

Sambo har en lillesøster som er 16 år yngre enn seg. Hun er nå 13 år gammel og har alltid vært flau over å ha en så gammel bror. Hvis vi kommer og hun har venner på besøk, får ikke sambo vise seg for vennene hennes fordi de fleste tror han er faren hennes.

 

Ikke har de fått noe spesielt nært forhold heller, da han flyttet ut da hun var 4 år gammel.

 

Så der er det ikke så positivt for verken hun eller han.

[La Perla]

Som pila sier, alle barn er jo fordeler, men nå mente du vel ikke om barnet i seg selv var en fordel eller ulempe, men om den aldersforskjellen er det?

 

Jeg har en attpåklatt, og jeg synes ihvertfall det var et veldig lurt "valg" (var bare litt treg med å bestemme meg for nr. 3). For da han ble født var de to eldste hhv 7 og 11 år. De var store og ikke bare selvhjulpne, men også til stor hjelp for MEG. Og ikke det spor sjalu.

I motsetning til med den første, og dels med nummer 2, kunne jeg nå løpe ut etter avisen, gå på do, ta meg en dusj osv osv uten å ha babyen med hele tiden.

 

Når han ble større var det alltid MINST 1 jente som gladelig lekte med ham (husk - det er ikke bare mine jenter, for de har drøssevis med venninner som også har vært helt gale etter ham).

 

Og nå når han er 4 og de store er 11 og 15, har vi barnevakt hvis vi ønsker det, og kan f.eks stikke ut en liten trimtur eller på kino om kvelden osv.

 

Og: det finnes vel få smågutter som har blitt mer KYSSET og KLEMT på enn denne attpåklatten (og andre attpåklatter sikkert også).

Han er ihvertfall ikke i tvil om at han er elsket, for å si det sånn.

[HTC]

Svaret blir egentlig det samme.

 

Alternativet for å være en attpåklatt er å ikke være i live.

 

Jeg ser det som positivt å være i live og ville valgt det fremfor å ikke være eksisterende.

 

Om barn generellt har det bedre med å være tettere, vil jeg tro ja i mange tilfeller, men man har ingen garanti for at man får godt forhold til sine søsken.

 

Det er 21 år mellom meg og ett av mine søsken. Det er 7 år mellom meg og mitt andre søsken. Jeg er glade for de og jeg tror de er glade for å ha kommet til verden. Vi har godt forhold. Hadde vi vært tettere ville vi kanskje hatt mer tilfelles når det gjelder livssituasjon man er i osv, men slettes ikke sikkert.

 

Få barn når det passer deg som foreldre :-)

[Dr Mcstuffins]

Jeg er også attpåklatt :-) Seks år mellom meg å nestemann.

husker jeg noen gang ønsket meg en søster eller bror som var nesten like gammel som meg. Men etterhvert som jeg har blitt eldre har jeg fått et bedre forhold til mine søsken. Ikke like lett når man er liten for da er man mest en irritasjon for storesøsken

[Gjest]

vi har en atpåklatt og syns det er fabelaktig! Både for eldre søsken som gjerne er barnevakt, og deltar aktivt i oppdragelse og opplæring til minstemann! OG ikke minst for han selv, som itillegg til foreldre som elsker lille gullklumpen sin har to brødre som gjør det samme! Kan ikke se at det skal være flaut eller ha noen minus på noen måte! For oss er det to store fordeler: vi har alltid barnevakt hvis vi trenger det ( går aldri ut eller reiser bort, men til en kino eller middag i ny og ned, samt små ærend) og han har stor fordel av at de er større enn han i form av at han lærer mye ting vi ikke kan lære han feks. Og vi STORKOSER oss med lille _"enebarn" gutten vår!:-)

Eneste "minus" for oss er at når de andre flytter og starter sine egne liv så har vi ennå han igjen, hehe

[Bunnies by night]

Jeg er attpåklatt, søsken som er 13 og 12 år eldre:) Har bare gode minner! - søsknene mine elsket meg og jeg har fått mye kjærlighet oppgjennom årene! Det tette søskenforholdet blir litt annerledes når det er så stor aldersforskjell - men det rettet seg opp da jeg kom i 20-årene - da forsto de at lillejenta var blitt voksen;) Husker jeg gledet meg som en gal til søsknene mine kom hjem på ferie fra studiene sine, det var helt toppers - pluss at jeg var utrolig stolt av dem *ler*

[Odine!]

Jeg er attpåklatt og ønsket meg alltid søsken som var nærmere meg i alder. Derfor ønsker jeg ingen attpåklatt selv, men hadde selvsagt beholdt "et arbeidsuhell". Ideelt sett ville jeg da ønsket enda ett barn, hvis kroppen tillot det.

 

[Attpåklatten :-)™]

Hadde storesøster som var nesten 9 år eldre enn meg og det har vært toppen for meg og min bror som er 2 år eldre enn meg. Hun lever dessverre ikke lenger, men de gode minnene om en trygg storesøster som også var et forbilde på mange måter er fortsatt levende:-)

 

Har selv fått en attpåklatt og det er FANTASTISK!!!

 

De store som er 13 og 18 år eldre digger henne og hun digger dem. Vi har stort sett alltid tilgang på barnevakt om vi skulle trenge det og hun er et barn som er full av lys og kjærlighet:-) Både til verden og seg selv!

 

Så jeg anbefaler en attpåklatt på det varmeste. Alltid noen som har tid og alltid et fang å sitte på:-) Må jo bli lykkebarn av det;-D

[Libido-]

Jeg er også attpåklatt. Søstra mi er 18 år eldre og bruttern er vel rundt 13 år eldre.

Vi har et utrolig godt forhold alle sammen =) Finner på mye sammen.

 

Det som er synd er at jeg har gamle foreldre. Eller pappa er jo død da. Så jeg skulle gjerne hatt de yngre =)

[Elletuppa]

For oss har det vært en berikelse, både vi foreldre syns det og de eldre søskene. Har aldri angret på den fantastiske, strålende og flinke lille jenta vårres.