kikkit Skrevet 2. desember 2008 #1 Skrevet 2. desember 2008 nå har barnefaren flytta fra meg, jeg er i uke 23 og veldig fortvila. han sier han skal ta vare på ungen og stille opp 100%. det er jeg jo glad for.. men hva gjør jeg nå? jeg har ikke jobb, har ikke noe inntekt til å betale husleia osv.. er det noe støtte man kan få når man går gravid og er alene? jeg vet man får mye støtte når ungen har kommet til verden, men kan man få noe støtte nå? evt hvor? så mange spøsrmål men få svar.. jeg har prøvd å snakke med legen min.. men hu hører ikke på meg.. hu bare gjør sitt på kontroller og gir f... i resten.. jeg fortalte sist jeg var på kontrol at barnefar hadde flytta.. ikke ett eneste trøstende ord, ikke noe råd om hvor jeg kan hendvende meg for å få hjelp.. burde vel muligens bytte lege vel... hilsen *lei seg*
to_tette? Skrevet 2. desember 2008 #2 Skrevet 2. desember 2008 du bør snakke med noen på NAV, i stedet for legen... de fleste fastleger er litt sånn uansett tror jeg, stressa, og skal bare skynde seg å få unna det de må gjøre. (papirarbeid, fortest mulig ut med pasienten) og er det noe som er litt utenfor deres område så er de ihvertfall ikke interesserte... har dårlig erfaring med fastlegen selv jeg jordmor er bedre å snakke med! håper det kommer noen svar til deg snart! det er et forum her på BIM som heter gravid&arbeidsledig, et som heter snart alenemor, sjekk ut dem, kanskje du finner noen svar der
Maf og lillemann Skrevet 2. desember 2008 #3 Skrevet 2. desember 2008 du har nok ikke rett på noe bare fordi du er gravid og alene. bare sosialhjelp i såfall... hvis det er en annen grunn til at du ikke kan jobbe enn graviditet, så må du jo snakke med NAV. men engangstønaden kan jo du få fra uke 26. det er jo 35 000. burde gå å klare seg på det frem til barnet kommer til verden. lykke til! sikkert ingen enkel situasjon...
Star83 Skrevet 2. desember 2008 #4 Skrevet 2. desember 2008 Hvorfor har han flyttet da?Ikke noe dere klarer å ordne opp i? Er ev sosialhjelp å få,men får ikke det når du får engangsstønaden da for det kan du bruke som livsopphold...
bebis*i*magen Skrevet 2. desember 2008 #5 Skrevet 2. desember 2008 Jobber i sosialtjenesten. Du har ikke krav på stønad fra Nav fordi du er alene og gravid. Men du kan søke på engangsstønad. Hos oss, er det vanlig praksis at halvparten av stønaden benyttes til livsopphold, mens halvparten kan brukes il å kjøpe rimelig/brukt utstyr til babyen. Vet flere kommuner fører den linjen, men er individuelt fra kommune til kommune. Du må nok oppsøke sosialtjenesten, dersom du ikke finner en jobb... og det er jo ofte ikke så lett å få en jobb når en er gravid... er vanlig vilkår når en mottar sosialhjelp at en gjør det en kan for å komme seg ut i arbeid, med mindre det er spesielle grunner til at en ikke kan det... (da f.eks i påvente av trygdeytelser) Lykke til!
kikkit Skrevet 3. desember 2008 Forfatter #6 Skrevet 3. desember 2008 han flytta fordi han ikke hadde følelser for meg mere.. han gir meg ikke noe ordentlig svar.. det er veldig vondt.. jeg tror kansje han har funnet seg ei ny ei og ikke tør å si det til meg. han har sagt han trenger tid til å tenke.. hvis jeg ikke får noe hjelp på sosialen eller noe snart så blir jeg jo kasta ut på gata.. ligger en mnd etter med husleie å.. foreldrene mine kan ikke hjelpe meg hver mnd.. dem har to andre unger pluss eget hus å ting å rutte med.. har ringt ned på nav trygd nå.. dem skulle sette opp en time til meg på fredag:) så da får jeg kansje litt mere svar på ting.. dette er første barnet mitt.. jeg vet ikke hva jeg går til, jeg vet ikke hva jeg har rett på og ikke.. å nå blir jeg jammen meg alene mor også.. livet er ikke enkelt. men.. jeg prøver å være posetiv.. tenke litt fremover.. alt ordner seg til slutt får man håpe:)
kikkit Skrevet 3. desember 2008 Forfatter #7 Skrevet 3. desember 2008 tusen takk for alle svar:) det er ikke noe spesiell grunn til at jeg ikke kan jobbe. jeg er utdanna barn og ungdoms arbeider, men ikke fått noe jobb innen faget mitt enda.. jeg har tatt på meg ekstra hjelp vakter både på bolig og sykehjem.. men nå er det jo sparing over allt.. å da blir vikarer satt til siden.. skulle gjerne ha jobba frem til fødselen jeg.. frisk å opplagt er jeg også. må si detta her er veldig tøft.. vet liksom ikke hva jeg skal gjøre,.. hvordan betale husleia, hvordan skaffe mat.. men kansje jeg får svar på fredag da.. når jeg skal i møte med nav trygd. da blir jeg sikkert sendt i møte med sosial kontoret.. det må jo være noe hjelp å få ett sted..
vinterkyss *gutt+jente+gutt* Skrevet 3. desember 2008 #8 Skrevet 3. desember 2008 Man kan vel uansett søke om bostøtte? Men det hjelper sosialen deg med!
kikkit Skrevet 3. desember 2008 Forfatter #9 Skrevet 3. desember 2008 var det jeg trodde også.. men så fikk jeg høre at man ikke har krav/rett på bostøtte hvis du ikke har noen under 18 år i hus eller over 65.. men når gutten min kommer til verdnen så kan jeg søke om bostøtte.. kommer uansett til å forhøre meg om det på sosialen nå..
Eleana Skrevet 3. desember 2008 #10 Skrevet 3. desember 2008 Når det gjelder sosialkontoret,så er de flinke til å vise hensyn,hvertfall nå som du er gravid og har havnet i den livssituasjonen du har.. Du Kan fint søke bostøtte ,for det er en mulighet at du får det..er jo noen regler innenfor det,men dette ber du om hjelp på sosialkontoret om. Jeg er også ganske grønn i forhold til alle rettigheter og slikt selv. Alene mor her og vettu. Menjeg har hvertfall opplevd at de tar godt imot meg på sosialkontoret,i o med at jeg trener støtte til det meste nå,siden jeg heller ikke har jobb og det er vanskelig for meg å jobbe. Er det noe du lurer på eller er fortvilet om så gjerne send meg en mld da vettu. Skjønner det er mye tanker og følelser fra før av m ikke et samlivsbrudd er kjipt nok. Mye skjer med kroppen og følelsene har man jo nesten utenpå kroppen føler jeg.Ska ikke mye til før man tar ting ekstra ille opp. Så det er folk her his du trenger noen å snakke med vettu Bor du i oslo forresten?Så du var 23uker på vei? er det selv jeg Du skal se at dette her ordner seg meg alt sammen ! du får den støtten du trenger bar du følger opp sosialkontoret og nav og det her går helt fint! Litt tøft med en gang når man ikke vet så mye om sine rettigheter o slikt itillegg til en vanskelig livssituasjon,men det går seg heeelt fint til. You're strong og kommer til å bli en fantastisk mamma er jeg sikker. på
kikkit Skrevet 4. desember 2008 Forfatter #11 Skrevet 4. desember 2008 tusen takk for ett hyggelig svar tilbake:) jeg er så glad for at jeg ikke er alene om ha det vanskelig og ikke skjønne noen ting:P det er jo så utrolig mye papirer å tull som man må skrive under på og lese igjennom at man blir jo helt fortvila.. fikk også høre i går at jeg og barnefar må i møte med no folk for å få klarhet i ting.. samlivsrådgiver eller noe.. jeg mener at det bare er tull men.. jeg gjør hva som helst for barnet mitt. så da får jeg vel møte opp da:) han må vel også skrive en erklering på at det er slutt. jeg hører så mye fra venner og familie.. så vet ikke om hva som er sant eller ikke.. men i morgen blir jeg kansje litt klokere:) siden jeg skal på nav trygd. så man kan søke om bostøtte altså?? fikk høre (igjen) at man ikke har noe spesielle rettigheter selvom man går gravid.. jeg hører mye rart:P skal høre mye før øra detter ta:P hehe.. jeg er 23 uker på vei ja:) tiden går jo fort.. men samtidig litt sakte:) værtfall nå som jeg ble alene.. blir du også alene mor med barnet du venter?? det er ikke mye morro.. men jeg har begynt å akseptere det litt mere nå, nå som jeg har fått han litt på avstand.. men det er jo kvelda som er værst.. da kommer tankene.. pluss at dissa helvettes hormona er der jo stadig vekk da:P jeg merker at jeg har blitt VELDIG følsom.. folk må tenke før dem snakker tilo meg.. eller så missforstår jeg med en gang.. hehe.. men det er vel noe som bare fører med:) jeg bor ikke i oslo nei.. men nesten.. bor på hadeland.. i oppland.. det ligger midt i mellom oslo og gjøvik. en time fra meg til oslo og en time fra meg til gjøvik. så det er ikke så langt unna:) du bor i oslo eller?
lab79 Skrevet 4. desember 2008 #12 Skrevet 4. desember 2008 Det eneste du har krav på nå mens du er gravid er sosialstønad og engangsstønaden. Som noen skrev over så bllir deler av engangstønaden regnet om til livsopphold, så derfor er det lurt å vente med å søke på det. Bostøtte har man kun rett på dersom man har barn under 18 år, eller noen over 65 i husholdningen sin. Unntaket er dersom den du leier hos har boliglånet sitt i husbanken (offentlig lån). Sosialkontoret er behjelpelige med å dekke husleie, strøm og en fast sum til livsopphold som skal dekke resten du trenger. Ikke mye, men nok med et stramt budsjett. Etter fødselen blir det lettere for da kan du søke bostøtte, får overgangsstønad(os), dobbel barnetrygd, bidrag fra far og om du har rett på full OS så får du også ekstra småbarnstilleg. Får å få disse stønadene så må du være aleneforsørger for barnet, dvs at far ikke kan ha over 40% samvær med barnet. (neppe aktuelt uansett når barnet er lite). Lykke til!!
*Trollmor* fikk en gutt <3 Skrevet 4. desember 2008 #13 Skrevet 4. desember 2008 vet ikke om jeg hadde giddet å oppgi barnefaren en gang nårhan er en sånn dust å sdtikker fra sin gravide kjæreste på den måten. Sorry meg altså tenk å gi opp sitt eget barn sånn. Og ikke minst hun som skal slite seg i gjennom svangerskapet med hans barn. Jeg hadde ikke gjort det uansett. jeg hadde sagt at narnefar var ukjent. så får du støtte fra staten som er mye bedre en det du eventuelt ville fått fra barnefaren. Håper ikke noen tar det ille opp,,..
kikkit Skrevet 4. desember 2008 Forfatter #14 Skrevet 4. desember 2008 takk for fine svar:) jeg ser kansje litt lysere på ting nå kansje det er hjelp å få hvis jeg får hjelp fra sosialen så blir jeg kjempe glad.. jeg skal forhøre meg mer i morgen på nav trygd møtet. til *trollmor* første dagen etter at han hadde flytta ut så var jeg så såra og sint, jeg bestemte meg for der å da at han ikke skulle få ha en dritt med barnet sitt å gjøre.. jeg sa til han at jeg aldri ville se han igjen og at han kan komme seg ut av livet mitt og guttungen sitt for alltid.. men når det hadde gått noen dager å jeg hadde fått roa meg ned, så klarnet det mere oppi huet mitt.. jeg kan jo ikke være så egoistisk å nekte han i å se sønnen sin som blir født i mars/april. det han gjorde mot meg er forkastelig og sinnsykt dårlig gjort, og jeg kommer vel aldri til å tilgi han for at han stakk fra meg nå som jeg går gravid med hans barn.. men detta er ikke barnet sin skyld.. og jeg mener det at alle barn burde ha en far hvis muligheten til det er der..og han har jo sagt at han skal ta vare på ungen og stille opp 100%.. at han ikke elsker meg mere og ikke vil ha meg er jo ikke noe man får gjort så mye med i grunn.. men jeg skjønner hva du mener:) var sånn jeg tenkte å med en gang..
*Trollmor* fikk en gutt <3 Skrevet 4. desember 2008 #15 Skrevet 4. desember 2008 Han kan jo ha kontakt med barnet fordi om du ikke oppgir han som barnefar. Det har en veninne av meg gjort. Hun har ukjent barnefar, men faren er med ungen av og til fordi. Du kan jo bare oppgi han som barnefar senere hvis han viser seg og være flink som pappa. Men selvfølgelig velger du det selv hva du gjør. Det er jo du som kjenner situasjonen. ikke jeg Men lykke til uansett.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå