Overtidskontroll i dag..

[Mia og gullgutten!]

Da skal jeg på overtidskontroll i dag.. Både gruer og gleder meg.. Håper så inderlig at jeg kan settes igang for jeg er så sliten i hodet av ventingen... Men gruer meg så inderlig til fødselen.. Så nå har jeg mest lyst til å krype vekk fra virkeligheten og komme fram igjen når alt er over..

 

Gleder meg masse til å møte gullet vårt!!!

 

Noen som er våken som har vært på overtidskontroll, og vet hva som skjer??

[November nurk, i Desember]

Dette lurer jeg på også. Skal på fredag. Om ikke det skjer noe innen da.

[November nurk, i Desember]

Dette lurer jeg også på!

Skal ikke før på fredag. Håper det skjer noe før da.

[*Novembermor*Sebastian<3]

Hei!

Skjønner deg veldig godt! Akkurat sånn føler jeg det også.

Jeg blir satt igang til Torsdag,og vite når fødselen skal skje er veldig skummelt:p hehe.

Har sliti masse med fødselsangst i tillegg,men prøver å fokusere på at snart får jeg møte den lille gutten!

Var på overtids kontroll i går,og da sjekket jordmor åpning og modenhet,også strippet hun meg i håp om at noe skal skje av seg selv.

Men kjente ingenting etterpå jeg! Så fikk jeg en ul av babyen for størrelse og fostervann,så måtte jeg ta en sparketest! (CTG) Gikk veldig bra alt sammen!

 

Lykke lykke til! Dette går bra:)

[Mia og gullgutten!]

Ser ikke svarene som er kommet.. Må være noe tull en plass. Men en liten oppdatering fra meg nå.

Kom på sykehuset og begynte med sparketest, blodtrykk osv. som vanlig så fikk vi prate litt med JM og fikk ut litt frustrasjon ang det at jeg gruer meg så innmari..

Så bar det inn til legen, og der fikk vi nesten med en gang tilbud om å bli satt igang imorgen. Og det letta så innmari. Slapp å krangle og legge fram hvor vanskelig jeg synes det er å gå her å vente. Legen var kjempe flink og forklarte masse om alt som kan skje og hva som skjer i morgen.

Så nå er skuldrene litt lavere enn de var i morrest, selv om jeg gruer meg, men jeg vet at det snart er over!!

 

Så kryss fingrer og tær for meg i morgen

[barbara]

Heisann!

 

Bare innom og titter, mens samboeren ligger med veslejenta vår på brystet:-)

 

Jeg ble satt igang forrige mandag, og sitter igjen med en veldig fin fødselsopplevelse. Følte at både barnet og jeg var trygge og ble godt ivaretatt hele veien, fødselen var veldig kontrollert. Hadde drypp med jevn økning, og kontinuerlig riovervåkning og fosterlydovervåkning som gikk ut på vaktrommet, slik at vi visste at noen fulgte med også når jordmor ikke var tilstede på fødestua.

 

Vi endte med akuttkeisersnitt pga mistanke om mistrivsel hos barnet av flere årsaker - feber, misfarget fostervann og for jevn hjertelyd - og sistnevnte, feks, vet jeg ikke om ville blitt oppdaget ved en vanlig fødsel. Så i ettertid er jeg faktisk glad for at jeg gikk max over tida og ble satt igang så fødselen ble så kontrollert som den ble. Keisersnittet opplevde vi også som veldig trygt og fint, faktisk, det kom "tidlig nok" - dvs sent nok til at det var grunn til mistanke om noe kunne gå galt med oksygentilførselen til barnet etterhvert, men ikke så sent at det allerede var for lite oksygen. Det visste vi fordi de tok blodprøve av barnet.

 

Det jeg syntes var kjipest med å bli satt igang var å være så tilkoplet som man jo er, til drypp, riovervåkning og fosterlydovervåkning, så jeg kunne ikke bruke dusj og badekar osv som smertelindring, slik jeg hadde tenkt. Kunne heller ikke variere stilling i så veldig stor grad. Kjørte til gjengjeld på med de tingene jeg i utgangspunktet var skeptisk til fordi de gjør en koplet til senga - lystgass og epidural, og særlig sistnevnte fungerte som bare det! Fantastisk oppfinnelse:-)

 

Jeg tror mitt beste råd er å innstille seg på at det eneste man kan forvente, er å få ut ungen frisk, og at jordmor og leger er kompetente til å bestemme hvordan man gjør det. Tror det er lurere å mentalt innstille seg på at man tar ting som de kommer, heller enn å legge prestisje i hvordan man føder - vaginalt vs keisersnitt - og hvor mye og hva slags smertelindring man får.

 

Masse lykke til i morgen!

 

:-)