Noen tanker fra meg.....

[Anonym bruker]

Jeg er i et ganske ferskt forhold. 12 mnd i går. Vi flyttet sammen ganske fort, siden jeg ble gravid da vi var ekstremt dumme i fylla en gang. Samboeren min er en snill gutt, men allikavel så ufattelig uomtenksom og det fører til at han oppfører seg litt egoistisk.

Jeg har lite med følelser for denne mannen. Jeg er ikke fysisk tiltrukket av han overhodet. Før var han alltid velstelt og ble 'pen' pga. det. Nå dasser han rundt i joggebukse og vekten har vel gått opp ca 10 kg. Problemet er at alt har lagt seg på magen, så han har skikkelig ølvom. Hadde han vært dame,så hadde folk trodd han var 7 mnd på vei.

 

Han tjener mye og bruker veldig mye penger på anlegg og ting som han liker. Han er svært lite økonomisk. Han er heller ikke særlig intelligent. Han har en jobb han ikke trengte utdannelse til.

 

Du lurer vel på hvorfor jeg ble sammen med han... Jeg ble sammen med han fordi jeg trodde han var utrolig snill, jeg trodde han var følsom og jeg trodde han var noe å satse på. Tiden viser noe annet.....

 

Jeg fikk hele tiden høre fra felles venner at han var såååå snill... Tiden har lært meg at man kan være snill mot venner, men ikke kjæreste.

 

Jeg kommer ingen vei med dette, men jeg er rådvill. Jeg er gravid med en mann jeg ikke vil ha. Jeg vil ut, men er for redd. Jeg vet, det er kun å takke seg selv.

[Anonym bruker]

Jeg synes du skal ta mot til deg og flytte fra den ufølsomme tufsen før fødselen, ellers ender du opp med delt ansvar - og da trenger du hans signatur for små filleting som å åpne bankkonto til barnet.

 

Man gjør feil, og dersom du er sikker på at denne mannen er en feil - og at det ikke bare er dagsformen din som gjør at du vil ut - bør du pakke sammen og stikke. Det er adskillig enklere å gjøre dette FØR du føder enn etter.