♥Mie Celine♥Håkon♥ Skrevet 1. desember 2008 #1 Skrevet 1. desember 2008 i hele natt som var satt jeg oppe med en grinende treåring, med forstoppelse. en tur på legevakta og klyster var deler av det denne natten inneholdt. kl 05.00 sovnet han av rein utmattelse, og sov til kl 10.00 jeg derimot, prøvde å sove iløpet av de 5 timene, med sikkert en dotur i timen, AKTIV baby som traff ALLE vonde steder den kom til, verkende rygg og utslitt..... ja der har vi bakgrunnen for dagen idag... han var blid og glad når han sto opp kl 10.00 , og var til og fra survete og gnålete og masete helt til han sovnet i bilen kl 17.00 vekket han etter en time, d jeg MÅ få sove inatt. fra 19.00 ca, og helt til for en halvtime siden, så har han grina. ikke hatt vondt, men vært sliten, og SUR, vanskelig og trassig og alt på engang... jeg VET han har hatt en tøff natt og er sliten, (så hvorfor kan han ikke bare sovne tenker jeg da) men det bikker tilslutt over for meg. jeg er like sliten, om ikke enda mer, og fikk rett og slett nok av den surmulingen og grininga hans. så jeg brølte "nå ser du te helvete og holder kjeft!!!!" jeg ble paff over meg selv, for jeg gjør ALDRI sånt! men det bare rablet.. de øynene som så på meg da, var øyne som var LIVREDD meg!!!!!!! så hylgrina han og var rett og slett vettaskremt og fortvila... å herregud!! åssen kunne jeg gjøre det!!!!! det ble bare for mye for meg tilslutt.... vi ble venner igjen, og han sovnet i fanget mitt.. så nå strigriner jeg og ser på det forsvarsløse lille kreket mitt som er totalavhengig av meg, som ble redd meg!!!! jeg mente ikke gjøre han vondt å herregud!!
Gjest Skrevet 1. desember 2008 #2 Skrevet 1. desember 2008 hei Litt trøst til deg sender jeg over,vet akkurat hvordan du har det. det har skjedd med meg og en gang,hadde lyst å dø etterpå! Du er bare ett menneske du også vet du,og toppen kan bli nådd for deg også,vertfall nå når du er gravid og kroppen din er sliten. Ingen som dømmer deg,vertfall ikke jeg Lillegutten din kommer til å glemme det tror jeg nok,det gjorde lille emma når jeg sa unnskyld hvertfall Klem
marte81#har født# Skrevet 1. desember 2008 #3 Skrevet 1. desember 2008 off... jeg skjønner hvordan du har det. har også hatt utbrudd til min sønn på fire. ikke så kraftig som ditt, men jeg har hatt veldig lyst. man blir fortere sliten når man går gravid, og hormonene herjer i kroppen. da er det ikke like lett og holde tilbake. sønnen min er veldig på å dryge ut tiden om kvelden når han skal legge seg. kan bruke opp til tre timer før han sovner. å da er lunta mi veeeeldig kort. men jeg har satt meg ned med han dagen etter og fortalt han at det ikke var meningen men jeg er bare så sliten noen kvelder, og at det er litt ekstra når det er en baby inni magen. håper du får sove i natt nå da... og lykke til
Bilba og gutta :) Skrevet 1. desember 2008 #4 Skrevet 1. desember 2008 Kjære deg, synes ikke du skal være altfor streng mot deg selv. Vi er bare mennesker, og når vi er slitne gjør vi dumme ting. Det du gjorde var feil, og det innser du heldigvis selv. Men det er ikke utilgivelig for det. Jeg har gjort det samme selv en gang og det er IKKE noen god følelse etterpå.... men for å være helt ærlig så tror jeg de fleste av oss har eksplodert sånn en gang eller to. Det finnes folk som mishandler barna på det groveste....dette blir en bagatell i forhold... så lenge det er en engangshendelse. Synes du virker som en god mor, som angrer og er såpass lei deg....det viser at dette ikke er noe du gjør ofte. Synes du og gutten din skal gjøre noe ekstra hyggelig i morgen og at du skal prøve å glemme dette. Vi gjør alle dumme ting en gang i blant... klem fra meg.
Gjest Skrevet 1. desember 2008 #5 Skrevet 1. desember 2008 ÅÅÅ kjære deg Mokikk! Jeg blir så lei meg... på dine vegne.. vet hvor vondt det er å miste beherskelsen! Jeg gjorde det for en stund tilbake selv, og det var ikke min unge engang... Det at du angrer å blir så lei deg er jo et godt tegn da. Og alle kan bli utslitt og miste hodet litt. Det er jo helt naturlig, fordet om det ikke er "riktig". Dette vil gå over, og guttungen vil glemme alt. Jeg har veldig kort lunte til vanlig jeg da, så jeg må jobbe masse med temperamentet mitt. Pusteøvelser, og telle til ti, titusen.. hehe God klem til deg!!
moder3 Skrevet 1. desember 2008 #6 Skrevet 1. desember 2008 Det har skjedd mange ganger her.. Sitter nok ofte med litt dårlig samvittighet på kvelden, men av og til er det bare ingenting som hjelper samme hva (VELDIG trassete 4åring...)..og da er det lett å tippe over til "galskapen"..
Yvonn Skrevet 2. desember 2008 #7 Skrevet 2. desember 2008 Hei Dette er sånn som kan skje. Har selv en en 4åring og en 9åring i huset som virkelig kan teste meg noen ganger. Vi gravide er jo proppfulle av hormoner og klarer ikke alltid å styre følelsene våres. ta det med ro du , dette har han glemt i dag alikevel. Unger er fine sånn, de glemmer..... du får også tenke på at du bare var verbal og ikke fysisk......
Fullt hus :) Skrevet 2. desember 2008 #8 Skrevet 2. desember 2008 Kjenner følelsen... Her har jeg ei i trass som ikke skal sove om kveldene.. Hun griner til hun sovner (hun har IKKE vondt noen vei) er bare sutring og slik.. Så igår sovnet hun på gulvet i døråpninga til soverommet.. De dagene jeg har "kjeftet" på henne, setter jeg meg på sengekanten når hun har sovnet og forteller henne hvor mye hun betyr for meg og at jeg elsker henne.. Koser litt med henne. Kan sitte der med tårene mine lenge. Men når hun våkner er alt glemt fra hennes side. Barna våre hater oss ikke selv om vi blir sinna innimellom. De elsker oss samme hva. Det er jo en trøst
♥Mie Celine♥Håkon♥ Skrevet 3. desember 2008 Forfatter #9 Skrevet 3. desember 2008 så søte dere er alle sammen!! var bedre dagen etter når det kom litt på avstand, og guttungen var like blid så godt var det!!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå