Kjære menn

[Anonym bruker]

Håper dere kan hjelpe en fortvilet kvinne med noen spm. Dere vet jo hvordan en del menn tenker...

Hovedtrekkene: Møtte en mann på sensommeren. Via match... Han er 55 år, vært gift 2 ganger, har 4 voksne barn. Fortalte meg på første date at jeg var nr 40 (!) han datet i forb med match, at det var en dame ønsket at han skulle befrukte ham, han vurderte det... Jeg har kun 2 korte forhold bak meg. Ganske underernært på kjærlighet, varme og sex. Vi fant tonen. Jeg fortalte tidlig at jeg ønsket barn.Har ingen, og det begynner å haste. - Han foreslo å hjelpe meg å bli gravid - og så fikk vi se hvordan det gikk med oss. Det har vært et turbulent forhold. Vi har hatt det fint sammen også. Men jeg har også vært mye utrygg på ham. Det han fortalte 1. date, at han sitter til stadighet på match etc. Jeg har avsluttet flere ganger, fordi han ikke har holdt det han har lovet, jeg har ikke fått tak i ham, blitt såret og sint. Har temperament nå jeg blir veldig såret. Skjønner at dettte ikke har vært lett for ham. Seksuelt har det ikke fungert for meg. Jeg har ikke problemer med å få orgasme, men han har har litt problemer. Ikke den kraften som før, regner jeg med. Han har tømt seg, og aldri spurt hvordan det er for meg... Men nærheten har vært kjempebra for meg! Noe som har vært veldig vanskelig for meg, er at han kaller det vi har at vi prøver å bli kjent. Altså: ikke et forhold ennå. For meg har det vært et forhold.

Jeg ble gravid ved første forsøk, men spontanaborterte, dessverre. De 3 neste g vi prøvde, ble jeg ikke gravid.

Nå har alt gått rett vest. Jeg avsluttet igjen. Han ble fornærmet. Sa han kunne befrukte meg som en god venn. Men jeg ønsker en mann, så barn. Drømmer ikke om å være alenemor. Og det har jeg gjort klart.

Blir så lei av å aldri vite. Forstår at han trenger mer tid enn meg. Dårlige forhold bak seg. Jeg vil gjerne ha et fint forhold nå. Har sagt at jeg vil være i et ordentlig forhold med mannen jeg skal lage barn med.

Han fortsetter med fins sms etc. (selv om vi nå skulle være venner). Jeg forstår ikke hva som skjer. Og sprakk i tlf i går. Jeg fortalte at det hadde fungert kjempedårlig seksuelt for meg. Vi kranglet via sms. Og det endte med at jeg sendte en mail hvor jeg avslutningsvis sier noe ufordelaktig om penisen hans. Fordi han har såret meg så inderlig, så ville jeg såre ham tilbake. Men alt jeg sa, var sant. Men forstår jo at man ikke skal si slike ting. Jeg har sendt sms og prøvd å rette på det i dag. Han henger ut meg som årsaken. Greit at han sparker tilbake.

Er toget kjørt? Jeg har ant fornærmet han voldsomt. Er det uopprettelig? Vet ikke om dette er mannen i mitt liv. Men var villig til å prøve. Hvordan tenker menn? Jeg er takknemlig for svar! :-)

[Pappa30]

Skal være forsiktig med å dømme noen, men jeg skjønner ikke hvorfor du skal ta vare på denne mannen. Det høres ut som han tenker mest på seg selv og ikke er interessert i et seriøst forhold. Siden du så veldig gjerne ønsker deg en mann og barn, tror jeg at du fort kan komme til å bli utnyttet av ham. Det er noe som heter at kjærlighet gjør blind, og jeg frykter at du finner deg i alt for mye bare for å få den nærheten og varmen som du savner.

 

Hvis du ikke er helt sikker på om dette er mannen i ditt liv, så er det nok ikke det!!

[Anonym bruker]

Tusen takk for at du tok deg tid til å svare meg! Det er mulig at du har rett. Men vanskelig for jeg har jo blitt glad i ham... Men lurer på noe; det at jeg sa noe uheldig om penisen hans i sinne (vet at det var dårlig gjort av meg! Jeg var så lei meg og såret); kan det noensinne bli bra /bedre igjen da? Kan en mann tilgi noe slikt?

[Pappa30]

Jeg skjønner at det er vanskelig når du er blitt glad i ham, men tror likevel det er vanskelig når følelsene ikke ser ut til å være helt gjensidige på en måte. Og hva er det du egentlig du er mest glad og forelsket i - mannen eller følelsen av å ha noen å være glad i? Jeg er bare så redd for at mange jenter roter seg borti mannfolk som de egentlig kunne vært foruten, men så finner de seg likevel i altmulig fordi de tross alt har noen følelser for ham.

 

Nå vet jeg ikke hva du har sagt om penisen hans, men klart det kan såre en del. Spesielt hvis du traff et ømt punkt liksom. Men hvis han virkelig er glad i deg, bør han vel kunne tilgi deg?!? Tror ærlig talt at akkurat dette bør kunne gå bra hvis det ikke er altfor alvorlig. Hva har du egentlig sagt om jeg tør spørre??

[Anonym bruker]

Takk for at du er snill og svarer meg! Jeg var som sagt så inderlig såret - og ville såre ham tilbake. Så på slutten av mailen sa jeg at jeg synes han var egoistisk. At han hadde liten og slapp penis - og var dårlig i senga.

Jeg vet det var fryktelig av meg å si! Sånt skal man aldri si.

Nå er det sant det jeg sa (hvertfall etter min vurderlig). Og jeg har nok truffet et ømt punkt. Han har litt problemer - og oftest har han kastet seg over meg om natten når det er litt mer kraft der nede.

Det finnes hjelpemidler, vel, Han kunne prøvd å gjøre det godt for meg, uansett. Og sex betyr jo ikke alt. Hvis han hadde greid å bry seg litt mer om andre, så hadde det hjulpet betraktelig. Hvertfall vist det mer.

Kanskje det aldri kan bli bra igjen etter dette.....

[Pappa30]

Alt kan bli bra igjen hvis dere begge virkelig vil. Når det gjelder bemerkningene dine om penisen hans, så er det kanskje litt dumt å si noe om en slapp sak hvis han virkelig sliter! Impotens er liksom noe av det verste jeg ser for meg, så da tror jeg ikke at jeg ville tatt det så bra hvis jeg slet med det og dama attpåtil slengte noen bitre kommentarer om det. Men desto viktigere er det jo at han selv viser at han har andre gode egenskaper som kan gjøre han attraktiv å beholde!

[Anonym bruker]

Hei igjen, nå har jeg sendt han en mail. Spurt om han kan tilgi meg, prøvd å forklare og sagt jeg liker ham godt. Vet ikke om det blir bra. Men nå har jeg hvertfall rukket ut en hånd. Jeg er vel redd for at han er såpass fornærmet, sint at det ikke kan bli oss nå. Jeg er forberedt på det! Men hvis det skjer, så er det vel en mening med det. Jeg får ta det som det kommer!

 

Julie (HI)

[Anonym bruker]

Det gikk som ventet dårlig. Leste "svaret" hans nå. En kort sms hvor han takket for unnskyldningen, men at han nok ville hjelpe den andre damen. (med å bli gravid regner jeg med, for det ville hun visst så gjerne, han ville vist ikke ha noe forhold til henne)

Så det var uopprettelig det jeg hadde sagt. Men jeg ville jo heller ikke bare ha ham som sæd-donor. Var oppriktig interessert i ham, selv om jeg også var usikker...

Dette var trist. Får prøve å tenke at det var en mening med det. Kjempelei meg nå.

Julie

[Anonym bruker]

Julie,

du skriver ikke noe sted hvor gammel du er, og hvor mye det evt. haster med tanke på barn. Men uansett om du er 42 og virkelig føler klokken tikke - finn deg for guds skyld en bedre mann enn han fjotten der da!! Ut fra det du skriver så kan jeg ikke klare å lese ut av det at han noen gang har vært ordentlig interessert i deg.

 

Jeg vet hvor vanskelig det er å finne en bra mann, har mange single venninner som gjerne skulle funnet seg en. Men selv om det er vanskelig så trenger du ikke senke kravene så mye vel? Hvis du er såpass klar for å få barn at du vil prøve på det selv om det ikke funker med mannen - hva med å reise til Danmark og bli inseminert?

 

Vel, har ikke så mye mer å si, men ønsker deg lykke til - glem nå denne fjotten av en fyr og finn deg en som er interessert i et forhold, ikke bare en blant 40 andre knullekompiser...

[Pappa30]

Skjønner at du er lei deg nå, men helt ærlig tror jeg du skal være glad for at det gikk som det gikk. Dette mannfolket høres ikke helt bra ut...

[Anonym bruker]

Du har kanskje rett i det. Og jeg har aldri vært helt sikker på om det er han jeg vil ha. Men har vært kjempelei meg. Det er vondt. Samtidig vet jeg at det finnes sikkert en som passer mye bedre. Håper jeg finner ham! :-)

[Anonym bruker]

Takk for svar! Jeg har vurdert Danmark, men ønsker meg jo en mann også: Først mann, så barn. Men jeg vet jeg må skynde meg litt. Hvor finner jeg en bra mann... :-) Julie