Helsestasjonens kompetanse (samme som småtroll 0-1)

[Dubros]

Jeg ønsker å høre deres inntrykk av helsestasjonens kompetanse og den hjelp dere har fått der.

 

Mitt inntrykk er....Har man et friskt barn uten de store vanskeligheter er de en fin samtalepartner for de små utfordringer man møter på. Min påstand er at de er gode på det generelt normale. I mitt tilfelle så ble de bekymringer og spørsmål vi hadde, besvart med "det er helt normalt". Vel..vi opplevde at dette ikke var helt normalt og heldigvis slo vi oss ikke til ro med det helsestasjonen sa. Ja, de symptomer vi nevnte kunne selvfølgelig være normale,men alt satt i sammenheng, følte vi at sånn skal det ikke være. Jeg lette og lette på internett og fant tilslutt ut hva som plagde gutten min. Jeg tok selv kontakt med behandler, og nå er gutten min endelig frisk. Jeg orker ikke tenke på hvordan hverdagen hadde vært, dersom jeg ikke hadde stått på og funnet ut dette selv.

 

Hørte også om hun som nå ble kåret til årets mamma som henvendte seg til helsestasjon og lege med de bekymringer de hadde, men ble beroliget med at det var "helt normalt". De gav seg heller ikke, og fant til slutt ut at gutten led av et alvorlig syndrom som han kommer til å dø av.

 

Ja, det er mange bekymrede foreldre som henvender seg til helsestasjonen, og ja hos de fleste så er kanskje ikke noe galt. For meg kan det virke som at helsestasjonen er mer opptatt av å berolige enn å faktisk gå inn i den prosessen det er å finne ut om noe er galt.

 

Ønsker å høre mange meninger og erfaringer omkring dette. Jeg har bare et barn og en personlig erfaring. Så jeg bygger ikke mine påstander på noe særlig stort materiale...er vel derfor jeg ønsker å høre andres meninger og erfaringer. Har forøvrig ikke noe personlig i mot noen av de jeg har vært i kontakt med på helsestasjonen, men litt oppgitt som mor blir man når man må finne ut av ting på egen hånd.

[Gjest]

Helsestasjonen er grei for å følge opp ting som vekt og lignende, men i vår familie er erfaringen helt klart at man bør dra til fastlegen dersom ting avviker fra normalen og man er bekymret (og ja, alvorlig sykdom ble oppdaget av legen mens hs mente det bare var å se an litt til).

[-mammsen-fikk tulle 060606]

Eg har litt samma oppfatning av helsestasjonen. Eg har to barn, ein gutt på snart 5år og ei jente på 2,5år. Når eg fikk gutten min så var alt i orden, ingen problemer, ikkje før 6ukers kontrollen på helsestasjonen. Det var ikkje helsesøstra som var problemet men ho som liksom skal vera barnelege der....... Gutten min la på seg 650g på ca 14 dagar, rett etter at me kom heim fra sjukehuset. Så ca 4uker etter det så hadde han lagt på seg ca 500g. Det var tydelig ikkje nok for denna så kalla barnelegen. Han har ein liten navellbrokk som har vert der heile tida. Og pga den så måtte han skrike masse for ungar som hadde slik brokk skreik masse. Nei seier eg det gjer han ikkje, skriker fint lite. Kor ofte ammar du? Når han er sulten svara eg, hadde ikkje tellt antall gonger i døgnet!! Så lurar ho på om eg har nok mjølk, spruten sto jo når han slapp den så det var ikkje noko problem.

 

Det gjorde da til at eg kjøpte mme og ga han det litt om kvelden. Så når han da var 3-4mnd så ville han nesten ikkje ha pupp meire. Vekta hans gjekk opp og ned mens han voks heilt fint. Og alle sa jo at når dei får mme så må du ha malt i mjølka slik at dei ikkje blir harde i magen, gutten min var ikkje hard i magen, bæsja ofte også.

 

Så når han er litt over 1år så fikk han sin første farang med litt diare. Eg syns den diareen var litt rar så eg kjøpte laktoseredusert mjølk til han slik at det ikkje var så hardt på magen sida den holdt på litt vel lenge syns eg. Etter knappe 24t hadde han fast avføring for første gong i livet. Eg prøva vanlig mjølk att og den diare aktige avføringa kom. OK da er han som meg og mi side av familien, burde nok ikkje få i seg så mykje laktose. Dagmamman eg bruka til han sa at ho hadde fått ein ny unge når eg endra mjølka hans. Det var bare eit problem til og det var at han nekta å eta mat fra han var ganske så liten. Når han var rundt 1år så hadde eg to måltider som eg viste at han åt og det var graut til frokost og kvelds, resten av dagen gjekk så som så. Eg sa det til helsesøster og spurte kva eg skulle el kunne gjera med det? Svaret var "tilby mat"!!!!!!! Eg blei nesten litt sjokkert eg, som om eg ikkje tilbydde ungen min mat!!!!!!!!

 

Når han slutta med bleie så oppdaga me at han prompa ofte og da kom det ut kvitt skum og blankt vann. Me reiste da til fastlegen min og fikk henvisning til sjukehuset, ho meinte at han vog alt for lite, men han var lang nok. Kom inn på sjukehuset uka etter fordi eg masa meg til det, hadde da ein 3åring som ikkje ville eta mat i det heile tatt for da måtte han jo bare på do!!!

 

Endte opp med ein laktose belastning som var positiv etter 1,5timar.....var satt av 3 timar til testen.

 

Eg burde jo selfølgelig ha gjort noko med detta før, men han voks og var fornøgd. Og helsesøstra var jo ikkje bekymra for han. Faktisk så sa ho til meg når eg var innom ho før me kjørte på sjukehuset for å hente vekt/lengde skjemaet, "skal bli godt for deg detta, så slepper du å vera så bekymra!" Trur faktisk ho trudde at dei ikkje kom til å finna noko eg......hehe.

 

Det er jo ikkje alvorlig i den forstand men han har nå eit lite utvalg av mat som han eter, han vil nesten aldri smake på noko nytt. Og det er enda vanskelig å få i han mat, går ofte på do enda men ikkje i den graden som før. Han er tynn men lang og trenger fleire kilo på kroppen uten tvil.

 

Helsesøster burde ha reagert på vekta hans som det ikkje går ann å dra ein rett setrek i gjennom, er reine alpefjella jo!!

 

Så ja dei er ikkje så flinke som dei burde vera meiner nå eg da.

 

Med nr 2 så har det ikkje vert samma problemet, ho eter og er kjempe fornøgd med mat. Har ikkje hatt det samma problemet med avføring heller.