Hjelp meg damer=(

[Anonym bruker]

For noen dager siden så skrev jeg et innlegg her om ørene til min datter.

De står ganske mye utover. Jeg er ikke sammen med barnefaren, han er ikke en lett person å ha med å gjøre.

For å gjøre en lang historie kort...

Hun plages med ørene sine, redd for at andre skal se de etc.

Snakket med fastlegen å han sier hun kan få en ørekoreksjon, men faren hennes må være enig i dette.

Å nå må jeg nesten bare ringe han å snakke med han om dette,

Livredd for å ordlegge meg feil, livredd for at han skal tro det er noe jeg finner på etc. Livredd for at han skal bli sint, redd for at han skal si nei...

 

 

 

[Anonym bruker]

Hun er 7år, hvis noen lurer.

 

HI

[Anonym bruker]

Hvis han er typen som tror at du finner påskudd for å komme i kontakt med ham, og dermed blir sint når du ringer, hva med å sende ham en e-post i stedet? Hvor du holder deg så saklig som mulig, legger frem at du har vært hos legen, hva han anbefaler/sier, og at regler tilsier at begge foreldre må enes om dette. At du ber om en fullmakt/erklæring som tilsier at han er enig i at korreksjonen kan gjennomføres.

 

Da vil det ikke virke som om du tvinger ham til noen kontakt.

[Anonym bruker]

Så dette innlegget forrige dagen, men rakk ikke svaret.

 

For å si det rett ut, så traff det innlegget meg midt i magen!! Jeg hadde også veldig utstående ører som barn. Husker ikke når jeg egentlig ble oppmerksom på dem selv, for mamma hadde alltid en frisyre på meg som dekket ørene. Hadde aldri fletter eller hestehale som de andre jentene, men håret ned foran ørene. Jeg tilbrakte mange TIMER med å stå fortvilet foran speilet og studere dem.. holde dem litt tilbake for å se hvordan det ville vært hvis de ikke stod sånn ut, drømme om hvor bra livet ville vært hvis de var "normale"... huff.... Ble ikke så mye mobbet for det da heldigvis, men det skyldtes jo kun frisyren, og jeg var LIVREDD for at noen skulle oppdage det, så jeg passet alltid nøye på at håret skjulte dem. Da jeg var rundt 14, var jeg hos en frisør lærling som skulle øve seg på å sette opp hår. Venninnen min hadde vært der og jeg hadde aldri hatt oppsatt hår og skulle nå endelig prøve. Følelsen da jeg satt der og frisøren stod og krøllet noen små lokker som hun danderte foran ørene var GRUSOM! Kom hjem og min venninne syntes jo det var så fint - det syntes ikke jeg men sa ikke noe om det. Da jeg var 16, hadde jeg endelig mannet meg opp til å si til mamma at jeg ville gjøre noe med ørene. Husker jeg hadde vondt i magen den dagen mens jeg tenkte på hvordan jeg skulle ordlegge meg. Og 'slaget' i magen da mamma svarte, med en utålmodig tone, 'nei hvorfor det????'... et par måneder senere klarte jeg selv å komme meg til en lege, og jeg var da gammel nok til å få operasjon uten samtykke fra foreldre (tror jeg hvertfall, for jeg kan ikke huske at de skrev under på noe) - og jeg fikk operasjonen dekket også. Det jeg ikke visste var at jeg måtte gå med bandasje i to uker etterpå! Så selv om jeg skulle gjøre det fredagen før en ferie, så varte ferien bare en uke. Men da klarte jeg heldigvis å overtale mamma til å skrive sykemelding i meldeboka (gikk på videregående) for uken etter, det var bare ikke aktuelt å gå på skolen med bandasje! Den dagen bandasjen kom av, var den lykkeligste dagen i mitt liv (frem til da).

 

Vel dette ble langt om meg men godt å få skrevet det ned også...

 

Du skjønner nok hva jeg mener - du må gjøre alt du kan for å hjelpe datteren din nå! Jeg har vært mye sint på mine foreldre for at de ikke fikset dette mens jeg var liten, livet mitt kunne vært så annerledes...

 

Men det er jo ikke så lett hvis faren er vanskelig å snakke med.. vet ikke hva du kan si til han egentlig. Kanskje jenta kunne tatt det opp med han selv en gang? At hun virkelig plages og at det eneste hun ønsker seg til jul er ører som ikke står ut? Nei, vet ikke jeg altså.. er veldig dårlig på kommunikasjon selv. Men du må hvertfall gjøre det du kan!!

 

Håper det ordner seg for deg og at jenta di kan få fikset dette. Lykke til!

[Anonym bruker]

Rakk ikke _å svare_, skal det selvfølgelig stå...

[Anonym bruker]

Hva med å ha håret hengende over ørene?

[Anonym bruker]

Fra en som har vært der selv, nei, ha håret hengende over ørene er ikke et kompromiss engang, skal hun da aldri kunne ha hestehale i gymtimene osv?? Tror ikke man kan forstå hvor ille dette er med mindre man har opplevd det selv. Noen takler det vel sikkert bedre enn andre, jeg taklet det hvertfall IKKE.

 

Hilsen anonym 11.59.