Ikke for å være slem

[Anonym bruker]

men kjære venninne.....Hvordan skal jeg få sagt dette til deg på en pen måte...Jeg vet du sitter mye alene.. Har få venner og bor langt unna familien din:( Og du er alene med en sønn på 5 år....Og du ber meg stadig på kaffe og er jo bare god og snill.....Hvordan skal jeg få sagt til deg at jeg synes det er slitsomt å besøke deg når sønnen din er hjemme.....Ikke at jeg har noe i mot han men det er så innmari slitsomt at han alltid skal delta i kaffepraten vår....Han er jo et utrolig oppvakt og oppmerksomt barn...Om mulig altfor veslevoksen...han sitter jo enten på fanget ditt, sitter på gulvet foran deg ved sofaen,ved siden av deg i sofaen under hele besøket og han lar oss jo ikke prate i fred.....han skal spørre, fortelle,ha oppmerksomhet , lytte og kommentere alt man prater om og ordet mamma hører jeg i ett sett... Mye av det du har på hjertet egner seg ikke for barn å høre heller og til å jeg synes ikke han skal delta i dette...Å be han gå å leke på rommet sitt eller sette han i tv stuen en liten stund er han ikke int i... Han skal synes å høres og delta i alt....Dette er så slitsomt kjære venninne....Vi får jo ikke pratet når han sitter der og avbryter hele tiden.... Kan du ikke være så snill å be han finne på noe og ikke bare la det dure og gå......off.....barn trenger ikke sitte å høre på alt som blir sagt om hvor kjip pappan hans er som ikke ditt og ikke datt og om den teite nye dama hans osv... det er ikke sunt for unger å høre sånt...Kan du ikke forstå....Har prøvd å hinte til deg om dette men det går ikke inn...han bryr seg ikke om det sier du...han skjønner ikke hva vi prater om osv....men visst ser jeg at gutten din grubler og tenker og lytter med store ører .....Er det så vanskelig å ta en kaffe i fred......må vi ha med unger på alt liksom....Jeg bare lurer kjære venninne.. ønsker jo det beste for deg men dette blir slitsomt.... Og om noen kjenner seg igjen her både som venninnen med barnet eller som den andre parten så håper jeg noen har noen råd til meg......vil jo ikke være kjip liksom:) Men er ikke sikkert dette er noe som man tenker over at kan være et problem for de som er på besøk....ha en fin dag....

[Gjest]

Er det ikke bare å spørre rett ut om hun ikke synes det blir slitsomt, en gang når gutten ikke hører på?

[Anonym bruker]

Jeg vil tro at han gjerne vil være der, _nettopp_ for å høre alt som blir sagt om pappa... stakkars liten. Dette burde han vært spart for. Hva med å si det rett ut til henne, ikke hinte??

 

"Du, nå er gutten din 5 år, han sitter med ørene på stilk for å høre det du har å si om pappaen hans. Det er IKKE bra for små barn å høre på slikt!! Hvis du har behov for å tømme deg litt angående pappaen hans, så vil jeg gjerne at du heller ringer meg på kveldstid, når gutten sover tungt, gjerne i 9-10 tiden. Så skal jeg snakke med deg da. Men jeg synes ikke vi skal snakke om dette foran han."

 

Det at det er slitsomt at han sitter der og skal ha oppmerksomhet hele tiden, er jo en helt annen sak... vet ikke hvordan man kan få sagt fra om det.. men for barnets skyld, så ville jeg ikke lenger gått med på å ha slike samtaler mens han var tilstede.

 

Lykke til.

[Anonym bruker]

her er det to problemstillinger. det ene er at hun snakker om ting sønnen ikke har godt av å høre fremfor han. du jan jo godt si noe om det, si at hun ikke bør gjøre det, men det er vel egentlig hennes oppdragelse og hennes grenser og ikke så mye for deg å bry deg med.

 

det andre er jo også hennes oppdragelse av sønnen, det at unger skal være med på alt hele tiden, at unger skal sitte oppå de voksne og prate og avbryte og mase og rett og slett forstyrre. det er jo litt slitsomt, og plagsomt, folk som ikke greier å sette grenser for ungene sine. og når det er snakk om voksen ting som barna ikek har godt av å høre så gjør jo ikke det ting bedre. ikke så mye for deg å gjøre med det heller. men du kan jo si ting som at du liker å ha en liten avbrekk fra dine egne barn, det er så slitsomt når en aldri får koble av å være voksen, så får du se om hun tar hintet.