Unnskyld meg!

[prekæs]

Man skal lære barna å si unnskyld, men det må jo være langt viktigere å forstå betydningen av ordet. "Unnskyld" slengt ut i hytt og pine er i mange tilfeller med på å øke motviljen mot brukeren av ordet. Kanskje man skal lære ungene å oppføre seg sånn at unnskyld ikke bør brukes. Det er klart. Man bruker jo unnskyld i små hendelser i hverdagen, ved forglemmelser, kanskje ved at man dulter borti noen i køen osv. Men unnskyld under tvang? Spar meg for slike unnskyldninger. Meninger?

[Gidder ikke!]

Jeg er helt enig!

 

Den der "nå må du si unnskyld (fordi jeg sier det), så klapper og klemmer vi og er gode venner og glad i hverandre igjen", er jeg så i mot.

Nå skal vi glatte over denne hendelsen liksom. Jeg vil heller være et godt forbilde og satse på at det blir snappet opp av mine små håpefulle.

Også tror jeg det er viktig å snakke masse om hendelser etterpå, ta barnet på alvor, selv om det gjorde noe det egentlig burde sagt unnskyld for.

 

.

[Gjest]

2 åringen her gjør jo støtt noe som jeg synes hun bør si unskyld for. Jeg ber henne, ergo lærer henne da at når man ikke har vært snill mot en annen så må man be om unskyldning. Forklarer henne selvfølgelig først at det gjør vondt f.eks når hun lugger, at man blir lei seg og at det ikke er snilt gjort av henne. Så må hun be om unskyldning. Ser ikke at det er så galt egentlig. Uansett hvor mye man veileder og oppdrar ungene vil det kunne skje hendelser hvor er unskyldning er på sin plass. Hvis man bare sier det for å si det er jeg derimot enig med deg.

[olla]

Jeg jobber i barnehage, og der må jeg flere ganger daglig snakke med barna når de har gjort noe galt, og bare slenger ut Unnskyld, og tror at nå er jo alt greit. Så ja, enig med deg. Ordet unnskyld er ikke nok, de må læres opp til hvorfor vi sier det!!

[HTC]

Selvfølgelig er det viktig å fremstå med ett godt eksempel + å forklare hva barnet gjør galt + oppdra riktig.

 

Men forståelsen kommer ikke automatisk hos barnet.

 

Feks hvis mitt barn på to år skulle slått eller prøvd å tatt fra en leke til et annet barn (Kåre), ville jeg stoppet dette, satt meg ned å sagt at slikt gjør vi ikke, nå blir Kåre lei seg. Nå synes jeg du kan si unskyld til Kåre og leke fint videre med han ellers må vi gå.

 

Barnet mitt begynner nå etterhvert litt sakte å forstå betydningen av ordet unnskyld. Det kommer ikke av seg selv og må brukes slik at barnet ser det brukt i den rette sammenheng og etterhvert utvikler en forståelse av konseptet og ordet unnskyld.

 

Jeg som voksen ville også si unnskyld meg hvis jeg feks kommer med barnevognen og skal forbi noen som går forran meg. Grunnen til at jeg ville brukt det ordet i den sammenhengen er jo fordi jeg "trenger meg inn" i deres sfære. De legger ikke merke til meg, jeg må da påkalle deres oppmerksomhet og for å gjøre det må jeg bryte inn i samtalen de to forran meg har eller tankeverden som vedkommende forran meg går i.

 

Skulle jeg dultet borti deg i kø, ville jeg også sagt unnskyld, jeg tråkker da også inn på din sfære eller kanskje tilogmed kommer borti deg så du får vondt eller mister balansen. Når jeg sier unnskyld signaliserer jeg at jeg ikke mente dette og beklager forstyrrelsen.

 

Det er helt normalt å ha forskjellige bruk og betydning av ett ord.

 

Barnet mitt vil lære seg betydningene litt etter litt, i starten må man påminne og lære barnet dette. Det samme med Takk for maten, jeg minnen mine på dette om de glemmer det. Den minste har nok ennå ikke forstått betydningen (at man er glad og takknemlig for at man får god mat og at noen har tatt seg tid og omtanke til å handle inn, lage og servere dette). Den eldste på 5 forstår mer konseptet av dette, men glemmer seg i farten avogtil. Jeg minner da på, forståelsen kommer etterhvert og det er en normal høflighet i vårt samfunn og si unnskyld og takk for maten :-)

 

Begge deler er helt normalt og høflig bruk av ordet unnskyld

[Twintipp og himmelblå]

De fleste forteller vel også barna sine hva de gjør galt. Her må minimatros be om unnskyldning, samtidig som jeg spør ham om han vet hva han gjorde galt, og hva han kan gjøre istedetfor dersom slike situasjoner oppstår igjen.

Det å be om unnskyldning er sjeldent populært, men er en konsekvens for uriktige handlinger. Ordet unnskyld vil jo alltid være form for positiv straff, fordi man blir tilført et ubehag ved at man _må_ be om unnskyldning. Men, etterhvert som dette blir en tillært handlemåte ved gal oppførsel, har man jo oppnådd det ønskelige. Barna vil jo da si unnskyld på eget initiativ fordi de vet de handlet galt, og blir tvunget til å stoppe opp og tenke over situasjonen.

 

[Gjest Sauen - preggers]

Kom på en liten hendelse når jeg leste dette:

Det var første året på vgs, og en elev fulgte dårlig med i timen. Læreren gjorde eleven oppmerksom på dette, og eleven svarte "Jammen unnskyld da!!!" Da sa læreren: "Spar den til den gangen du har vært på fylla og kona di ikke vet hvor du er".

Syns det var litt søtt da=)

[prekæs]

Jeg tror at i mange tilfeller, (les tenåringsbarn) så vet man MEGET godt på forhånd at det man gjør er en stygg og uakseptabel oppførsel. Det er en måte å slippe unna på i en situasjon man i utgangspunktet visste på forhånd at dette burde jeg ikke ha gjort og da kanskje helst med å oppnå fordeler senere. Jeg tror at kanskje spesielt tenåringer har ett løssluppent forhold til det ordet. (Eller "sorry" som noen også bruker)

[prekæs]

Nettopp. Det er akkurat det jeg mener. Tipper denne personen ikke angret nevneverdig på at han ikke fulgte med:)