Jeg har tatt ett valg.

[Anonym bruker]

Jeg har vært gift i 5år. Vi har tre barn sammen.

Mannen min har ALDRI sagt at han elsker meg.

Hvis jeg har sagt til han: jeg elsker deg, så svaret han tilbake: jeg liker deg også.

I sommer tok jeg skrittet fullt ut. Fortalte min mann at jeg ikke elsket han mer ettersom han aldri ga utrykk for at han brydde seg om meg,

Jeg har truffet en annen mann, en god del eldre enn meg, men verdens flotteste. Og 1.jan flytter jeg.

Ettersom det er jeg som har valgt å bryte ut, så flytter jeg. Og jeg flytter 20mil fra min kommende eksmann.

Ungene skal bo hos han, ettersom det er der de har sitt hjem, sin skole, sin barnehage, sine venner og familie.

Jeg skal ha de annenhver helg, og da kommer jeg til å reise til dem og være der. For ¨å spare ungene for all kjøringen.

Jeg flytter IKKE sammen med den nye mannen, har ingen ønsker om det enda. Men vi kommer til å bo i nærheten av hverandre.

 

 

 

[Anonym bruker]

Ser du skriver at du har tatt et valg- har dere vert til mekling og alt er ordnet siden du skriver at du skal flytte allerede 1, januar. Er ungene informert?

Trist å høre at du velger å flytte så langt bort fra ungene...mulig du har kortet innlegget veldig ned...men er det at han ikke sier at han elsker deg grunnen til at du drar??? Når du har valgt å få 3 barn med han??

 

Følte innlegget var veldig spesielt....

[Ella28]

Hmm...synes kanskje dette høres litt drastisk ut jeg?

Hvor lenge har du egentlig tenkt over dette? Hvor gamle er barna dine?

Jeg har en tante som flyttet fra barna sine,hun lot dem bli boende hos faren sin. Det var jo forsåvidt greit det,men hun flyttet 10mil unna, og fikk seg ganske raskt en ny kjæreste. Og hadde veldig fokus på kun egne behov en lengre periode. Hun som hadde bodd med barna hele deres liv,så plutselig barna sine bare annehver helg. Barna tok dette VELDIG tungt,og fetteren min,som da var 8 år,måtte til psykolog en periode,da han fikk kjempeproblemer både fysisk og psykisk. Så dette preget dem dypt og lenge!

 

Det kan godt forstås at man ikke vil leve i et kjærlighetsløst forhold,men det å flytte 20mil vekk fra barna dine,det tror jeg kan være ganske risikabelt. Det er fint å sette sine egne behov i høysetet,men tenk nøye igjennom hva dette kan/vil gjøre med barna dine,og ditt forhold til dem. Og du må faktisk forholde deg til din eksmann også i fremtiden,så det du gjør vil også påvirke dette forholdet. Du tenker kanskje ikke gjennom disse tingene nå,men det kan slå kraftig tilbake på deg senere,og du blir tvunget til å forholde deg til det.

[Anonym bruker]

Du sier selv at han aldri har sagt at han elsker deg... og så lenge du allikevel valgte å få barn med ham (tre barn), så synes jeg du er problemet her. Jeg synes det er dårlig gjort overfor barna dine å stikke av nå. Dette valget burde du tatt før du tok skrittet i å få familie med denne mannen.

 

 

En ting til, og det er at noen klarer bare ikke si ordene jeg elsker deg. Det trenger ikke bety at de ikke gjør det.

 

 

*Colli*

[Anonym bruker]

Hvordan klarer du å tenke at du skal være borte fra barna dine så lenge av gangen og når du endelig skal se dem så er det èn helg, 3 dager?

 

Bare tanken på å skulle være så mye borte fra barna mine, får det til å krølle seg inni meg. Heldigvis bor barna hos meg!

 

Tror nok at dette valget du har tatt, med å flytte så langt vekk, er et valg du kommer til å angre på.

[Anonym bruker]

hvor skal du være når du har samvær da ? tidligere felles bolig og kaste ut din kommende eksmann ? dette høres litt kjappt og lite gjennomtenkt ut ut fra hva du skriver her..mulig du har kuttet ned innleget vel mye men det virker som om du tror du har funnet en kjapp løsning på alle dine problemer uten å ta alle forhold med i betraktiningen...

 

Du minner litt om en veninne av meg som også skal skille seg og bli alene når livet går henne imot..tror alt blir så mye enklere da.. vel.. jeg tror ikke dere helt er klar over hvordan alternativene egetlig er... men det er mine tanker da, kanskje du skulle se om du kan finne en noe "mildere" mellomløning for en stund ? vet ikke hva du tenker vedr jobb, deling av bolig og verdier etc heller men det er jo mye som skal på plass da ...

[Anonym bruker]

OI!! du flykter jo ikke bare fra din mann her du.. du flykter jo fra barna dine og!!! Hvorfor kan ikke den nye mannen flytte nærmere deg??? Istedenfor å la barna dine slite i mange år fremover pga du ikke tåler motgang! nei.. ver en god mor å tenk først å fremst hva som er til det beste for barna dine! kansje det beste er at du bryter med mannen din.. for barnas skyld og kansje viss dere ikke har det bra sammen! men jeg kunne aldri reist fra mine barn.. ikke F***!!

[Anonym bruker]

Kvinner er kvinner verst ser det ut til.

Om det var ein mann som hadde gjort dette valget hadde ingen reagert...

Om du meinar at dette er til det beste for din familie og deg sjølv så lukke til!

[Anonym bruker]

Nå synes jeg du er egoist...tenker bare på deg selv nå...unga dine da?? en ting er at du ikke tåler eller ikke elsker din mann men unga ?? dem valgte du å få selv..hvorfor skal dem betale for deres feil??? som mor og da mener jeg MOR ..har du en plikt til å være der for dem,passe,følge,elske barna dine over alt uansett altså.Det er min mening.

[Anonym bruker]

Stakkar barna dine som har en så egoistisk og inkompetent mamma

som deg.Reise så langt fra barna sine,skulle ikke vært tillatt.

Nei,jeg har ikke ord,du må jammen være følelseskald som kan gjøre noe sånt,men.......

 

RIKTIG GOD BEDRING TIL DEG!!!!!!!!!