Savner jentene mine, hvordan feire noe uten dem?

[Missie]

Hei! Rett ut! Hvordan fikser dere alt rent psykisk? X og jeg skal feire jul sammen for andre år nå, men jeg sliter med tanken på å reise til mitt gamle hus..og være der som gjest med hans familie...føler meg hverken tilpass eller velkommen...men tanken på en julaften uten jentene føles uholdbar, så jeg må bare sette alle følesene til side.

Vi deler på nyttårsaften, jeg hadde jentene i fjor og vi koste hos hos noen venner..det blikket jentene hadde når de så rakkettene..uerstattelig!

I år har jeg barnefri..og jeg er redd faren vil sende dem til besteforledre fordi han selv har andre planer...kan jeg kreve å få ha dem i så fall? Vi deler 50/50 men jeg føler at jeg ikke ser jentene mine nok, og blir så lei meg når jeg hører at BF bruker besteforeldrene som barnevakt når han har dem..men besteforeldrene må jo også få lov til å se dem..selvfølgelig , men...han er ikke så vanskelig å overtale om det er snakk om noe som kan gi han fri fra ungene..

Hvor lenge bør en vente før en introduserer en ny venn i en 3 og 5 årings liv?

[Anonym bruker]

Ang ny partner, så er du ekspert på eget barn, så det må du virdere selv. 1-3 år tror jeg vil være det mest fornuftige etter hva ekspertene sier.

 

Jeg tror jeg ville ha delt jula i to, og heller hatt dem annenhver jul. Utenkelig, grusomt og fælt, ja - men fyll dagen med noe annet! Jobb som frivillig på julefeiring for ensomme eller noe? Og få jentene i romjula, og ha dem over nyttår. Tenk positivt og se nye muligheter:-) Få en time hos fvk over nyttår og la denne jula gå som planlagt. Tenk over at dette går ikke i lengden med mindre dere finner nye partnere som er ekstremt positive til en sånn løsning.

 

Hva far gjør med barnevakt er ikke noe du skal tenke på eller bry deg om, iallfall ikke så lenge jentene har det godt der de er.

 

Lykke til!

[Missie]

Takk for svar. Jeg er nok ikke enig med deg om at det mest riktige er å innstille seg på at løsningen med felles julefeiring ikke fungerer i lengden, jeg tror nok at det føles noe bedre når jeg får kommet mer i orden mht. egen leilighet slik at vi også kan ta julaften hos meg. Jeg tror også at evt. nye partnere vil akseptere dette i det lange løp, og om de selv har barn så har de evnen til å forstå, tross alt er det èn kveld i året.. men det er en vanskelig overgang.

 

Jeg har en 50/50 samværsavtale med faren, dette for å sikre at barna får være sammen med nettopp pappan sin, de fortjener det. Interessen var dessverre svært laber når vi var gift, og han trakk seg unna det aller meste.

Dessverre viser det seg at han bruker barnevakt ca 3-5 dager av 15 i mnd. og ikke prioriterer å ta med jentene på aktiviteter i helgene, og de fikk 2 av 5 ferieuker i år. Jeg kjenner jentene mine godt og merker det godt på dem at de blir urolige av å pendle rundt med klesbagene hver uke, så jo, så lenge vi har felles foreldreansvar så har jeg en rett til å uttale meg ang. hans prioriteringer.

[Anonym bruker]

Nå er jeg heldigvis så heldig at jeg har feiret jul hvert år med mine barn, og sammen med faren til barna, hjemme hos meg.., og jeg gruer meg fælt til den dagen jeg sitter her alene og barna feirer med pappan sin.., men den dagen har jeg bestemt meg for og gjøre noe meningsfult.., ta på meg jobb, eller finne på noe.., selv om jeg håper vi klarer og feire jul sammen selv om det kommer nye partnere inn i bildet...

exn min bruker også mye barnevakt, men i stede for og irritere meg over det, tenker jeg på hvor fint det er at barna treffer sin farmor, siden de ikke treffer henne når de er hos meg..

mine barn bor ikke i bag, det har vært ett bevisst valg fra min side.., når de drar herfra, er de i klærne de har på seg.., hjemme hos pappa venter klær i kleskap, leker på rommet osv osv..

forventer heller ikke at han ska ha de med på aktiviteter i helgene, for det gjør jeg ikke alltid selv..., tiden leger alle sår.., jeg har lært at man må svelge noe kameler, for det gjør barna mine glad.., og jeg får det mye lettere..

dette er ikke ment som kritikk til deg,bare sånn at du ikke tror det...

min ex var udugelig til og begynne med, men han har virkelig tatt seg sammen og er en fantastisk far til mine barn, og vi samarbeider godt.., men så har det gått 2 år og da..., men jeg har posivitet med tanke på fremtiden:-)

ønsker deg lykke til med julen, selv om det ikke blir lett..., jeg har også vært i mitt gamle hjem og feiret nyttår, første gangen var helt pyton.., men etter det gikk det veldig bra...

hold in there..

[Anonym bruker]

Jeg beklager, men jeg tror ikke nye partnere nødvendigvis vil skjønne dette med å feire julaften sammen med exen. En ønskedrøm kanskje, men jeg ville aldri i verden ha feiret med min manns exkone. Kunne ikke falle meg inn! Jeg tror ikke ungene har vondt av å feire jul to steder, det er en liten ting i den store sammenhengen bare de har det trygt og godt der de er. Men dette trenger jo ikke å skje akkurat i år eller neste år - men jeg er ganske sikker på at det vil tvinge seg fram før eller siden. Så det er jo greit å tenke at det KAN skje om ikke annet:-))

 

Så til dette med barnevakt, igjen beklager - du har svært lite å si om hans prioriteringer så lenge ungene ikke har det vondt. Felles foreldreansvar har dere uansett for alltid, om dere har 50/50 eller ikke. Delt omsorg er noe annet, og når de er hos deg er det du som bestemmer og vice versa.

 

Ha klær på begge steder, så slipper barna å bo i en bag. Det er utrivelig for alle parter! Del kleshaugen i to, og ha ansvar for hver deres garderobe. Noe kan jo deles, som for eks vinterdress, ski ol. Da vil barna få en bedre ro rundt skifte av hjem.

 

Jeg vet hvor enkelt det er å grave seg ned i irritasjonene - og bli der. Men istedetfor er det smart å lytte til erfarne fjellfolk, og lære seg å svelge kameler. Velg kampene dine med omhu, og det du ikke får gjort noe med er det liten vits å bruke krefter på med irritasjon!

[Anonym bruker]

Vi har klær, leker osv i begge hjem. I tillegg flytter vi over en bag med regntøy, vintersko og andre ting vi bare har et sett av som de trenger, men det gjør vi voksne så det trenger ikke de tenke på. De går til skolen fra et hjem og og hjem til et annet, de syns ikke overgangene er spesielt anstrengende. De første årene pakket vi alltdi ut bager for dem, la absolutt alt til rette så de ikke skule føle så mye på flyttinga. Nå er de såpass store at de må holde litt orden og ha oversikt selv, men det går fint.

 

Barna hos oss feirer jul annethvert år hos mor og far. Det går vedlig fint og vi er alle glade for det. Begge foreldre er etablert på nytt med nye partnere og barna har to forskjellige hjem i hverdagen. Det ville ikke føles så naturlig å skulle være ett i jula. Dessuten må man gi plass til å lage nye tradisjoner når livet endrer seg. Så lenge barna tenker at de voksne syns situasjonen er naturlig og fin, så slapper de av og gjør det samme:)