Flere enn meg som blir lei og slitne?

[Anonym bruker]

Babyen min er snart 4 mnd og er skikkelig urolig og grinete for tiden. Har fått en vanvittig betennelse i skulderen etter å bære på babyen i alle disse mnd...synes alle jeg snakker med har sååååååååååå perfekte og "snille" babyer som ikke gråter, spiser når de skal og sover store deler av dagen.

Elsker småttisen med heeele mitt hjerte og han er det største i mitt liv. Men er så sliten!

Sliten av å tenke på hva det er som feiler han når han plutselig spiser mindre, er urolig, gråter, sutrer så og si hele kvelden. Føler meg så sliten av og til!

Føler at det eneste jeg gjør er å mate,trøste, rydde og vaske...er det noen andre som føler det sånn? eller er dere også de som har disse "perfekte" modell babyene?

 

[Anonym bruker]

Ja det er lov å bli sliten, men det er slik å få barn. Senk kravene og drit i husarbeidet. La mannen ta litt ansvar og ta deg en gåtur eller handletur på ettermiddagen. Sov når babyen sover, og ikke tro alle babyer er perfekte. Ingen er perfekte.

[Anonym bruker]

Skulle ønske jeg klarte det. Virker som alle rundt meg er perfekte. Får ikke tid til en dritt lenger en gang..og er så teit at jeg ikke tør å si det høyt engang:(

 

[Huldretuss]

Det er nok det som feiler alle de andre også, at de ikke tør si høyt at det kan være både vanskelig og slitsomt med baby.

[Anonym bruker]

Og ensomt. Jeg syns det er ganske ensomt..

[Anonym bruker]

Jeg også blir lei og sliten. Har verdens snilleste barn på 6 mnd, men alikevel blir jeg sliten. Har absolutt ingenting å klage over, men det er ikke bare bare å være alene heller. Jeg har så utrolig lyst å hyle og skrike når jeg hører om mine venninner som er så lykkelige. Jeg unner dem det, ikke missforstå, men jeg blir så ufattelig misunnelig på de som klarer å nyte denne tida.

Når de forteller om hvor bra amminga går, mannen deres som er så flink med barnet. Jeg blir så misunnelig at jeg kunne lagt meg ned for å dø.

Utakknemlig, kanskje det, men sliten.

[Anonym bruker]

At den første tiden etter en fødsel er SÅ fantastisk, alle svever liksom på en rosa sky osv osv er oppskrytt!!! I de fleste tillfeller er det faktisk masse kaos,trøtt sliten osv osv å bare litt kos og hygge. Men det kommer etterhvert som man blir vant til det nye barnet og får rutine i hverdagen og det tat faktisk en GOD stund.

[Anonym bruker]

Jeg er også kjempesliten. Men merker at jeg har lett for å si at babyen min er så snill og sover veldig mye. Føler at jeg kanskje har noe som er verdt å misunne når jeg sier det slik. Man blir jo lett i en sårbar posisjon, hvis man forteller hvor vanskelig man har det.

[Gjest]

For så si det slik, når jeg testet positivt for noen dager siden var en av mine første tanker: "Å nei, jeg ORKER IKKE en baby til!!!!", og det sier vel kanskje sitt? Hehe... Nei, mine gutter har overhode ikke vært enkle som babyer, de har skreket masse, litt kolikk med minste, sovet elendig og måtte bli bært mye på. Så at noen kan kose seg med babytiden er helt utenfor min fatteevne egentlig,men så har de sikkert hatt litt roligere og stillere babyer som har sovet litt bedre da. Hos meg har det løsnet veldig når de har tippet 9-10 mnd, da begynner en helt ny hverdag. Kunne jeg ha hoppet over første 7-8 mnd skulle jeg mer enn gjerne gjort det. Dessuten er det ikke alle som er laget for å være husmødre, vi er tydeligvis ikke ikke husmoremner. Jeg blir faktisk litt deprimert av å bare gå hjemme med baby, trenger litt mer utfordringer (derfor har jeg vært student med de to siste og pappaen har tatt litt endel av permisjonen).

[Anonym bruker]

Alle blir slitne og leie inn i mellom. Også de med såkallt perfekte babyer. De er nok ikke like "perfekte" hele tiden, det er bare ikke alle som forteller andre om dagen da de stod fortvilet når nurket bare skrek og skrek og ville ikke sove, spise, ligge i fred, bli bært og ikke sluttet å gråte før mammaen bryter ut i gråt sammen med babyen.Jeg vet, jeg har vert der. Og min sov om natta fra fødselen og har rykte på seg på å være en "perfekt" baby.

Eneste jeg kan si til trøst er, det går over. De blir eldre.

Og ellers vil jeg anbefale å skaffe deg et bæretøy. Et sjal vi avlaste skulderen din, du kan bære i timevis uten å bli sliten, du kan amme i det, og når babyen din endelig sovner, kan h*n sove der, eller du kan flytte babyen over til senga si.

Lykke til!