spørsmål om innleggelse !

[Anonym bruker]

 

Jeg lurer på om man alltid blir lagt inn på sykehuset om man har prøvd å ta sitt liv? ?

Jeg ble tvunget inn på legevakten i natt av min søster og samboeren hennes, fordi jeg prøvde å gjøre noe.. Jeg vil gjerne ha hjelp, jeg vil ikke være så syk som jeg er.. Og jeg blir redd meg selv avogtil, for jeg har mistet helt kontrollen nå..Så nå var de nødt til å passe på meg til jeg har time nå snart med en psykiatrer.. Er livredd for å bli tvungen til å ta medisin ( er også muligens bipolar) ...

 

Jeg kunne godt tenkt meg å bli lagt inn for akkurat nå klarer jeg ingenting, og er virkelig på bunnen.. Tenker kun på barnet mitt..

[Anonym bruker]

Jeg kan ikke svare på om man alltid blir lagt inn på syhuset når man har forsøkt selvmord, men jeg jobber der, og jeg vet at veldig mange (altfor mange) kommer inn på grunn av intoxer (overdoser med medisiner). Dette er helt fryktelig å være vitne til. Å se på at mennesker har det så vondt at de prøver å ta sitt eget liv, mange med små barn hjemme som ikke forstår hva det er med mamman sin som de er så glad i.

 

Hvis du føler at du ønsker å bli lagt inn fordi du trenger hjelp, for all del: IKKE prøv å ta livet ditt. Gå og snakk med fastlegen din om problemene du har. Du kan også be om å bli henvist til en psykiater. Det som skjer på sykehuset etter en intox er at du blir pumpet, ev. får motgift, du ligger og har det dødsvondt etterpå.. Smerter, kvalm, oppkast, etc..Du kan få leverskader etc. Du får psykiatrisk tilsyn som vurderer om du skal legges inn på psykiatrisk avdeling eller ikke. Vær så snill ikke gjør deg selv så vondt!!

 

Nå vet ikke jeg hva du sliter med, men jeg var tungt depressiv en periode av livet mitt. Jeg gikk til tankefeltterapeut og ble helt frisk. prøv alt annet enn sykehusinnleggelse!!

 

Ta vare på deg selv!! Mange som er glad i deg vet du!

Stor klem fra meg!

[Anonym bruker]

jeg har akutt time med en psykiatrer idag.. siden jeg havna på legevakten i natt var det enten snakk om tvanginnleggelse på akutten, eller at min søster tok meg av til jeg har time klokken 4 idag... så jeg lurer bare på hva som skjer da??

[Anonym bruker]

Kan ikke svare deg sikkert da jeg ikke har vært med på det selv, men jeg vil ihvertfall tro at du vil få en tett oppfølging fremover, dersom du ønsker det. Hva denne oppfølgingen går ut på er jeg usikker på, men du vil ihvertfall få den hjelpen du trenger. Kjempeflott å høre at du får hjelp! Ønsker deg all lykke!

[Anonym bruker]

jeg er veldig redd for mine egne følelser, så jeg lurer på om jeg kan spørre om å bli innlagt?

[Anonym bruker]

Ja, du kan be om å bli innlagt på psykiatrisk avdeling. Det er frivillig innleggelse, noe som er ønskelig fra fagfolks side.

 

Det er veldig bra at du innser at du sliter, og at du vil ha hjelp. Det er det aller beste utgangspunktet for psykolog/psykiater i å kunne behandle og hjelpe deg.

 

Tvangsinnleggelse på psykiatrisk avdeling skal det MYE til for at skjer. Selv om et av kriteriene for å kunne bruke tvang er at pasienten er til fare for seg selv eller andre. Likevel brukes sjelden tvang.

 

Lykke til:)

[Anonym bruker]

Jeg har vært der du er nå, og blitt hastet inn på legevakt i ambulanse, sendt hjem til mor, kommet til samtale dagen derpå hos psykiater og fikk valget med å bli innlagt eller ha et søsken boende hos meg.

Jeg valgte å ha broren min hos meg.

Jeg fikk noe utflytende oppfølging hos en psykiater (medisinert med antidepressiva) og en helt elendig psykolog. I forkant av denne episoden hadde jeg vært hos lege og prøvd å få hjelp der. Han mente det ikke var noe galt med meg.

Dette er over ti år siden. Jeg var sykemeldt fra jobb, hadde syner av meg selv hengt på soverommet, og hadde en historie med selvmordsforsøk siden tidlig tenårene.

Jeg fikke minimalt med fungerende hjelp og oppfølging her i Norge.

Jeg reiste til slutt utenlands, hvor jeg etter en tid kastet meg på sjøen full av beroligende midler. Der ble jeg fisket opp og sendt rett på lukket avdeling. Etter noen mnd ble jeg hentet tilbake til Norge, og lagt inn på psykiatrisk her. Forskjellen var enorm. Jeg opplevde innleggelse i Norge som meningsløs oppbevaring.

I ettertid fikk jeg tilbud om time på poliklinikk og videre gruppeterapi. Dette fungerte for meg, men det tok rundt 6 år å bli velfungerende.

 

Poenget mitt er at det slett ikke er gitt at det skjer så mye. Mange ganger er det vesentlig å ha noen pårørende som står på for deg og som vet hva de skal gjøre.

Evt ta direkte kontakt med poliklinikk.

Før jeg ble lagt inn i Norge, tok en venninne meg fysisk med til poliklinikken og nektet å gå før jeg fikk en samtale, og at hun var sikker på at jeg ble fanget opp.

I utgangspunktet er jeg veldig usikker på om jeg ville ha fått den hjelpen jeg fikk, om jeg ikke hadde blitt fanget opp i utlandet..

 

Uansett, lykke til. Håper du får den hjelpen du trenger og har krav på.

.og om det hjelper å vite det, livet kan bli både enklere og bedre. :-/

[Anonym bruker]

Nei.

Jeg ba på mine knær om at de måtte innlegge min daværende samboer, siden han daglig prøvde å ta livet av seg og ble sendt på legevakten i tide og utide. De sa at så lenge han er myndig kan de ikke tvinge ham til det, og jeg hadde heller ikke noe jeg skulle ha sagt siden vi ikke var gift.

 

[blond]

Jeg vil oppfordre deg til å være helt ærlig med legen! Da får han best mulig grunnlag for å gjøre det beste for deg.

 

Var det du som skrev innlegg på "Fødselsdepresjoner" i natt?

 

Ønsker deg lykke til og god bedring!!