noen som har erfaring med antidepressiva her????

[Gjest]

kjærsten min har måtte begynne på zoloft og går også i terapi. terapi er noe jeg støtter fult ut og har selv vært i dype depresjoner med nesten innleggelse og akutt terapi. MEN jeg har aldri tatt noen piller og er egentlig veldig motstander av det, men nå da han har fått det av legen så må jeg jo prøve å støtte.

 

det jeg nå lurer på er om dette er noe som man gjerne går på over veldig lang tid??

 

jeg ser han er forandret,, han er mer likegyldig, angsten er borte og det er bra. men det skjer liksom ikke noe med humøret hans, alt er bare greit.. og han har endret seksuell lyst, det er forsåvidt også noe jeg kan leve med, men vet det kan tære på han i lengden. og så har han fått en enorm søt hunger.

 

problemet er vel at jeg er redd for å flytte sammen med han igjen nå da, vi skal ha barn i mars og jeg føler ikke for å bo med han når han går på disse pillene, men ikke kan jeg si det heller for det er jo det siste han trenger akkurat nå.

 

noen som kan dele erfaringer med meg? noen som har bodd med noen som går på antidepressiva og klart å bevare forholdet???

 

uff føler meg som verdens værste kjærste akkurat nå.. men det vet han heldigvis ikke..

 

 

[Gjest]

ingen??

[Gjest]

Nå¨får du min erfaring da, selvom det sikkert er veldig forskjellig fra person til person.

 

Jeg har akkurat begynt på antideprissiva, har vel godt på de litt over en mnd, og jeg har fått besjed om at jeg MINST må ta de i ett halv år, gjerne ett år, men legene ser helst at man slutter på de om våren.

 

Det med likegyldighet kjenner jeg veldig igjen, sikkert slitsomt for de rundt meg, men jeg føler meg mye bedre ang. deprisjonen hvertfall. Men det er fortsatt fæle dager og gode dager, mest gode dager da:)

 

Synes det tærer veldig på forholdet (vi bor ikke sammen da, men anyways) men vi har snakket mye om dette, og han vet jeg fort blir irritert og sint for ingenting, men vi holder ut og håper det blir bedre. Noe jeg har troen på selvfølgelig:)

 

Ønsker dere begge lykke til hvertfall:)

[karla la]

Jeg har gått på 100gr. og nå 50gr. zoloft i ....ja snart 10år!

Litt på og av de første årene og av under graviditet og amming.

Konklusjon uten zoloft: mye angst, depresjoner, vanskelig/umulig å stå i jobb, konstant uro, isolasjon, søthunger, vektøkning, søvnvansker, selvmordstanker/1 selvm.forsøk........etc etc.bare sorgen med andre ord.

Konklusjon med zoloft: lite/ingen angst, ikke alvorlig deprimert/mer "vanlige"tunge dager som alle kan ha, tiltakslyst, fast jobb ingen problem, bare positivt! ingen selvmordstanker! utadvendt, velfungerende....etc etc. kunne utdypet veldig mye mer, men det er jo ikke en avhandling jeg skal skrive her....

 

Hvis du vil vite mer fra en stolt zoloft bruker svar på dette innlegget! Jeg har mye mye mer på lager....

[Det lille klubbhuset på Haugen]

Hei !

 

Jeg kan og bare fortelle om min opplevelse av Zoloft.

 

Jeg var nok likegyldig i ett par måneder og , og det var deilig... Etter å ha kjørt følelsesmessig karusell lenge..

Likegyldigheten var nok og krevende for de runndt meg, men for meg så var den nødvendig.

 

Går fortsatt på Zoloft, og har vel gått på de i ett halvår nå. og livet mitt ser slik ut no... Har ikkje depresjon lenger og bare små snev av angst, tidvis. Energien er tilbake, og sexlysten er bedre enn på lenge! Føler at jeg endelig har overskudd! Og det er herlig! Likegyldigheten er og borte!

 

 

Vet ikke om det er slik for alle, men for meg var det det jeg trengte for å få ting på rett kjøl igjen!

 

Lykke til!! Håper dere får oppleve forbedringen snart dere og!

 

[Gjest]

takk for svar.

 

håper vi kommer oss gjennom dette.. jeg er vel mest redd og usikker.. men skal vel prøve å forstå og være støttende så langt jeg klarer. er ikke lett når man er gravid og hormonell heller..

 

lykke til til deg også!!

 

[Gjest]

Jeg gikk på cipralex i to omganger på tilsammen 1,5-2 år for en tid siden. Sluttet for et år siden nå.

Mannen min sier det var mye verre å bo sammen med meg når jeg var deprimert og ikke gikk på verken medisiner eller i terapi - enn når jeg faktisk gikk på medisinene.

 

Følelseslivet endret seg noe, særlig lysten, men med litt arbeid fra begges sdie så var ikke det sexlysten som var det store tema her i huset. Vi visste begge det ble sånn en tid, og prøvde heller å fokusere på å fortelle hverandre hvordan vi hadde det, være ærlig og gode med hverandre - uten at det nødvendigvis dreide seg om sex.

 

Kjempefint at han går til terapi også, uten det hadde jeg nok aldri kommet meg ovenpå igjen. Medisinene skal liksom kunne gi deg overskudd nok til å ta tak i problemer som ligger under for depresjonen.

Derfor må dere nok regne med litt turbulente tider innimellom, det kan være vondt å dra opp gammelt møkk hos en terapeut.

Og du er jo din kjæreste nærmest og det er som regel de det "går ut over."

 

Uansett om det er turbulent eller ikke; dere er på vei noen steder. Dere sitter ikke lenger fast i møkka uten behandling eller hjelp - og det er jo positivt. Herfra kan det liksom bare gå oppover, sant? :-)

 

Jeg hadde små barn da jeg var syk, og av og til gikk det desverre ut over han også. Jeg var mye lei meg, gråt osv. og dette tok han til seg. Dette var riktignok før jeg begynte med medisiner.

Uansett hadde jeg en mann som var veldig flinki til og avlaste og ta over de dagene jeg var verst. Litt vanskelig å si om dere burde bo sammen eller ikke, det er nesten bare dere to som må kjenne på og finne ut av..

 

Håper dere finner ut av det, og kjempemasse lykke til.

Ble langt dette, håper du finner noe av det nyttig. :-)

 

 

 

[Gjest]

han går på 50 mgr nå og jeg ser en likegyldighet og sløvhet som er skremmende, men det er jo helt nytt så jeg håper det går seg til. men en god ting ved denne likegyldigheten er jo at han nå åpner seg for meg og pøser ut med alt som plager han og er tungt.

 

jeg er jo gravid og veldig hormonell så kan hende jeg lager storm i et vannglass.

 

men har selv hatt div diagnoser og har de enda, men de er "frosne" på en måte, men kan jo fint utløses igjen og har aldri trengt medisiner. men heldigvis er vi alle forskjellige og nå må jeg bare finne min egen styrke til å ikke ramle bak på og samtidig klare å støtte han!

 

mitt håp er at terapien han får vil være til så mye hjelp at han kan kutte ut pillene tilslutt...

 

takk for svar!!

[karla la]

Jeg har som sagt gått på zoloft i 10 år og kjenner meg ikke igjen i det å bli likegyldig?

Heller likegyldig uten zoloft for da hadde jeg mer enn nok med meg selv og klarte ikke å bruke enegi på annet enn meg selv og mine egne problemer! Sånn sett kan en vel si at de med tunge depresjoner egentlig blir veldig egoistiske!?

 

 

[Gjest]

for meg er ikke sexlivet noe stort tema, jeg vet det kan være en bivirkning og det er noe jeg kan leve med. spm er heller om han kan leve med det, han har en enorm lyst og en av bivirkningen kan jo være problemer med sædavgang, og det har vi merket.. og jeg vet det vil skape stress hos han, selv om det ikke er noe stress for meg. overvekt er også en mulig bivirkning som kan skape stress hos han, og han sier selv han har et enormt søthunger om dagen.. så disse faktorene og de jeg har nevnt tidligere gjør at jeg er redd det blir nye stressfaktorere om han går på disse pillene over lang tid.

 

så terapi er vel mitt store håp her, han får det og jeg bare håper og ber om at det vil bli løsningen, jeg har stor tro på terapi etter selv å ha fått så mye hjelp gjennom terapi. går selv til terapi per dags dato for å forebygge fødselsdepresjoner og klare meg gjennom denne situasjonen, og vet det hjelper!!

 

og det er som du sier nattergalen, vi sitter ikke lenger fast i møkka, vi er på rett vei, så får bare smøre meg med masse tålmodighet og ikke minst tro på at dette går bra. og så tar jeg meg bare en puste dag eller to innemellom, for å samle meg selv

 

 

[Gjest]

nei og det er jo veldig fint karla la, men jeg ser det og han selv ser den likegyldigheten hos han så den er der. men som sagt jeg kan bruke den til noe positivt ved å se at han nå klarer å åpne seg og slippe det vonde ut

 

 

[Gjest]

takk for svar Det lille klubbhuset på Haugen, jeg håper dette er hva han trenger for å komme ut av den vonde tiden, men jeg må si jeg håper det ikke er noe han trenger over veldig lang tid..

 

ikke for å dømme dere som bruker dette over år, men jeg har sett så mye missbruk og er livredd for han. vet han har lett for å bli avhengi og jeg kjenner han så godt at jeg vet at et liv uten er bedre for han. MEN han trenger de nå, det ser jeg og skal gjøre alt for å støtte han gjennom dette

[karla la]

Man kan ikke misbruke zoloft.

Zoloft er ikke vanedannende som feks. beroligende tabl. som sobril el. valium, alkohol el. narkotika.

Hvor lenge har han tatt de? Som regel kjenner man ikke virkningen før det har gått 14-30 dager.

[Gjest]

så bra at de ikke er vanedannende, det ga meg mye ro )) tusen takk!

han har ikke tatt de mange dager, men det er tydelig at de virker allerede. både i form av enkelte bivirkninger, angsten som slipper taket på han og humøret hans.

 

jeg er mye roligere nå i kveld og til uken skal jeg være med han til legen å få høre litt mer hva som er planen fremover.. pluss at det er godt å ha en "fri" dag og bare være meg, for denne sykdommen tar på kreftene mine, også siden jeg er gravid og sliter mye med hypermessis selv..

 

men takk igjen for mange svar!!