Dette med å kreve unnskyldning fra andre sine barn

[Anonym bruker]

Nå finner jeg ikke innlegget igjen, så begynner et nytt. Det er jo litt problematisk om en skal prøve å oppdra sine egne barn, når ikke tilsvarende regler skal gjelde for de andre.

Mamma krever alltid at jeg skal si unnskyld når jeg er stygg mot andre, men mamma gjør ingenting når andre er stygg mot meg.

Når mine barn leker sammen med andre hjemme hos oss, og noen sier stygge ting, eller slår, eller dytter så må de si unnskyld. Hvilket som helst lite barn kan bli for ivrig i lek, eller bare prøve grenser, bli sint på de andre osv En fin regel er vel da at de må si unnskyld etterpå.

Nå ble x eller y lei seg/ fikk vondt, da må du si unnskyld, sant du vet ikke er koselig når noen gjør sånn mot deg.

Jeg kjefter forøvrig ikke på ungene mine, det er svært skjelden, om enn ikke aldri. Men man må da lære dem livets spilleregler. At det skal være et overgrep mot unnger til å kreve at de skal si unnskyld, når de ikke vil, kan ikke sammenlignes med voksne som ikke øsnker å si unnskyld.

En voksen som ikke ønsker å si unnskyld har vel bevisst gått inn for å være stygg, og ønsker å stå for dette, fordi han/hun har sine grunner. Et barn som har vært "slem" har ikke nødvendigvis gjort dette bevisst, og ikke helt skjønt hele sammenhengen. Og grunnene for ikke å si unnskyld kan være like misforståtte som selve den slemme handlingen. Det med å gå igjennom rutinene med å si unnskyld, og å prøve å bevisst gjøre på hvordan de selv ville ha reagert, faller nok tilslutt på plass. Men nødvendigvis ikke dette året. Men det betyr jo ikke at det ikke er viktig å gjøre det.

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke om jeg fikk helt tak på poenget ditt.

 

Jeg forsøker å lære barna mine at man sier unnskyld dersom man gjør noe som sårer andre, være seg at man er stygg i munnen eller langt mer håndgripelig. Og dersom noen er stygge mot barna mine kan jeg godt gripe inn i situasjonen dersom den eller de som har ansvaret for det andre barnet ikke gjør noe med det - og det er mange som godtar alt barnet deres sier og gjør. Men jeg krever ikke at fremmede barn unnskylder seg, og jeg kan ikke kreve at fremmede barn skal gå ut av situasjonen - for det er det beste virkemidlet med mine egne barn; ta dem ut av situasjonen og la dem tenke over hva de gjorde/sa og la dem be om unnskyldning.

 

Hehe... Tror jeg skjønte poenget ditt likevel. Ikke dumt.