Da har jeg født! Verdens skjønneste jente er det!

[Sofiegullet&LilleSpire]

Lille jenta kom til verden kl 0325 tirsdag morgen den 25. november. Det hele var 2 døgn med smertefulle rier som jeg tilbrakte hjemme, og 17 timer innlagt på sykehus.

 

Det hele begynte vel med en liten hyggestund for meg og sambo lørdag morgen. Etterpå fikk jeg liksom litt menssmerter i rygg, men ingen kynnere. Dette går vel over tenkte jeg. Utpå dagen ble det bare mer og mer vondt å jeg skjønte at endelig var det i gang! Gikk masse i byen og på senter for å holde meg i aktivitet, var så redd det skulle stoppe opp! På kvelden koste vi oss med middag hos mamma, og det hele endte med å spille monopol eller tromsøspillet, men lillesøsteren min tok tiden på riene inni mellom spillingen! =P

Ved tolv-ett tiden syntes jeg det begynte å ta seg så opp, så mamma foreslo at vi skulle dra en tur innom føden for å sjekke hvor langt jeg var i hendelsesforeløpet. Kom dit i to tiden, men ble sendt hjem for jeg var ikke særlig moden enda og riene var ikke så kraftige. Herregud, tenkte jeg, de kom jo titt og ofte og var ganske vonde. Fikk ikke sovet noe særlig den natta eller neste dag, prøvde bare å holde ut. Søndags natt dro vi da enda en gang inn til føden, nå var jeg lei og utslitt og ville helst at de skulle gjøre noe for å få litt fremgang, jeg begynte jo å bli sliten og tenkte at jeg burde jo spare på kreftene.

Nei, kom til føden og hadde bare 2 cm åpning og riene var ikke så mye bedre enn sist sjekk. Nok en natt med ingen søvn og mye vondt... På morgenen vekket jeg sambo og sa at NÅ KJØRER VI! Måtte bare gjøre noe med dette nå, holdt ikke ut at det skulle ta sånn tid! Kom på føden og jeg hadde nå 3 cm åpning og riene var passelige. Nå skulle jeg få fødestue, tror jordmor så jeg var sliten. Men hele dagen gikk, først utpå kvelden tok jeg i bruk lystgass og ved 9-tiden hadde jeg 6 cm åpning. Jordmor syntes dette tok tid og sa at de kanskje skulle ta vannet for å forsterke riene, de var nemlige lite effektive selvom de var smertefulle. Så i 11-tiden tok de vannet og herregud som riene kom! De nærmest kastet seg over meg og jeg supte i meg lystgass og pustet meg gjennom riene, den neste kom liksom før den forrige var ferdig! Babyen hadde bæsja i vannet og de satte henne på ekstra overvåking da dette tydet på at hun var stressa. Pulsen sank og spratt til værs inni mellom.

Sambo var der hele tiden og jeg må nå virkelig rose han for en flott jobb han gjorde, var der hele tiden og var kjempestøttende.

Fikk veldig trykketrang når jeg bare var 8 cm, og å holde igjen er noe av det verste jeg har vært med på! Så vanskelig og tungt å jobbe imot kroppen! Fikk nok brølt litt i fra meg der ja... Til slutt fikk jeg presse og hentet alt av krefter jeg hadde! Etter en halv time måtte jordmor klippe for å hjelpe henne ut, det begynte å haste litt visst. Så etter to trykk til var hun ute! Og da glemte jeg hvor fælt alt sammen hadde vært! Hun var så skjønn, så perfekt!

 

Hun veide 3510g og var 50 cm lang. Nå er vi endelig hjemme og prøver å bryne oss på ammingen, noe som har gitt meg veldi såre bryst, men man må jo ikke gi opp!

[Mamma*til*3]

Gratulerer med jenta!!!

 

Brystene blir såre i starten, men heldigvis herdes de! Ikke gi opp :-)

[Blipp blopp]

Gratulerer med jenta

[Mini pluss]

Gratulerer masse! Lykke til videre! =)