Er det et OVERGREP å be et barn si unnskyld?

[Anonym bruker]

Når barnet ikke er ditt eget??

 

Inspirert av tråden med henne som hadde snakket til et barn i barnehagen.

[___]

Etter min mening er det det hvis du ikke er en "myndighetsperson" for dette barnet. Foreldre, ofte annen fammilie, barnehageansatte, barnets lærere, politiet ol kan kreve slikt, men ikke fremmede mennesker.

[Den heldige eier av ett barn]

Så du mener jeg drev med overgrep da jeg stoppet en fire år gammel gutt til å slå min da halvannet år gammel jente fordervet?

Nice, med mennesker som deeg vettu!

[Gjest -<<-]

"Unnskyld" er vel neppe en uunngåelig del av "stoppe i å slå fordervet"?

[brooklyn]

synes vel ikke det er helt det samme...

[Solbollatilmamma]

Krevde du at han skulle unnskylde seg også siden du sammenligner situasjonene?

[___]

Nå finnes det selvfølgelig grader av overgrep. For meg er det å trenge inn i privatsfæren til et menneske en alvorlig sak, men jeg stiller det selvfølgelig ikke i samme kategori som voldtekt ol. "Overgrep" betyr å krenke andre menneskers rettigheter. Det mener jeg et slikt krav er.

[Den heldige eier av ett barn]

Nei, gjorde faktisk ikke det. Selv om jeg helt sikkert hadde gjort noe slikt om lillemor hadde vært større og skjønt noe av det. Jeg trodde det sto overgrep å snakke til unger i overskriften:)

[___]

Det dreier seg om en mor som krever en unskyldning på vegne av sit barn av et annet barn i barnehagen fordi hennes marn hadde blit kaldt "dumme bæsjebæsj" eller noe i den dur.

[Anonym bruker]

Heia Norge.

Mange som ikke aner noe om barneoppdragelse her inne. Selvfølgelig er det ikke overgrep å be et barn be om unnskyldning.

 

For et samfunn vi skal ha om noen år, når alle disse drittungene som får ture fram uten noen som helst voksenoppdragelse blir større, og ender opp som tenåringer.

 

Grøsser over tanken!

[Anonym bruker]

Det var vel måten Hi gjorde det på vi reagerte på. At hun går inn i en barnehage et døgn etter episoden (som hun faktisk ikke har sett) og krever at dette barnet skal si unnskyld.

 

Jeg sier en sjelden gang til mitt eget barn at det må si unnskyld, men det er helt annerledes.

[___]

Hvordan ville du oppfatte det hvis du for eksempel sto i telefonen samtidig som du skulle betale i kassa i butikke og det kom et menneske du bare vagt kjenner, men som er deg fysisk klart overlegen og i alle andre henseender også har høyere "status" enn deg selv, og krevde at du ba om unskyldning til den som satt i kassa fordi du var så uhøffelig. Leg til at folk du kjente overhørte det som skjedde.

 

For meg ville det være akkurat det samme.

[Anonym bruker]

Du må lære deg å lese. Jeg var der - tilstede- i 30 minutter før dette skjedde, mens det skjedde, og jeg så at ingen av de voksne i bhg brydde seg om det (sikkert fordi denne gutten slenger med leppa mange ganger hver dag).

 

At han dagen før slo til sønnen min i ansiktet med en spade, nevnte jeg ikke med et ord.

 

 

Jeg syns det er en helt grei måte p løse konflikter på, man sier hva som ikke er lov, og ber den forulempende be den forulempede om unnskyldning. Enten det er slag, spark eller stygge ord.

[Anonym bruker]

Syns ikke det kan sammenlignes. Å si stygge ting er ikke det samme som å snakke i tlf mens man betaler.

 

Hn visste veldig godt at han gjorde noe galt.

[Anonym bruker]

et døgn etter episoden? kødder du nå? da er det jo ganske fjernt synes jeg, men men, prøver å lære barna mine å ikke ta slike ting så alvorlig, ellers får det de ganske tøft! om de skal gå å dvele over alle småting som blir sagt og gjort.

 

Har noen sagt noe dumt til barna mine (som de kommer og forteller om og er lei seg for) så viser jeg de at jeg skjønner de ble lei seg og de får aksept for det, samtidig pleier jeg å få inn i samtalen at det er derfor det er så viktig at du ikke sier og gjør ting som andre kan bli lei seg for, for nå vet du jo kor trist det føles.

 

Samtidig er det andre episoder hvor jeg igjen viser aksept (alltid) for følelsene, og sier at kanskje denne personen hadde en dårlig dag eller prøvde å være morsom og at det ikke var ment for å såre.

 

Vertfall ikke overdramatisere situasjonen, da blir jo barnet sitte igjen å føle seg "overgrepet" og tenker mer på situasjonen enn nødvendig, da er det bedre å lære seg at "life goes on" husk barna våre vokser til og vil møte masse "slemme" mennesker oppgjennom årene, da er det en god egenskap å ikke ta innover seg for mye usaklig dritt fra andre, så man ikke vipper helt av pinnen over små kommentarer fra andre folk.

[___]

Begge deler oppfattes av noen som veldig uhøfflig og krenkende, men av andre som helt greit. Hvis han viste så godt at han gjorde noe galt hvorfor måtte du forklare ham det da? Da kunne du vel droppet hele den delen og bare bedt direkte om undskyldning om du mener det er påkrevet av alle som sier noe til sønnen din som du ikke liker?

[birrisj05.02.09]

Tommel opp for vanlig folkeskikk!

[___]

Av hvem? Den som er uhøfflig og snakker i telefonen eller den som prøver å oppdra en bortigmot fremmed person?

[___]

Ikke "Av hvem?" men " For hvem?"

[Anonym bruker]

Sønnen min takler slike utbrudd fra andre helt fint, selv om han kan bli litt lei seg noen ganger. Men han har også lært å be om unnskyldning når han gjør noe galt.

 

Det var egentlig mest med tanke på gutten selv at jeg sa i fra, han kommer til å få en tøff skolegang senere. Det hadde vært lettere om alle voksne rundt ham kunne være mindre ettergivende.

 

Ja, jeg kunne droppet delen om at det ikke er lov å si slikt, men det hører liksom med i den regla man kommer meed når noen snakker stygt.

 

Du blir bare usaklig i den siste setningen din. Dette er snakk om en enkelt situasjon, som egentlig har lite med sønnen min å gjøre. Hadde sagt i fra hvis det var to ukjente barn også.

[Anonym bruker]

Nei,det syntes jeg ikke!!

Må vel være lov å si ifra? Er det ingen som vet hva folkeskikk er for noe lenger?

[___]

Vi er nok grunleggende uenige om hvilken respekt man bør ha for andre mennesker og om hvem som har rett til å "straffe" barn. Ettersom han tydeligvis viste hvordan han burde oppføre seg må det vel være en form for "straff" som var poenget med å be om unskyldning?

 

Jeg forstår faktisk ikke hva som er usaklig i min siste settning. Mulig det er for sent for meg.

[Anonym bruker]

Det var på INGEN måte ment som en straff. Det var ment som opplæring i folkeskikk. Man gjør noe galt, og ordner opp i det etterpå.

[___]

Hadde du fortalt ham at det kansje var lurt å be om unskyldning så ikke gutten din skulle være lei seg, er jeg enig med deg. Da hadde gutten kunnet ta den avgjørelsen selv og du måtte respektert hans valg, men så lenge du la det frem som et krav blir det for meg noe helt annet.

 

Jeg godtar ikke at noen krever at jeg skal be om unskyldning for ting jeg sier, men at noen sier at jeg burde gjøre det fordi en eller annen ble lei seg, er helt fint.

[Anonym bruker]

barneoppdragelse er et samfunnsansvar