Har dere mange venner? Som dere omgås i det daglige??

[Anonym bruker]

Jeg har alltid hatt mange venner, men etter at jeg giftet meg og fikk barn, ser jeg lite til de såkalte venninnene mine.. Jeg var den som fikk barn sist.

 

Jeg har etpar som jeg treffer sammen med barna fordi de leker så godt sammen men det er som oftes jeg som tar initiativ til det.

 

Går ellers i klubb sammen med venninnene mine en gang i måneden, men treffer dem sjelden mellom der... Er dette vanlig? Å ha så lite vennekontakt? Jeg vet at mange av jentene i klubben treffer hverandre nesten dagelig, men der er jeg altså ikke inkludert.

 

Synes det er trist å oppdage at jeg faktisk ikke har noen skikkelige og gode venner lenger. Jeg som alltid har hatt mange venner og vært veldig sosial.. Tror ikke jeg har endret meg så veldig heller, så jeg skjønner ikke hvorfor det er slik...

 

Hvordan er det med dere? Har dere mange venner??

[Anonym bruker]

Jeg har faktisk ingen venner jeg ser i det daglige.

Vi flyttet til nytt sted for 3,5 år siden og selv om jeg lett kommer i kontakt med folk virker det som de fleste har nok venner.

Har 1 jeg brukt å treffe ganske ofte når vi hadde første ungen mne vi treffes veldig sjelden nå og så har jeg akkurat truffet en ny som jeg håper kan bli en ny venn.

Etter vi fikk barn syns jeg det er slitsomt å treffe andre i ukedagene, men hadde vært veldig koselig å ha noen å treffe i helgene sammen med barna.

[Anonym bruker]

Har kun en nær god venn, men hun bor langt unna. Så der holder vi kun kontakten gjennom tlf.. (ser hverandre 1-3ganger i året)

 

Har mange "overfladiske" venner.. Som jeg snakker litt med på msn, og sånt, men vi finner aldri på noe, isåfall er det jeg som må ta intiativet.. :s Vet ikke hva som er galt med meg.. men er bare blitt sånn. Savner litt venninner og egne venner.

 

 

[Anonym bruker]

Ikke i det daglige..

Men har et vennepar vi snakker med, treffer på, et par ganger i uka..

Et par vi ser noen ganger i mnd, og et par som vi ser enda litt sjeldnere.

Men jeg vil kalle dem alle nære venner, for når vi er sammen snakker vi om alt og er veldig sammensveiset.

 

Bestevenninna mi og mannen var vi masse sammen med før, men klarer bare ikke mannen hennes lenger - han er helt vill..

Og jeg får meg ikke til å si det til henne..

 

Men men det var en avsporing.

[Anonym bruker]

Jeg tror det er helt vanlig når man får familie. Jeg har bare en venninne (søsteren min) som jeg treffer noen dager i uka. Ellers så er vi 3 venninner som har klubb en kveld i måneden, men vi treffes aldri utenom det lenger. Alle er opptatt med sitt. Jeg har også hatt en periode der jeg synes det var veldig trist at venninnetiden som da vi var single og barnløse, er forbi. Men nå har jeg bare innfunnet meg med at sånn er det bare nå, og forhåpentligvis får vi mer tid til å være sammen når ungene blir store.

 

[Pocoyoツ]

Jeg har ingen venner jeg treffer hver dag, til det er ettermiddagen altfor kort. Jeg har jo venner på jobben som jeg treffer i arb.tiden, men det var vel ikke det du mente? Jeg treffer venninnene mine ca 1 gang i uka, og da helst i helgene. De har det like "travelt" som meg etter jobb.

[Pocoyoツ]

Jeg har 3 nære, gode venninner.

[Anonym bruker]

Utrolig trist, men vi har ingen venner vi omgåes med.

 

Alle venninnene mine har flyttet til andre steder i landet, og samboeren har mistet kontakten med de fleste av kompisene sine.

 

Synes det er trist, og jeg savner veldig å ha venninner.

[Anonym bruker]

Jeg ble "venneløs" da jeg ble gravid jeg.. De jeg trodde var mine beste venninner snudde ryggen til meg da jeg valgte og beholde barnet (gravid med x, og er alene). Dvs.. de ga rimelig sterkt uttrykk for hvor dumt dette er av meg og hvor fæl jeg er som "velger vekk" barnet jeg har fra før. Etter dette har jeg ikke hatt behov for å ha kontakt med dem, og de tar sjelden kontakt med meg heller..

 

Når det er sagt så har jeg gjenopptatt noe kontakt med andre, fra "gamle dager" hehe.. men vi treffes ikke ofte. Allikevel vet jeg at det finnes noen der om det skulle røyne på. I tillegg har jeg et kjempegodt forhold til broren min. Selv om han bor tre timer unna meg, så vet jeg at han kommer på dagen om jeg trenger noe

[Anonym bruker]

har mange gode venner, som jeg vet jeg har om jeg trenger noen å snakke med...el lignende.

 

Men ser de sjeldent, alle har familier, jobb osv... Men når vi først treffes, så er alt ved det gamle.

 

Godt vi har e-mail, sms, osv.

[Anonym bruker]

Har to nære jeg kan fortelle alt til, men treffes ikke daglig nei. Pleier å ringes en gang pr uke og treffes kanskje 2-3 ganger i måneden. Har et par til som ikke er så nære, hun ene treffer jeg nesten hver dag.

Gått for kvalitet fremfor kvantitet på venninnefronten:)

[Anonym bruker]

Har en del venner ja, men bare noen få virkelige gode venninner som jeg kan snakke om alt med. Dette er jenter jeg ble kjent med i voksen alder. Barndomsvenninner har jeg heller sporadisk kontakt med, vi er jo spredd for alle vinder...

 

[Anonym bruker]

Har ingen venner som jeg omgås daglig med. Alle mine nære venner bor 200 mil unna.

[Anonym bruker]

I hverdagen har jeg ikke tid til å pleie venninneforhold. Går på tur med noen fast, og går på øving en dag i uken. Ellers er det helgene vi må pleie det sosiale, og jeg får ikke plass til alle. Prioriterer de med barn på samme alder, og jeg prøver å invitere folk hjem 2 helger i mnd. Er ikke sammenheng mellom hvor god venninne jeg er med noen og hvor ofte vi møtes.

[Anonym bruker]

Har fire venninner og en kammerat som jeg ser iallefall annenhver uke. Disse fem regner jeg for mine aller nærmeste. Dvs venner som jeg forteller alt til, og som jeg kjøper gaver til når det er jul og bursdag, og som jeg velger som fadre til mine barn.

Har mange flere venner som jeg ikke ser fullt så ofte

[sheila]

Jeg har mange og alle forventer et jeg har tid hele tiden..

synes det er slitsomt jeg, er nesten ingen andre som har barn.

Jeg venter nr to nå..Regner med en del blir borte nå.

[Anonym bruker]

Det tar tid å etablere seg med venner på et nytt sted. tok vel 2 år tror jeg før vi fikk gode venner der vi bor. De fikk vi via barnehagen. Når de startet på skolen (barna altså) ble det mye lettere. Masse aktiviteter som mammakvelder, pappakvelder, skogsturer, foreldrefester etc så det ble nesten litt for mye igjen. Har heldigvis noen gamle venninner som ikke bor så langt unna så treffer dem rett som det er, og en klubb med gamle kollegaer som treffes jevnlig.

[Anonym bruker]

Ikke mange. Mye fordi jeg ikke har tid til det. Når jeg kommer hjem fra skolen er det middag med familien, lese og leke med ungen, etter barnetv er han stuptrøtt og kl 19-19:30 når han sover må jeg rydde/vaske klær, og deretter må jeg også i seng for å klare det samme igjen dagen etter...Ikke ofte det er tid til venner. De fleste gamle vennene bor en halvtimes kjøretur unna så det er jo liten tid igjen til å besøke. I helgene er det lekser og jobb..*sukk* forestiller meg at det blir enklere om en stund når sønnen min ikke trenger å legge seg så tidlig