hva er deres mening?

[m@mm@2007]

Jeg bare lurer på hva deres mening er om to veldig gode VENNER som vil planlegge å få barn sammen? Er sikkert mange som mener at det er ikke "sånn det bør være"... Men det som spiller noen rolle for barnet og dens oppvekst er vel det å ha to foreldre som er glad i det og gir det den omsorg som trengs?.. eller?..

[***Juanita***]

Jeg vet ikke hva slags bedømming du er ute etter - om det ville vært etisk riktig å gjøre det eller om det ville vært en god idé å gjøre det.

 

Etisk sett er i allefall jeg åpen for at folk kan få barn på forskjellige måter, om det så skulle være gjennom surrogatmor osv.

 

Men det betyr ikke at jeg selv ville valgt å få barn med en venn. Det måtte i så fall være en helt spesiell person det var snakk om og jeg tror nok det ville innebært at man satte seg ned og gjorde masse avtaler om hvordan man vil at ting skal være i mange år fremover. Hvem skal ha omsorg for barnet, skal det være delt omsorg, skal man forby den andre å flytte langt av gårde etc etc etc. Og så må man tenke gjennom alle mulige eventualiteter og se for seg hvordan det vil bli dersom vi kom i konflikt med hverandre senere.

 

Jeg vet ikke om jeg ville klart å lage barn med noen som jeg ikke hadde et romantisk forhold til. Har selv tenkt at hvis jeg ikke hadde vært så heldig å ha en mann å lage barn med - og ikke hadde noen utsikter om å få det heller - så ville jeg reist til Danmark og latt meg inseminere. Men jeg ser jo at det nok kan være bedre å være to om omsorgen for barnet, selv om man ikke bor sammen.

 

Men det jeg lurer på er hvordan man overhodet begynner å snakke med denne vennen om dette spørsmålet? Hvordan spør man om noe sånt, liksom?