Ops.... da var nr.3 på vei. Litt langt....

[annri 71 Mamma til 3.]

Kaster ut min frustrasjon her. Så var nr. 3 på vei uten at vi egentlig mente det. Vi har to vakre, flotte gutter på snart 6 og 2 år fra før og så oss ferdig med flere barn, vi skulle kose oss og konsentrere oss om de. Og etter siste fødsel som var litt vondere og mer tilstedeværende enn første, så var jeg rimelig bestemt.....aldri mer!

Men "aldri si aldri" utsagnet stemmer så sinnsykt bra her....

 

Jeg gikk på Cerazette en stund og hadde blødninger så og si hele tiden, så jeg gadd ikke mer. Fikk ikke bestemt meg for ny prevensjon før denne satt, da. Vi var forsiktige, men ikke forsiktige nok tydeligvis.

 

Jeg er ikke mer en i min 5 uke og jeg merker ikke noe til at jeg er gravid bortsett fra fravær av mensen. Og etter tidligere erfaringer blir jeg ikke så sinnsykt dårlig heller, men man vet aldri.

Uansett, er det med blandede følelser jeg går inn i dette svangerskapet. Det er ganske så uvirkelig og jeg tenker med gru på neste fødsel...neste problematiske ammeperiode (som jeg etter to ganger tviler på om jeg klarer neste gang heller). Men jeg vet også at dette er nok min siste sjangse siden jeg er "gammel" mor på 37 år. Når denne blir født har jeg rukket å bli 38....

 

De to siste årene har i tillegg vært vanskelig, mistet både svigermor og "bestesvigermor" på kort tid. Var ganske knyttet til og veldig glad i dem selvom de ikke var i min nærmeste familie, men sorgen merker man. Vært ufattelig trist å miste de. I.o.m at vi er litt spirituelle tenker mannen min og jeg at det er en større mening med dette svangerskapet og denne nr.3. Alt kan jo rasjonaliseres, men jeg prøver å ikke gjøre det...

Men jeg tror kanskje at de har noe med dette å gjøre...

 

Vi leier bare en leilighet med to soverom....og nå skal vi altså dytte inn enda en på det lille soverommet på 9 kvm.... Vi må få oss et større sted, det er helt klart.

 

Alt i alt er jeg kanske rolig med dette også, det finnes alltids epidural (som jeg ikke har prøvd før, fødte bare med lystgass de andre gangene). Litt spent...og ørlite glad, men også en smule forvirret.

 

Aldri si aldri, er noe jeg aldri sier mer..:-)

 

Hilsen meg

 

[2jenter-og nr3 jente*Har født]

Hei du!

 

Jeg sier nå gratulerer, på tross av frustrasjonen din. Jeg venter også nr 3, ca 7-8 uker på vei. Selvom denne nr 3 er veldig godt planlagt, kan jeg hjertens si meg enig i at utsagnet "aldri si aldri" er skummelt. Etter 2 svangerskap med hyperemisis/ekstrem svangerskapskvalme og oppkast i 9 laaaaaaaaaange mnd, og i tillegg 2 sa'er sånn annehver gang, pluss blødninger i svangerskapene som gikk fint. Kan jeg love deg at det var ei jente her også som klart og tydelig sa ALDRI mer om jeg skal bli gravid! Vel, det "aldri'et" funket fram til i sommer. Da bestemte vi oss for at vi ville ha en 3 mann allikvel. Det var med skrekkblandet fryd at jeg slutta på pillen, var veldig forberedt på enda en sa.... siden kroppen min virker å funke på den måten, først en sa og så gravid og babyen blir værende, annenhver gang liksom. Og jada, ble gravid med en gang, og sa'en... vel den kom etter 6 uker. Det som ikke følger mønsteret nå er at jeg ikke fikk mensen igjen, men ble gravid med en gang igjen. Derfor vet jeg ikke hvor langt jeg er på vei sånn helt nøyaktig. Skal på ul neste fredag, så da får jeg vite mer nøyaktig forhåpentligvis. Blødningen har jeg hatt i dette svangerskapet, så der er alt som "normalt," kvalmen kom snikende forrige uke, men på langt nær så ille som de forrige svangerskapene. Så der er jeg litt frustrert/overrasket. Er jo bare helt fantastisk dersom jeg ikke blir verre enn jeg er nå! Da blir jo dette svangerskapet noe jeg faktisk kan klare og nyte og kose meg over for første gang ever.... Tar en dag av gangen og er veldig glad hver kveld som jeg kan legge meg og tenke, hm... jeg er ikke superkvalm og ikke har jeg blødd i dag!

 

Dette ble mye om meg og ikke så mye hjelp til deg over din frustrasjon kanskje. Men tenkte bare å fortelle deg at selvom nr 3 er veldig planlagt og ønsket, så går ikke alt av seg selv uten frustrasjon og masse rare tanker av den grunn. Men jeg har også lært meg en viktig lekse oppi det her, at å si ALDRI MER, vel det stemmer ikke alltid etter en stund.

 

Masse lykke til til deg og dine... Klem

[annri 71 Mamma til 3.]

Hei igjen :-)

 

Må jo si gratulerer til deg også :-) Jeg kjenner igjen det mønsteret ditt, det med å miste annehver gang. Dette er det 6.svangerskapet mitt... jeg har mistet første, tredje og femte gang... Så jeg fikk da to og fire...litt snodig egentlig. Det er heller ingen garantier for at denne sitter, men følger det møsteret, så gjør det det...

Det må ha vært slitsomt å gått igjennom svangerskap med så mye frustrasjon og bekymringer...

Mine to hele svangerskap har gått veldig fint, lite å utsette på der.... Og jeg kan ikke klage på fødselene heller, selvom det er vondt. Gikk unna på 7 timer første gangen (tok vannet på sykehuset rett før pressveene) og den siste der vannet gikk først gikk også greit...men der var ikke gutten ute før etter 22 timer. Men jeg var begge gangene bare to timer på sykehuset før de ble født...

Det er også snodig at jeg ble gravid med minimale odds nå... men andremann brukte vi 1.5 år...

 

Vi har også sagt at vi ikke kommer til å få jente....men aldri si aldri, hehe :-)

Det bløir uansett spennende på UL i 16 uke å se hva det blir...

 

Lykke til og klem til deg også :-)