Trenger bare til å få luftet tankene mine...

[Oledoledoffen]

 

Sitter her og er bare trøtt og lei. Er plaget av vinterdepresjon, og den har slått hardt til i år. Sitter her med min energilampe og håper at det hjelper litt.

 

Sliter med å ta meg sammen og få gjort ting, men har satt meg som mål at jeg vasker og rydder et rom hver dag, og håper på den måten at jeg kan få styr på huset. Hvis jeg setter meg for høye mål som jeg ikke når, blir jeg enda mere deppa, derfor kun ét rom hver dag. (hvis jeg orker mer gjør jeg selvfølgelig det, men da er det liksom ekstra.)

 

Mitt problem er at mannen min ikke synes jeg gjør nok. Vi har netopp flyttet inn i nytt hus, og ja, det er mange ting som skal gjøres, men jeg har bare ikke mere energi. Har ei lita på 7 mnd som sover dårlig om natten, og er fryktelig mammadalt + seperasjonsangst, så hun henger stort sett på hoften hele tiden. Litt begrenset hva man får gjort med bare en venstrehånd ledig...

Har også en herlig gutt på 4 som er riktig god og søt, men jeg har dårlig samvittighet fordi jeg ikke aktiverer han nok.

 

mannen min er som regel hjemme kl 17.30, så står det på matlaging og tid med ungene til den eldste legger seg kl 20. Så tenner han fjernsynet og blir sittende der til han går i seng. Så alt som skal ryddes eller gjøres er mitt ansvar, + at jeg har den lille til hun legger seg ca 21.30 og da sovner jeg også.

 

Blir bare litt frustrert for han snakker om det som om han er den eneste som gjør ting her hjemme, men det passer ikke!

 

Depp depp

[Tommage♀♂]

Vis ham dette innlegget, og om han ike tar hintet ber du ham ta ræva opp av sofaen og begynne å hjlepe til! Er ingen dans på roser å gå hjemme med små barn og masse husarbeid, selv om de fleste mannfolk innbiller seg det. Men det er fordi de gjør 1/5 av det vi gjør om de må være hjemme med barna noen dager. Så blir det liksom mer enn dobbelt opp for oss da vi tar over igjen.

 

(jada jada, jeg vet at mange mannfolk tar sin del av oppgavene hjemme, men for oss andre er det desverre slik at mannen rett og slett ikke aner hva som skal gjøres for å holde et hus over tid)

[xxxJulianexxx]

Sånn er livet noen ganger. Når jeg har det sånn prøver jeg å tenke at det kommer bedre tider:o) jeg vet det ikke er lett men:o)

[Espoir]

Hm, kanskje du bør skrive ned alt du gjør, så kan han gjør det samme, så ser dere fort hvem som gjør mest. Jge synes uansett det er litt dårlig gjort av ham å klage, for det er slett ikke så lett alltid å få unna husarbeid og sånt når man er kjemme med baby.

 

Men når det gjelder depresjonen: Er du flink nok til å komme deg ut og få gått skikkelig (trille-)turer? Det er utrolig viktig med mosjon for å forebygge depresjon og nedstemthet.

[Angie77]

Off, kjenner meg igjen i det du skriver. Heldigvis så forstår samboeren min problemet, klager aldri og hjelper til så godt han kan.

 

Jeg bruker bæresjal på jenta vår og det har vært den beste investeringen vi har gjort. Nå ligger hun trygt i sjalet, får all den nærheten og kosen hun ønsker, mens jeg har begge armene ledig:) Slipper også mye "opp og ned" og ubekvemme stillinger som kan føre til vondt i rygg og armer på sikt. Anbefales:)

 

Ønsker deg lykke til:)

[Oledoledoffen]

Takk for alle svar! Det hjelper på humøret å få litt forståelse og oppbakning

Jeg går to gode turer hver dag med vogna, og trener to ganger om uka. Så jeg synes jeg får en del mosjon.

Jeg har også bæresjal, men hun har ikke vært så glad for å ligge / sitte i det, men det kan jo prøves igjen. Det er en stund siden sist jeg har prøvd. Har også ergocarrier og to andre slynger, men hun har aldri roet seg i dem. Lommeslyngen er den eneste hun gidder litt. Men som sagt, det er lenge siden jeg har prøvd de andre, så det er jo bare å finne dem fram

 

Håper dere får en god dag! Min er hvertfall litt bedre

[Gjest]

Jeg lagde en manual på barna jeg! Der skrev jeg hvordan et barn fungerer og er i løpet av hele dagen, hva jeg gjorde og når - altså en slags timeplan om du vil. Itillegg skrev jeg om barns utvikling, og når man kunne forvente at de mater seg selv, leker med seg selv, og steller seg selv. Når han leste denne blandingen av sterk ironi, og fakta så ble det stille i fjøset for å si det sånn! Og han godtok min timeplan som vi lagde sammen etterpå om hva som skal gjøres i huset, og når. Og der sto hans oppgaver også! Funker som bare det hos oss. Han sliter også med depresjon, og for meg var det viktig at selv om han ikke har lyst, så er det ting man MÅ gjøre selv om hjernen og kroppen ikke er helt med. Men med faste oppgaver og en plan så fikk vi det til å funke gitt:-) en depresjon er et utfordring, men man må prøve alikevel å få kroppen med selv om hjernen ikke vil. det har hjulpet meg også mange ganger når jeg ser svart på livet...dette er ment som et råd fra meg som vet hva du sliter med, og er ikke ment som en slags kritikk av deg for at du kjenner du ikke orker. Ville bare forklare det så ikke "mobben" herinne kommer etter meg!

[Twintipp og himmelblå]

Herremin! Synes du klarer MYE jeg. Du er jo kjempeflink som bare klarer å få hverdagen til å gå.

Tenk at du nå er på et stoppested, for så å tøffe videre. Det går nok litt sakte i starten, men etterhvert kommer hastigheten seg.

Forsøk å overse din mann, aksepter situasjonen du er i, og tenk at det kommer til å gå over.

Det er så mange som sliter med depresjon o.l., så du er langt ifra alene.. Tror det viktigste er å legge samvittigheten til side.

Livet er slik, opp og nedturer. Du gir barna dine et riktig speilbildet av livets gang.. Ingen går igjennom livet kun på bakketopper, sånn er det bare.

 

Synes du er kjempeflink jeg!!!)))) Stå på, ikke gi opp, dette klarer du!

 

God klem fra meg

[Oledoledoffen]

Hva skulle man gjort uten DIB???

 

Jeg er snart klar til å begynne på dagens oppgaver. Har netopp fått meg frokost, litt seinere enn planlagt..., og humøret er bedre etter de gode svarene jeg har fått fra dere. Mannen min har også ringt og sagt unnskyld for noen dumme ting han sa i morges, så nå må jeg komme videre

 

God helg til alle skjønne DIB-damer!!!!!!!!!!!!

 

Klem fra