Pappaen bryr seg ikke.

[MammatilMarcusoglillespiren<3]

Jeg er 12 uker på vei og alene.Da jeg fortalte at jeg var gravid(ikke planlagt)til BF ble han fly forbanna og krevde at jeg skallle ta abort me en eneste gang.ellers ville han gå ifra meg...dette er altså d som skjedde...han slo opp og nå vil han ikke ha noe med verken meg eller bebien å gjøre sier han...jeg skjønner ikke hvordan d går an å være så uansvarlig og egoistisk...jeg er så forbanna på han at jeg får ikke satt ord på d engang! Han bare manipulerer meg med at jeg lurte han og han sier jeg vil bare ha penger når ungen kommer og alt mulig utrolig dumme ting! Jegvet ikke hva jeg skal gjøre ...jeg er fast bestemt på å ha dette barnet...jeg mistet i fjor i en ma og d er han veldig klar over g visste ganske godt at jeg aldri kom til å ta d bort...jeg vet jeg klarer dette fint alene...jeg er ikke den første alene mammaen...men jeg skjønner meg ike på han...hvordan kan han forkaste oss på den måten...hvordan han kan bare snu ryggen til og bare glemme at han har faktisk snart en unge...sitt eget kjøtt og blod....jeg spurte,hva skal du gjøre den dagen du møter ditt eget barn på gata da kanskje? eller den dgen om kanskje tre år du bestemmer deg for at nå vil du se hvem barnet ditt er..? Nej d ville aldri skje hadde han sagt...han vil aldri ha barn..hva slags rettigheter har han egentlig? og hva slags rettigheter har jeg? Når barnet blir født...blir jeg vel nødt til å fortelle på sykehuset eller skrive på fødselsattest hvem BF er? Jeg aner jo ikke hva som er vanlig...jeg føler meg så forferrdelig forlatt og tråkket på=(

[mor til 2 prinsesser.]

Så vanskelig situasjon for deg. Det første som slår meg når jeg leser dette er at han er veldig umoden. Hvor gammel er han og hvor lenge har dere vært sammen?

Ofte viser det seg at pappaene mykner opp når babyen er født, og veldig mange får kontakt med barnet.

Men hvis ikke, så kommer du til å klare det alene!! Det er mange støtteordninger for alenemødre og forhåpentligvis har du annen familie og venner som kan avlaste deg:-).

 

Jeg ønsker deg masse lykke til med graviditeten og håper alt løser seg til det beste for deg.

 

[Fire småtroll]

Synes du skal ta kontakt med Amathea jeg, tror de har nettsider også. De kan hjelpe deg med alt det praktiske, det kan de på helsestasjonen også, det sitter en sosionom der som du kan snakke med. Greit for deg å få alle de praktiske tingene i orden så du slipper bruke energi på å bekymre deg for det..

 

At du føler deg forlatt og ensom skjønner jeg godt, men ikke avskriv han helt som pappa, de fleste menn blir voksne en gang. Jeg ville oppgitt navnet hans som barnefar på papirene til nav, både for hans og ungen sin skyld er det greit å slippe "far ukjent". Kanskje vil foreldrene hans ha kontakt med barnebarnet? Da synes jeg i tilfelle du skulle vise storsinn nok til å la de ha det.. Mest for ungen sin skyld egentlig, alle kommer til et punkt hvor det er godt å vite hvor en kommer fra.

 

Men alt dette kan du ta etterhvert. Akkurat nå trenger du hjelp til å finne frem i jungelen av skjamaer, papirer og praktiske ting. Så må du jobbe med sorgen din over å bli alene med barnet. Forhåpentligvis vil du komme styrket ut av det hele, du er uten tvil en mye mer moden og sterk person er barnefaren. Du kommer til å klare deg fint. Bare pass på at ikke bitterheten tar overhånd, han var ikke noe godt pappaemne, men livet går videre likevel. Ønsker deg masse lykke til!

[MammatilMarcusoglillespiren<3]

Tusen takk for gode ord begge to=) Jeg og pappaen hadde vært sammen i drøyt 6 mndr..han er like gammel som jeg-23. Jeg ble sjokka da han reagerte på en måten da jeg ble gravid fordi han hadde aldri vist meg den umodne siden av sg til meg før...Jeg og tenker at jeg ikke skal avskrive han som far..jeg vil jo som alle andre at barnet skal få vie hvem pappa er...Jeg tror ikke engang han ahr fortalt d til familien sin ,og ikke tror jeg han vil gjøre d heller...så grusomt for mor og faren hans at en dag får de vite av at barnebarn de ikke visste de hadde...:(Men jeg er liv redd for at jeg havner i den situasjonen en dag når ungen er kanskje 4 år...at pappa vil plutselig møte barnet ...hva i alle dager gjør jeg da..jeg synes ikke det virker rett for barnet sn del,og kanskje har hun/han en annen farsfigur..da vil d bli veldig vanskelig å skjønne for barnet...huff..så mye jeg tenker og grubbler=/

[Eplejuice Fødeklar]

Om du har et godt forhold til hans foreldre, syns jeg godt du kan ringe dem å fortelle det jeg.

Syns liksom man har rett til å få vite at man skal bli besteforeldre.

(det vil ikke si at jeg syns håpløse besteforeldre har rett til å ha noe med barnet å gjøre, men syns i allefall man bør få vite at man er blitt besteforelder)

Om du velger å gjøre det, så gjør du det jo ikke for å sladre på sønnen dems, men for å gi dem muligheten til å ha en del i sitt barnebarns liv.

 

Om du har det dårlig forhold til dem, skjønner jeg det kan være litt forvanskelig. For da kan jo ting bli tatt i værste mening "jassa du sladrer på sønnen vår ja" "du må ikke komme her å komme her altså"

eller jeg vet ikke jeg, jeg vet ikke hvordan de er.

Bare mine tanker =D

[MammatilMarcusoglillespiren<3]

Jeg har ikke noe forhold til foreldrene hans dessværre...skulle ønske jeg hadde det...jeg tenker på d ofte d du sier...men får meg ikke til å ringe å snakke med dem..jeg begynner å bli enda mer forbanna på BF nå,han gir seg ikke...ringer og krangler med meg i tlf..føler meg litt tlftrakassert=/ Han spør alltid:jah,er du fremdeles graviiiiid eller?!! Ja sier jeg,d er ikkenoe som kommer til å forsvinne. Også er d på helsa løs...og han sier noen gang så mye stygt til meg at jeg blir helt matt..han understreker at han håper at ungen vil dø..og han sier at ungen kommer aldri til å få d bra....skjønner ikke hvorfor han mååå si sånt...og han sier at jeg kommer til å gi bort ungen fordi jeg er ikke akkurat voksen nok jeg heller...ååååh...så barnslig!.jeg slenger bare på røret og da hører ikke jeg ifra han ....før neste gang han ringer og sikkert håper nesten at jeg har hatt en Ma eller noe...jeg nesten hater han for tiden,nej jeg hater han faktisk.. for måten han er på...han sier han vil ha meg for alt i verden...da skal han faen meg ønske ungen sin like mye sier jeg...men d kommer tydeligvis ikke til å skje=( Jeg skulle ønska jeg visste hva som bobbla rundt inni hue på han...

[mor til 2 prinsesser.]

Huff!! Han kan ikke få behandle deg på den måten. Og alt han får seg til å si? Er sjokkert jeg. Mitt råd er å heve deg over dette, la være å ta telefonen når han ringer, og prøve å nyte graviditeten. Uansett kommer du til å klare deg. Det er jeg sikker på:-):-)

[Randis]

Mitt beste tips er å ikke skrive han opp som far med delt foreldrerett. Hvis det viser seg at han vil ha noe med barnet så har du kontroll slik at du kan gjøre det som er best for barnet. Ikke skriv under på avtaler om samvær før du har tenkt nøye igjennom det. Prøv å overse styggheter fra far till babyen nå. Skjønner det er tøft nå, men det blir bra med en skjønn baby. Lykke til.

[MammatilMarcusoglillespiren<3]

Takk alle for gode råd=)

Jeg kommer ikke til å avskrive han som far tror jeg men han kommer ikke til å få noen foreldre rett når han aldri har vært dær for ungen vel? Kan jo ikke sende et barn til en mann barnet ikke engang kjenner.Men jeg føler jeg vet litt mer nå hva jeg skal gjøre...jeg prøver å heve meg over han ,men d vanskeligste er at jeg blir så sinna på han fordi han ikke forstår og fordi han ikke kan opptre litt mer modent.Mst forbanna er jeg.Men jeg føler ivertfall jeg har gitt han mange sjangser til å få være pappa og d er helt opp til han ...jeg har ivertfall aldri nektet han ungen sin...og jeg synes synd på han nesten fordi han ikke aner hva han går glipp av! Jeg er verdens lykkeligste person føler jeg selv om jeg er i en tøff situasjon=) Jeg skulle bare ønske jeg visse ltt mer om rettigheter og slikt...hvordan er d med barnebidrag fesk..må han betale det? får jeg noe ekstra for barnet fra nav når jeg er alene? Han sier også at han vil ta farskapstest...så latterlig når han vet at jeg og han er foreldrene...men d er sikkert bare for å irritere meg...Han kunne aldri vite om jeg hadde vært å fått meg noe andre steder påsto han...=/ Helt utrolig hva han får seg til å si.

[mor til 2 prinsesser.]

Økonomisk får du støtte fra Nav. Du får barnetrygd for ett barn ekstra. Dette utgjør nesten 2000,- i måneden. Hvis du går i jobb eller på skole får du dekket 66%av det barnehageplassen koster. Du blir også prioritert ved barnehageopptak.

Dersom du er hjemme får du overgangsstønad fram til barnet fyller 3 år. Vet ikke hvor mye det utgjør.

Hvis du jobber og er eneforsørger lignes du i skatteklasse 2, noe som utgjør ca 10000 mindre skatt i året.

 

Far må betale bidrag selv om han ikke har kontakt med barnet, men da kun hvis han er oppført som far.

 

[MammatilMarcusoglillespiren<3]

Tusen takk for svaret! Hjalp å vite litt =)

[lillebøllaspringmadrass]

Jeg ser du har fått masse gode råd på alt det andre. Jeg vil bare kommentere det at han mener du er ung og ikke vil klare det. Du klarer akkurat det du vil! Jeg er straks 25 og venter nr 3. Fikk min første da jeg var 21.. og barna mine er glade, trygge, høflige, omtenksome og snille mennesker hittill. Det at du er 23 har ingen ting å si på dine evner som mor. Lykke til! du klarer det her

[MammatilMarcusoglillespiren<3]

Tusen takk lillebøllaspringmadrass=)

Jeg er ganske sikker på at jeg klarer d fint ..D er bareså utrolig unødvendig av han å si slike ting til meg..d er bare for å prøve å få meg på negative tanker...lett berørt for tiden vettu,og d vet han nok....men nej..jeg kommer til å gjøre alt for barnet mitt! =)

[Norsk/svensk spire i magen:)]

heihei JuniBebis<3

venninna mi havna i nesten akkurat samme situasjon som deg for 2 år siden, xen hennes trua både ho å ungen på livet.

men etterhvert som tida gikk, å han skjønte at ho ikke kom til å ta abort mykna han til, han satt seg til og med på første fly fra finnmark til oslo får å være på sykhuse nå hun fikk ungen.

 

så jeg tror du bare skal ta tida til hjelp:) han kommer seg nok etterhvert. å gjør han det ikke, er han ikke verd all din oppmerskomhet. du har en baby å tenke på nå. drit i han... slutt å ta tlf når han ringer. hvis han at dette klarer du fint:)

lykke til, hilsen ei anna som også forhåpentligvis skal ha unge i juni:)

[toa med 2 jenter og spire:)]

sånn var det med meg også.ikke kjent han så lenge heller da og han sa også det at jeg skulle ta abort med ei gang,men fant ut at det var dumt det også.jeg skulle ikke ta noe abort!han hadde ikkeønsket seg noe unger,men han har jo annsvaret han også som din også skal ha.hadde lite kontakt med han de ni mnd.sendte melding at han hadde fått ei datter da og han ble jo nyskjerrig og familien også.kom på besøk etter 3 uker og de var fortapt.vi ble sammen igjen og vi flytta inn til han.bodde langt fra hverandre og hun er nå 4 år og vi venter vår3baby og er så lykkelig.så det er mulig at det går bra til slutt og demannfolkene trenger sin tid.du som går med babyen,så det blir mindre virkelig for dem.de er rare ja.håper det går bra.tavare på barnet ja!!!!!!!!!greier deg kjempefint alene!bodde litt alene jeg og fikk støtte av nav da og det var mer enn nok og leve av og man får jo fødselspenger og kan kjøpe utstyr.går bra og lykketil.og du har vel mange rundtdeg som hjelper deg vel også

[nybaby]

heia..vet hvordan du har det og føler det...har vært igjennom den der selv og nå med nr to ble det også sånn dessverre...fikk ei jente for snart 13år siden..var jomfru og og på byn første gang..endte opp gravid.bf løp etter meg i gatene,ropte det ene og det andre etter meg..han ringte min mor å kjeftet på henne...men det endte opp med at han krøp til sin advokat og sa at han ville treffe sin datter..nesten 13 år etterpå vil ikke min datter treffe faren for hun ser hva drittsekk han er..(det er en lang historie) nå er jeg gravid med nr 2(17uker på vei) forlovet meg i sommer med en tyrker når jeg var på ferie,ble gravid,noe som bf ønsket...da jeg kom hjem fra ferie og fortalte han at jeg var gravid,ble han utrolig sint og mente at han ikke var voksen nok til å få noe barn..måtte bare ta vekk denne ungen..han ringer,ringer å RINGER...blir sprø!!! jeg tok kontakt med noen venner i tyrkia og ba på mine knær om di kunne snakke med han...det endte opp med han han sa til dem at han er gift og har barn fra før og han ville ikke at konen skulle få vite noe om dette barnet,men at han elsket meg og ville treffe dette barnet..personlig har jeg lyst at hans kone skal få vite hvilke mann hun egentlig har..har skrevet opp navnet hans også...vet loksom ikke hva jeg skal gjøre..men vet jo at vi KVINNER er sterkere enn menn...dette klarer vi alene og uten fedrenes hjelp...familie og venner kommer til å støtte deg 100% og du treffer gjerne andre alenemødre på helse stasjonen...stå på!!!! klem!!!

[hvalenmedoscarpåmagen]

du kan være i jobb og allikevel få overgangsstønad.

 

Ønsker deg all lykke framover. Fokuser på å lage en så trygg og god oppvekst du kan for det vesle miraklet ditt !!!

[hvalenmedoscarpåmagen]

Var vel kontantstøtte du mente ?!

[MammatilMarcusoglillespiren<3]

Takk alle!=) Jeg mener egentlig alt jeg sarah 76=) Jeg har ikke mye peiling på dette...men jeg blir nok alene mor og jeg går på atføring fra før av,noe jeg mister...ergo vil jeg ikke jobbe sannsynligvis før jeg kan få barnet i barnehage,,,og d er vel i en alder av 2 år ca? Så jeg må vel hovedsakelig fokusere på hva jeg har krav på som alene forsørger og hva man får i barnebidrag og slik støtte.