Gjest det spirer og gror- Adrian&Oda Skrevet 27. november 2008 #1 Skrevet 27. november 2008 nå har vi bestemt oss for å gå hver vår vei.. og jeg syns det er utrolig vemodig.. lillemor er bare 8 uker jo.. men han betyr visst mer for oss enn vi gjør for ham.. jeg vil tro det er til det beste, håper bare vi klarer og samarbeide om barna.. vet ikke hva jeg vil med dette innlegget. men måtte bare få det ut.. akkurat sitti å skrevet under erklæring på samlivsbrudd.. =(
Gjest det spirer og gror- Adrian&Oda Skrevet 27. november 2008 #3 Skrevet 27. november 2008 takk for det =) jeg har egentlig tenkt at vi skulle klare å fikse det.. men ser jo nå at mine følelser var en del sterkere enn hans.. og han skylder på dårlige gener.. :-p men jeg synes det er verst for eldstegutten, han er 2,5 snart å trenger jo pappan sin.. men jeg har i alle fall bedt han feire jul sammen med oss...
nickoline og supermann Skrevet 28. november 2008 #4 Skrevet 28. november 2008 Håper han vil det - min eks har valg å dra hjem til DK i jula. Da ble jeg lei meg. blir borte fra 22. -28. hele jula det jo. Men vi samarbeider fint... var noen bittre runder i begynnelsen. men så går det seg til... Utrolig hva man venner seg til - Jeg har en ny venn. Trives med å ha noe å snakke med og dele en vin med. Men savner eksen... han er og blir min store kjærlighet. Men ikke noe mer håp for oss desverre!
Guri Malla har to små Skrevet 28. november 2008 #5 Skrevet 28. november 2008 Uff så trist Får tårer i øynene her, klarer virkelig ikke å forestille meg hvor ille det er når man egentlig ikke vil dette! Får vel bare høre på det de sier at motgang gjør en sterkere.. Også en liten en på 8 uker?? Fy søren det er slag i fjeset det! Men tenk så HELDIG du er som har to fantastiske små vesener som forguder mamma'n sin over alt på jord!! Heldigvis lykke i seg selv det Trøsteklem!
Gjest Skrevet 28. november 2008 #6 Skrevet 28. november 2008 Så trist! :-( Men du virker sterk, så dette klarer du sikkert!
Mamman til AM&JS Skrevet 28. november 2008 #7 Skrevet 28. november 2008 Sender deg en god og varm førjuls klem:)
Gjest Skrevet 28. november 2008 #8 Skrevet 28. november 2008 Huff...leit når sånt skjer. Særlig midt oppi spedbarstid, ofte får jeg en følelse av at folk handler litt overilet i slike tider. Ting er jo skjeldent som de pleier å være da. Men får håpe dere får et godt samarbeid, for det er vel det aller viktigste når man har barn sammen.
Mamma til to tette Skrevet 28. november 2008 #9 Skrevet 28. november 2008 Så trist! Må bare si at med begge mine barn så har de første 6 mnd vært utrolig tøffe og vi har et stabilt og godt forhold på 10 år. Både nå og sist så har jeg ønsket mannen min langt bort men det er egentlig bare hormoner, tap av søvn og slitenhet som snakker. Så mitt beste råd er å ihvertfall vente til man har kommet seg gjennom den vanskelige førstetiden, men kan man ikke så kan man ikke. Har dere prøvd samlivskurs/terapi eller vil han ikke? Med to små har man all grunn til å prøve absolutt alt. Håper dere kan finne ut av det og hvis ikke så får dere bare gjøre det aller beste for deres kjære små. Håper du har noen nære som kan støtte deg masse den første tiden
Tarantellamora Skrevet 28. november 2008 #10 Skrevet 28. november 2008 Uff, dette var trist å lese.. Og så midt i spedbarnstiden og nær jul.. Men som sagt over her. Du virker som ei tøff dame med hodet på rette plass. Håper dere får til ¨samarbeide og at det blir litt lettere etter hvert.. Sender deg en varm klem
PyttPytt Skrevet 28. november 2008 #11 Skrevet 28. november 2008 Kjenner jeg blir lei meg på dine vegne nå! Vi hadde samlivsproblemer og flere nestenbrudd her når lille var 3-4 mnd og da syntes jeg at han ødela babytida for oss(han var utro), men 8 uker.. huff.. Gode klemmer og tanker sendes din vei!
Gjest det spirer og gror- Adrian&Oda Skrevet 28. november 2008 #12 Skrevet 28. november 2008 vi har vært fra hverandre tidligere, også, så det ble liksom litt lettere å godta at ting ikke fungerte denne gangen.. og det begynte før lillemor kom til.. men det jeg tenker mest på er at barna etter hvert vil få en stemor.. kjenner jeg vil hylgrine bare ved tanken.. og at jeg må "dele" de i den forstand at han vil komme å hente de og ta de med seg når han skal ha de, eller i hvertfall eldstemann.. lillemor må han jo komme til meg for å besøke i en stund enda..
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå