4-åring somler ekstremt - gode råd?

[Anonym bruker]

4 åringen somler hver gang han skal noe. Vi prøver være tydelige og å forberede ham på at noe snart skal skje. Dette gjelder alt fra å kle på seg om morgenen, kle på se utetøy, gå på badet, komme til bords osv.

 

Føles ikke bra å fysisk hente ham (løfte ham) når han er så stor. Føles heller ikke bra å true med div ting, da mister alt sin verdi på en måte.

 

Har noen tips å komme med?

[SOL*SOL]

Tja, du kan jo spise middag uten han ...eller gå ut døra uten han hvis han ikke er klar og har somlet ..ja, altså på liksom altså. Det har jeg gjort her hvis dem somler fœlt og ingenting hjelper hvis vi har det travelt, så har jeg sagt "Hadet, nå går jeg". Så har jeg gått ut døra, trampet litt med føttene og lyttet bak døra. Hehe, tok bare eit par sekunder før barnet begynnte å få panikk. Så etter dette har det ikke vœrt så mye somling. Når det kommer til forberedelser på ting som skal skje, så kan det bli for mye mas. Her er forberedelsene mine: Nå er middagen ferdig, gå og vask hendene og kom til bords, eller: Gå og begynn og kle på deg sko og jakke så skal vi gå ut en tur. Ta ting som det kommer og la barnet leke ellers, kan jo hende 4 åringen din synes dette rett og slett er kjedeligt og så må mamma mase om det hele tiden også....hehe

[1prins&2prinsesser]

Da eldstejenta mi gikk i barnehage fikk jeg være med på et kurs som heter Dialog og samspill. Veldig bra:) Et tips vi fikk da var å bruke lek. Feks "Jeg blir først ferdig!" eller "Klare du å kle på deg til før jeg har tellt til ti?" Det var mange gang det eneste som fungerte.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg synes det kan være litt farlig å leke "først ferdig", spesielt hvis det gjøres hele tiden. En gang innimellom er greit. Er litt redd for at de skal få en konkurransepreg på alt de gjør, noe som vil påvirke deres relasjoner til andre barn i barnehagen og skolen.

Jeg forklarer hva som skal skje og ber ungen min tidlig om å gjøre seg klar. Hun har blitt veldig flink nå. Det hjalp at jeg et par ganger satte meg i bilen og kjørte noen få meter. Da kom hun løpende ut døra med jakke og alt i hånden, og så måtte jeg gå tilbake å låse døra;-) Hun skjønte tydeligvis at mamma faktisk kan kjøre fra henne hvis hun somler ekstremt mye.

[1prins&2prinsesser]

Klart det å leke bestandig ikke er helt heldig, og jeg er enig i at for mye sånn lek kan skape for mye fokus på konkurranse. Men noen ganger kan det fort bli for mye fokus på det negative (hva barnet burde gjøre i stedet for, hvor treg og ulydig det er). Spesielt når vi er slitne eller har dårlig tid(pussig nok:)). Tenker en balangse på lek og alvor da. Hvis man blir sinte ofte tror jeg det også kan gjøre det ufarlig for barnet; "De bli sinte så ofte så det er jeg vant til". Da kan det kanskje føre til at det bli "farlig", som igjen kan føre til at negativ oppmerksomhet er bedre enn ingen oppmerksomhet. Hemmeligheten tror jeg er å få barnet til å ha lyst til "å være flink". Er jo flere måter å gjøre det på men ikke alltid like enkelt å finne løsningen.

Men å si fra i god tid synes jeg er lurt, for da forbereder du barnet på hva som kommer til å skje i nær framtid.

[Akkuratja]

Jeg synes faktisk det blir helt feil at man truer med å dra fra barnet hvis det somler, grunnlegende de første årene (og da i ganske mange år) er jo å bygge opp en trygghet og ett grunnlag som tilsier at vi er der for barna våre, og true med at man skal dra, og atpåtill lage ett skuespill der man lurer barnet til å tro det vil jo kunne lage traume hos barnet. En fireåring skjønner jo konsekvensene at man drar, at h*n ikke vil klare seg alene gjennom dagen, vil kunne bli redd for å være aleine, og dette kan jo skape en forferdelig følelse i h*n. Huff får vondt i meg av å tenke på det. I såfall ville jeg mye heller brukt først ferdig eller som vi ofte har brukt med hell hos oss på vår treåring er litt omvendt psykologi. Jeg trur ikke du er så stor at du klarer å kle på klærne med en gang, eller før mamma har telt til ti feks. Dette nører jo klart også opp under konkuranseinnstinktet, men er det så farlig da. I tillegg gir det barnet en følese av mestring. Mamma trudde ikkje jeg klarte det, men det gjorde jeg. Også masse skryt etterpå slik at det blir attraktivt for barnet og gjenta ved neste annledning.

[zadine]

Synes også det er bedre å bruke hvem blir først, enn å true barnet med å gå.

For det første så tar man fra dem trygghet når man truer med å forlate.

For det andre så skal man heller ikke true med noe man ikke er klar for å gjennomføre.

Og man kan jo ikke dra fra barnet på 4.

Da lærer de seg at mamma eller pappa mener egentlig ikke det de sier, de bare sier det.

Nei, da synes jeg jammen det er bedre å nøre opp under konkurranseinstinkt.

Masse skryt og positive tilbakemeldinger når de gjør noe bra.

[Gjest Antarctica]

Å true med å gå fra dem er ikke lurt, man skal ikke true med noe man ikke kan gjennomføre...

Men man kan meget vel rydde av tallerknene og si at dessverre, du rakk ikke middag i dag, for du somla. (da må man kanskje servere litt tidlig kvelds, men det er verd det!

 

Eller som en dame jeg kjenner, hun kjørte datteren i barnehagen med nattkjole på og satte henne i garderoben med en klespose. Så sa hun :du får kle på deg her, for du somla for lenge da du hadde sjansen til å gjøre det hjemme!

 

Min stedatter brukte lenge somlinga bevisst for å manipulere og å ha "kontroll" på pappaen. Men da ble vi enige: hun skulle få tilbud om å være med pappa i svømmehallen. Hvis hun somla og halte ut tida (som hun veeeeldig ofte gjorde i nettopp den situasjonen) skulle hun få greie på at da ville lillebror få tilbud i stedet, og hennes kveld ville bli tilbragt hjemme sammen med meg.

 

Selvsagt gjorde hun bare det én gang,for da pappa faktisk gjennomførte trusselen, og tok med seg lillebror på bading, ble hun veldig nøye med å være rask og flink de neste gangene!

 

En annen liten slektning av meg var veldig glad i å ta trikken, og da kunne faren si at det kan vi gjøre, hvis du er klar til å gå om så og så mange minutter - greier du ikke det, må vi kjøre bil dit vi skal i dag. (Han likte ikke spesielt å kjøre bil). Dette er en ufarlig trussel, for den voksne trenger ikke gå fra han, og trenger heller ikke alliere seg med en annen voksen for å få til gjennomføringen, men det kan være veldig effektivt, fordi trikketuren var en attraktiv lokkemat.