noen her som er uføretrygdet? noen spm

[lillyvanilly]

Har først gått på rehabilitering i 2 år, så yrkesrettet attføring nå, det siste året. Først 12 uker utredning, så vidre 10 mnd med APS. Jeg har jo ikke en sykdom eller skade som gjør at jeg aldri kan jobbe igjen, men sliter med panikkangst og generell angst og klaustrofobi og agrofobi og dødsangst, pluss litt nakkesmerter etter en nakkesleng. Men kan jeg uføretrygdes på dette grunnlaget? Ser det ikke som mulig for meg å begynne å jobbe med det første, og blir ikke noe bedre av å gå på dette attføringstiltaket heller...

[Jentemamma-03&Guttemamma-07]

Klart du kan :-) Er jo ikke noe man ønsker seg en psykisk sykdom heller akurat og det er faktisk like ille og ha det psykisk vondt som fysisk om ikke værre til tider. Jeg sliter med agorafobi men er såpass ung og enda i utredning for det enda. Min mor sliter med sosial angst og har gjort det siden jeg kan huske og hun er uføretrygdet pga det. Min mormor er også uføre pga det. Det er bare det og bli trodd, det er gjerne vanskeligere sagt enn gjort. Man prøver og prøver og presse seg ut i jobb og tiltak uansett hvor vanskelig det er og gjøre det. Men uføretrygdet pga pyskisk tilstand går fult mulig ann ja, dem skal bare se først at du prøver ditt beste for og se at dette går ikke lissom. Noen klarer jo det og andre ikke.

[lillyvanilly]

takk for svar. Jeg er også ganske ung, 26, men har hat det sånn i 4 år nå... Har også begynt til psykolog flere ganger, men greier ikke å følge opp timene mine..

[Jentemamma-03&Guttemamma-07]

Vært plaget med dette siden jeg var 19år jeg. Men er veldig sjenert og tilbakeholdt dame som egentlig har veldig vanskelig for og åpne meg. Føler jeg har en fin tone med psykologen min egentlig. Hvorfor klarer du ikke og følge opp på timene dine? Trives du ikke med psykologen eller er det angsten som hindrer deg?

[lillyvanilly]

er redd for å møte opp.. og greier ikke å snakke når jeg først kommer dit.. har prøvd 4 forskjellige. og går hele uken og gruer meg til neste time mens angsten bygger seg opp. Vil bare bli uføretrygdet jeg, så jeg for det første kan ha overskudd til barna mine, og kanskje holde på litt med hobbyer og gjøre litt frivillig arbeid og hjelp andre.

[Jentemamma-03&Guttemamma-07]

Huff da. Det hørtes ikke særlig kjekt ut. Jeg bruker og ha med meg noen jeg da. Må uansett har barnevakt til mine barn så min søster bruker og være med og vente dær. Veldig betryggede for meg ihvertfall. Var litt skeptisk ibegynnelsen jeg også på om jeg skulle gå tom for samtale evner. Men synes psykologen min gjør en flott jobb. Men liker det best dær hun gjerne starter samtalen så glir jeg lettere inn.