sliter med altfor mange bekymringer!

[Anonym bruker]

Jeg har dødsangst. livredd for at jeg selv skal dø, eller noen jeger glad i. tenker mye på dette og det går utover hverdagen min. det er skikkelig ekkelt å ha det sånn. i tilegg tror jeg hele tiden at jeg er alvorlig sjuk og går ofte til legen for å sjekke meg for diverse alvorlige sykdommer. Noen andre som har det sånn? vet jo at alle skal dø en dag, men jeg tenker så mye på hvordan det skal skje.

 

[Anonym bruker]

noe hjelp å få??

[Anonym bruker]

??

[Anonym bruker]

Er vel ikke noe du søker hjelp til over ett forum på internett allikevel. Bør vel kanskje ta deg en tur til fastlege såh henviser han deg videre såh du kan få profesjonell hjelp.

Men, om du er gravid er det faktisk normalt og tenke mer på døden enn til daglig...

[Anonym bruker]

jeg syns du burde ta deg en tur til lege eller helsesøster og snakke om disse tankene, så du kan få noen profesjonelle råd... har hatt deler av disse bekymringene, kombinert med andre ting, og ble henvist til psykiatritjenesten...

[Anonym bruker]

Uff... kan ikke hjelpe deg. Men har det på samme måte..

 

Ofte tenker jeg "det er det jo ingen vits i å gjøre, for jeg skal jo uansett dø" osv... Og da er jeg bare 25 år, har jo mange år igjen!!

 

Jeg er livredd for å dø fra jenta mi, hun er jo så avhengig av meg..

 

Er livredd for at noen skal dø fra meg. Tenker på døden daglig, og det er ikke noe koslig. Tenker også ofte på at de i rundt meg skal dø.. Er livredd for at det skal skje...

 

Døden er noe som er i tankene mine minst 5-6 ganger hver dag, og det er slitsomt.

 

Skjønner hvordan du har det:(

[Anonym bruker]

derfor skriver jeg om dette på anonymforum for det er alltid noen som har det på samme måten! vi har det helt likt da og vi er på samme alder. er jo ingenting som skulle tilsi at jeg skal dø nå, men så tenker jeg at livet snur på få sekunder av erfaring og skjer det noe som jeg ser på nyhetene eller leser i avisa så tar jeg det veldig til meg. jeg er ikke gravid, men har en liten en.

[Anonym bruker]

Ja, det er tungt... Har tenkt på om jeg skal gjøre noe med det. Men hva kan jeg gjøre liksom? Det går jo ikke an å fjerne disse tankene heller..:S

 

Håper de bare forsvinner etter hvert:)

[Anonym bruker]

Jeg skjønner også hvordan du har det! Godt å vite at jeg ikke er helt alene om å ha slike makabre tanker.. Det er utrolig slitsomt! Kan det være litt panikkangst du har? I så fall kan du ha nytte av både medisiner og å endre tankemønsteret ditt. (Og det er ikke så vanskelig som det kan høres ut, du må bare lære hvordan du gjør det. Sjekk forskjellige selvutviklingsbøker i første omgang.)

For meg har det i hvert fall hjulpet ganske mye, selv om jeg har mindre gode perioder ennå.

Men du er ikke alene, om nå det er noen trøst...

[Meesah og HattiFnattene♡]

Jeg sliter også med dette, og det beste rådet jeg kan gi deg, er å få hjelp..

[Bunnies by night]

Jeg slet med dødsangst for noen år tilbake - så jeg forstår deg godt!! For meg har det fungert å være bevisst på å fylle dagene mine med noe positivt... I tillegg er det lurt å gjøre seg bevisst sine egne tankemønstre - slik at man kan klare å kontrollere tankene sine. I dag tenker jeg svært sjelden på døden, og når jeg gjør det så plager det meg ikke nevneverdig, men dersom jeg blir sittende og kverne og filosofere rundt døden - da blir det annen sak - da vil jeg nok freake ut!

 

Skader nok ikke å prate litt med fastlegen din dersom du føler at du mister kontroll på tankene:) Og tro meg - dødsangsten kan slippe tak - slik at du slipper å måtte gå rundt å tenke slik hele livet;)

[Anonym bruker]

Jeg har det på nøyaktig samme måte! Det går virkelig utover livskvaliteten min. Jeg vet jeg burde gjøre noe med det, men jeg er bare redd for at legen vil sette meg på piller eller sende meg til en psykolog som egentlig ikke kan hjelpe meg...

[Anonym bruker]

Hvordan tenker dere, da?

Det hender at den minste lille småting, f.eks plutselig vondt i en finger eller litt vondt i hodet, gjør at jeg tror jeg er i ferd med å dø. Blir stressa og nervøs og må kjempe for å komme tilbake til "normalen" (og bruker det ordet i viiiiid forstand:)

 

[Anonym bruker]

jeg har det på akkurat samme måten. tror ikke hele tiden at jeg er syk. men er overbevist om at jeg kommer til å dø i en bilulykke, det er et helvette å kjøre bil langt, bykjøring går greit. er livredd for å dø fra min lille og er like redd for at hun skal dø fra meg:(

[Anonym bruker]

Uff,skjønner godt hvordan dere har det......

Jeg har hatt en del panikkangst og nå har jeg mistet et veldig nært og kjært familiemedliem.

Har så vondt i kroppen fordi det kjennes som om hjertet skal komme ut av kroppen min.Å nå får jeg ikke sove,tanker og dårlig samvittighet svirrer rundt under topplokket,hmmm ble jo ikke noe bedre av å skrive det heller.

[Anonym bruker]

Jeg har også vært gjennom en slik periode i mitt liv, og vil bare si at det er feil at slike tanker ikke kan gå bort. Man kan bli kvitt dem!

Tankefeltterapi er dyrt, men veldig effektivt. Psykolog, healer, homeopat er andre alternativer. For meg var det healer som hjalp.

Vil også legge til at angst kan henge sammen med ubalanse i hjernens kjemi. For høyt østrogennivå, eller ustabilt østrogennivå kan gi angst (vet om ei som fikk panikkanfall og dødsangst da hun begynte på Diane p-piller. Forsvant da hun kuttet ut). P-piller generelt kan skape ubalanse i systemet og gå utover psyken i form av angst. Ammestopp gir angst hos enkelte (fordi østrogenet da begynner å stigge, og noen er sensitive for overgangen). Mangel på B12 kan også gi ulike psykiske symptomer. B6 er også et stikkord. Så få kroppen utredet, noen ganger er det den som styrer psyken og ikke omvendt.

Hvis det kun ligger i psyken, er det fortsatt god mulighet for å bli kvitt disse tankene. Som sagt, I have been there, og er nå helt fri for det. Nesten så det ikke er til å tro, men slik er det.