Hvor interessert er pappaene?

[MillaMed2]

Jeg sliter vel egentlig her med en samboer som ikke engasjerer seg mye i kjøp av barneutstyr osv. Når jeg spør han om hva han syns om f.eks en vogn jeg så på finn.no, svarer han bare: sikkert fin den, det er du som bestemmer hvilken vogn vi skal ha. Slik føler jeg også han er når det gjelder andre ting som har med babyen å gjøre.

Han ønsker seg jo barn, og sier at han gleder seg, men jeg blir rett og slett deppa når han er så lite interessert nå.

 

Noen andre som sliter med dette?

[Kæmma og trultene]

Hai!

 

Hvor langt er du på vei? Og er det førstemann?

 

Jeg hadde det veldig som deg med førstemann. Sambo har i ettertid fortalt at han syntes det var vanskelig å forholde seg til det før han kjente sparkene, så magen bevege seg og egentlig i det hele tat før gulljenta kom ut. Og det ER vanskelig for gutta det der, det må vi bare leve med. Har du snakket med ham om det? Jeg spurte min rett ut hvorfor han var så uinteressert og da sa han at det rett og slett var fordi han ikke ante hva det egentlig var som skjedde Snakk med ham!

 

Denne gangen er det likedan, men nå vet jeg det og bare kjører på med mitt hehe. Bare sier til han at "den vognbagen har jeg lyst på" og da er han enig. Men sa det igår, at nå som magen syns er det lettere å forholde seg til - så denne gangen er det like rart og vanskelig for ham som sist tror jeg. Men igjen, nå har vi snakket om det og jeg vet at det ikke er fordi han ikke gleder seg.

[Helene <3 Sarah&Anniken]

 

Synes det høres ut som et typisk mannfolk igrunn.. Man kan på en måte ikke tvinge dem til å være interessert i å shoppe ting etc når det ikke "ligger for dem"

 

Det er vi som bærer det lille livet, som kjenner sparkene og eventuelle plager det medfører.. Min er bare halveis interessert han også. Jeg spurte han en dag om han brydde seg om å kjenne på magen i det hele tatt, og svaret var "du har jo sagt at det ikke kan kjennes utenpå ennå, så da er det vel ikke noe vits?"

 

Klart man ønsker at mannen skal være like engasjert, men jeg forstår at de ikke har samme utgangspunkt som oss..

[gbaby-helenegull <3]

Jeg har det akkurat som deg, satt i går og kikka på finn.no og diverse nettsider for å sondere terrenget litt og han satt seg ned og spilte Xbox... Jeg klaget på manglende interresse og da slo han av xbox og satte på tv'n istedet.. Har konfrontert han med dette flere ganger og han beklager seg hver gang men det skjer jo om og om igjen. Skjønner jo at pappaene ikke får det samme forholdet til babyen men det går jo an å vise litt interresse mener nå jeg...

[Knotten & lille persille]

Min er heller ikke så interressert i å kjenne på magen, prate om baby osv. Men da vi fikk vite at det var ei jente(var sikker på at det var gutt) ble han raskt engasjert i å pusse opp barnerommet. Tror det er lettere med praktiske gjøremål, det er ihvertfall hans måte og vise at han bryr seg på. Skulle selvfølgelig ønske at han var mer opptatt av "meg og mine følelser", men så er jeg i overkant følsom for tiden også da:)

[Lotteliten85*Fødeklar*]

Oh yes! Kjenner situasjonen igjenn...Tviler på at jeg får sambo med på noe som helst innkjøp av noe som helst! Han signaliserer i alle fall at han bryr seg null niks,noe vi har slitt litt med i og med at dette ikke var en planlagt graviditet..Vi har pratet masse om dette å med å få barn men hadde kansje sett for oss at det sku bli litt lenger ut i løpet...Har vert sammen i over 4 år,så forholdet er ikke kjempe ferskt..å hadde sett for meg en litt mer entusiastisk sambo...men nei...Synes dette var kjempe sårt i begynnelsen av svangerskapet,men har funnet ut at det ikke hjelper noe særlig,det går bare ut over meg selv!!

Han er en veldig kjærlig samboer,som alltid har vist stor omsorg for meg,å jeg er i grunn ikke i tvil om at han ikke kommer til å bli en kjempe far til babyen selv om det ikke ser slik ut nå...Det er min trøst ;o) For jeg har ikke krefter til å bruke energi på det!

 

Jeg har ikke fått noe særlig med mage enda,og det er vanskelig å kjenne spark utenfra enda spes fordi jeg har morkaken fremme og dessuten er det kansje litt tidlig enda. Ikke fikk han mulighet til å være med på ultralyden heller...så det er nok vanskelig for han å forholde seg til det,ikke vet vi hva vi går til heller siden vi aldri har gjort dette før ;o)

I mellomtiden får jeg dekket mitt behov for prat og støtte gjennom gode kollegaer,gode venner og foreldre...Mamma og venner er gladlig med på handletur. Så får han bare ta den tiden han trenger,det hjelper ikke å presse han til noe,da trekker han seg bare mer bort å det gagner ingen! Det er vel bare noe som går seg til med tiden..;o)

Synes det kommer seg litt etter litt for hver dag,selv om det med fordel kunne gått litt kjappere..Vi jenter engasjerer oss ofte mer en gutta,som ofte tar litt lettere på ting ;o)

Sambo er også litt kviefull til å kaste seg ut i nye ting,så han tenker nok mye på hvordan den nye tilværelsen skal bli...men det kommer til å gå så bra!!

Men at det er tøft mange ganger,jupp det er det..å litt sårt når en hører historier om andre vordende fedre....

 

You go girl,stå på det kommer til gå så bra ser du ;o)

 

[.:(HerQ):.]

Hva med min som sier: jeg får dårlig samvittighet for at du kjøper og skaffer (får/låner l) alt til ungen, la meg hndle litt og!

 

 

.....Men det blir ikke gjort. Fordi det var salg på bilstyling, fordi han bare måtte ha den drillen, fordi han fikk litt høy mobilregning.... blablabla..

 

Hehe, ikke helt i samme sjanger som dere andre, men her er det litt sånn alllikevel. Og nekter å se de negative virkningene av en graviditet. Han eier IKKE forståelse for at jeg er sliten etter jobb og legger meg tidlig fordi kroppen er vond og slapp...

[Nonsense]

 

Jeg er veldig glad for at min kjæreste er engasjert og omsorgsfull. Han vil gjerne holde på magen, selvom det ikke er noe å kjenne ennå og alt sånt Trur det kommer an på guttetypen, og at det iallfall ikke hjelper å mase på dem for at de skal vise mer interesse, men man har iallfall krav på litt forståelse med hensyn til trøtthet/slapphet og kvalme og slikt da. Velg deres kamper, jenter. Ikke noe vits i å lage negativ stemning pga dette. Han blir sikkert mer engasjert når babyen er født, og det er jo det viktigste tross alt

[ღ Juksemaker pipelort +spire ღ]

Min sambo er ganske engasjert i grunn han, leser litt i bøker og stryker på magen innimellom. Men å handle noe, nei DET vil han at vi skal vente med til etter jul, for da er vi sikre på at alt skal gå bra.... Akkurat som om det ikke skal gå bra liksom, jeg er 18+1 på vei, vi har sett en frisk liten gutt på ul og alt. Men neida, her skal det ikke handles noenting...... Jaja. Jeg bryr meg egentlig ikke om det, og har ikke stresset med innkjøp selv heller, men fant 3 bodyer på cubus i dag som jeg kjøpte og gjemte i boden Det han ikke vet har han ikke vondt av tenker jeg.

Men vi setter av penger til utstyr da, så vi sprer jo i grunn utgiftene utover mnd likevel. Og en del utstyr får vi også, så noe er i boks.

 

Og så fortalte mamma at hun hadde en eske med babytøy fra da broren min og jeg var små, så den skal jeg ta en titt i til jul. Synes det er gøy å kunne bruke noe av det jeg har brukt selv som liten

 

Men over til HI, jeg tror i likhet med mange andre her, at du bare må gi ham tid. Kikk i butikker eller hva du nå vil, og så skal du se at han kommer etter når tiden går og magen vokser.

 

Lykke til!

[to_tette?]

det er vanskeligere for mannfolka, de har ikke det samme forholdet til barnet i magen som vi har, det blir vanskelig å forestille seg på en måte. derfor har de ikke det samme reirbygger-innstinktet som vi har, ihvertfall ikke like ille

nå har vi jo et barn fra før, men da vi ventet henne, kunne pappan sikkert helst tenke seg å vente med å handle noe som helst før etter fødselen... han skulle ikke ha noe vogn stående og ta opp plass i nesten TO MÅNEDER!! (hallo sa jeg til han, den skal jo stå der i 3 år etter det da...) hvilken type vogn det var gav han fullstendig blaffen i, en vogn er en vogn. bare den ikke var svart, slik som alle andre har! så det var lite hjelp å få fra den kanten!

det var ihvertfall slitsomt for meg, å ikke ha noe som helst klart!

 

synes også han var veldig lite interessert i svangerskapet, og jeg gikk på alle kontrollene alene (unntatt ultralyden). Men det er som sagt vanskelig for menn å se for seg barnet i magen på samme måte. Jeg var jo ekstremt opptatt av svangerskapet da, klarte ikke å tenke på noe annet, og leste alt jeg kom over.

helt i begynnelsen var han mer opptatt av det, og klappet meg mye på magen når det begynte å bli en bitteliten kul, ca uke 14. Innbiller meg at han mistet mye av interessen da vi fikk vite at det var jente, men den tanken vil jeg egentlig ikke tenke fullt ut. tror heller på at det var lenge å vente, og at det fra hans ståsted ikke skjedde noe særlig, magen vokser bare litt etter litt, i måned etter måned etter måned. Det var jo alltid så veldig lang tid igjen til fødselen mente han, men jeg mente at vi fikk dårligere og dårligere tid, det var jo ingen ting som var klart! var ikke så interessert i å kjenne på magen når babyen sparket heller, gadd ihvertfall ikke å vente, det måtte skje med en gang han la hånden på magen

 

å være gravid var ofte ensomt, syntes jeg. det virket heller ikke som han skjønte at ting kunne være tyngre eller vanskeligere for meg mens jeg var gravid, det eneste som skjedde med meg var jo at magen ble større? hvis vi skulle gå et sted, så gikk han i sitt eget tempo, hvis jeg ikke klarte å vagge etter, så gikk han 5 meter foran meg hele veien. og hvorfor skulle det være noe vanskeligere å ta eksamen på universitetet en måned før termin??

 

hmmm, tro om hormonene koker litt i kveld

 

nå venter vi nr 2, som ikke var planlagt slik som den første, men nå virker han mer interessert, sier han gleder seg til det blir sparking, og maser om at vi skal på 3D ultralyd. kanskje det er lettere for ham å se for seg at det er et barn i magen denne gangen?

 

[MillaMed2]

Tusen hjertelig takk for alle svar:) Det har gjort det litt lettere for meg nå som jeg vet at andre også har det slik. Er kun 14 uker på vei,så magen viser ikke så godt ennå. Jeg får bare håpe at han interesserer seg litt mer etter hvert, og fram til den tid så får jeg bare susle rundt med mitt. Få med venninner på babyshopping og babyprat.

[Helene-]

Min samboer er vel over middels interessert. Han skal være med på alt av undersøkelser, kurs o.s.v og blir lei seg når han ikke får være med på enkelte ting som er forbeholdt bare mødrene.

Han er like interessert som meg i å finne tingene vi trenger og det vi skal kjøpe til babyen som kommer. Det ligger allerede klar julegaver som han har ordnet og skrevet "Til den nye familien".

Barnet var planlagt og jeg har vel aldri følt meg mer som en prinsesse enn jeg gjør nå. Hver dag kysser, stryker og lytter han på magen min. I tilegg til å planlegge og drømme om hvordan ting blir. Han sier ofte at han synes jeg er nydelig med den store fine magen som bare vokser.

 

Når han drar på jobb tidlig på morgenen stryker han meg alltid over magen og sier at "Dere to er alt for meg".

Må bare si at jeg elsker denne mannen så utrolig høyt og jeg føler meg veldig heldig.

Vi bruker denne tida sammen, blir jo mye mindre av den når barnet kommer ut.

Noen synes kanskje det ville blitt litt mye, men jeg bare koser meg:)

[septemberpiken]

Jeg har det også sånn, men jeg sliter ikke med det. Jeg synes faktisk det er ganske naturlig, i hvert fall så tidlig i svangerskapet. Vi har allerede følt svangerskapet på kroppen en god stund, men for gutta er det ikke sånn, og de har heller ikke de samme redebyggerinstinktene som vi helt naturlig har.

 

Jeg har gradvis klart å engasjere sambo mer, og tror dette kommer til å gå helt fint til slutt (men om jeg hadde begynt å gjøre noe negativt ut av hans manglende engasjement hadde jeg nok bare gjort vondt verre). Han spør oftere om ting og viser mer interesse nå (heldigvis har han alltid hatt forståelse når jeg har vært i dårlig form og sånt), og jeg tror det blir enda greiere når forberedelsene blir litt mer praktiske. Han vil ikke starte handlingen før etter jul, men det synes jeg er greit nok... vi har tross alt god tid fram til mai da også.

[I.L.s]

så herlig å lese om andre som har det som meg.. Jeg gleder meg over alt med denne ungen og kan nesten ikke vente med å komme meg hjem og fortelle min sambo. om sparkene jeg har kjent osv. men hver dag når han kommer hjem er det som om han ikke ser magen min en gang. off, hormonene spiller så klart inn også, men jeg skulle veldig gjerne ønske at han var litt mer interessert. Jeg spurte han om hvorfor han ikke viste mer interesse for magen og ungen, og han sa bare at han tenkte veldig mye på det og snakket om det med andre... så jeg får vel ta til takke med det, det er jo jeg som bærer barnet og jeg som kjenner alt og har "plagene" med det. Så får jeg heller gå inn her og lese om at andre har det likt som meg når jeg føler at det bobler over (som i dag )