E så sint. Holder på å sprekke.

[annhelen]

Vær så snill. SVAR:)

 

Er halvveis i svangerskapet. Jobber som sykepleier i hjemmesykepleien. Frisk og rask, men sliter litt med trøtthet (løper mye på toalett på natten etc). Eg har beg. å få litt kynnere (ikkje vonde), men kjenne sjøl eg har lyst å ta det litt med ro. Frem til nå blir eg sendt rundt til tunge bruker ("de såkalte tyngste") og fungere som en helt vanlig arbeidstaker. Eg har ikkje vore flink å gitt beskjed, bare gått og irritert meg over det. Bør ikkje gravide få arbeidsdagen "noe" tilrettelagt sjøl om en ikkje har bekkenløsning etc. I dag sprakk eg, og skjelte ut sjefen min. Ho har aldri spurt koss eg har det, og la skylden på meg og meinte eg burde gi klar beskjed på koss eg ville ha det. E det så lett liksom??????? Eg meine arbeidsgiver har plikt til å kalle meg inn slik at eg får sagt koss eg føle det så tidlig som mulig. Ho e klar over at eg har mista to ganger før denne graviditeten, og ga beskjed i uke 6 at eg var gravid denne gangen. Har printet ut mye fra arbeidsmiljøloven, men trenger mer nyttig informasjon. Håper ikkje eg har gjort noe dumt no. Det bare sprakk når ho satt meg opp aleine opp som sykepleier i helgen med 5 timer på arbeidslisten!!!!!!! (det e veldig masse fordi kjøring er ikke inkludert). <Ååååååå

[Helene <3 Sarah&Anniken]

 

Du skal jo ha tilrettelagt arbeid, men så lenge du ikke gir uttrykk for at du behøver det så synes jeg ikke du kan bli så forbannet igrunn. En omtenksom sjef ville nok ha spurt ja.. Men det er på eget ansvar hvis man ikke går sjefen i møte og får til et opplegg.. Min mening iallefall..

 

Ja jeg synes det er så lett å si hvordan man vil ha det.. Hva arbeid man spesielt vil unngå/som tar på mye.. Trenger vel ikke å ruste seg opp til tennene i lovverk for det?

 

Hvis jeg har misforstått noe her og hun er fullstendig motvillig til å tilrettelegge blir det en annen sak, men det høres ut fra det du skriver som om hun er det, men at hun bare har ventet på ditt eget initiativ og behandlet deg som vanlig ansatt?

[Mamman til M&E]

HUff da, skjønner at du synes dette er vanskelig og ja, jeg synes så absolutt at hun burde spurt deg hvordan du har det. Men som leder selv mener jeg det også er ditt ansvar å gi beskjed om hvordan du opplever det (ledere er ikke synske). Om du føler at du har gjort noe dumt synes jeg du kanskje skal gå tilbake til henne og forklare litt nærmere hvorfor du "klikket". Selvsagt skal du ha tilrettelegging OG som sagt jeg hadde helt klart spurt deg underveis hvordan det gikk med deg.

 

Lykke til håper det ordner seg for deg.

[MintCondition]

Det hele blir mye lettere om du klarer å fortelle sjefen hvordan du har det, hun kan faktisk ikke lese hjernen din og se hvordan du har det...

[Guttemamma75]

Ja hun burde spurt hvordan du har det, men du burde også ha gitt beskjed om/når du følte det ble for mye for deg! Så du har nok bæsja på leggen litt, men ingen fare.. Bare gå til sjefen og beklag at du ble så sint og at du har tenkt på å få tilrettelegging en stund men trodde hun ville komme til deg og spørre... Så forteller du hvordan du opplever det og hvilke tiltak du ser for deg vil gjøre arbeidsdagen litt lettere... Blir nok en orden på dette skal du se, men kanskje lurt å huske at hverken sjefen eller andre er tankelesere og er det noe som irriterer så si det og gjør noe med det!!!! Lykke til i svangerskapet!!!

[annhelen]

Føler kanskje eg blei litt misforstått, men ser jo helt klart at det ikke kommer tydelig frem i det eg skrev. Eg har igrunn på ingen måte trengt tilrettelegging frem til nå. Men når eg e komt halvveis i svangerskapet, så mener eg i alle fall eg det e på sin plass og gjerne spør hvordan det går etc. Eg som arbeidstaker får meir tillit til min sjef, og vil kanskje på den måten ta initiativ ein annen gang litt tidligere ved behov. Eg har vært så ærlig heile veien mtp graviditet osv. Ho har den innstillingen at trenger du tilrettelegging...ja så går du og sykemelder deg. På den måten får bedriften inn penger og igjen kan leie inn friske og raske vikarer. Det e derfor eg har holdt meg unna "sytingen" Eg vett at eg har lest en lass at en sjef er pliktig til å kalle deg inn etter 8 uker av graviditeten (eller så fort du offisieltgjør det) for å legge arbeidsdagen tilrette. Eg sa klart å tydelig i dag at eg vil unngå å gå til en bruker som kun sitter og røyker hele dagen (1 times dusjoppdrag). Ho vett at eg er kvalmen og reagerer på lukter, og eg sa i tillegg at eg vil unngå det oppdraget siden det er såpass masse med røyk i huset hans. Då lo ho, og refererte til andre som røykte i svangerskapet og at det pleide no å gå greitt. Igjen va det meg som følte meg "prippen".

[Plutselig_gravid]

Det med at sjefen er pliktig til å kalle inn til møte med tanke på tilrettelegging er vel kun hvis du er sykmeldt.

 

[trultetralte <3 Høygravid]

Hei!

Jeg er selv arbeidsgiver.

Det stemmer ikke at vi som arb.givere er pliktig til å kalle inn en ansatt 8 uker etter annonsert graviditet..Men derimot gjelder det for alle ansatte hvis en ansatt blir sykemeldt i over 8 uker. Da skal man ha en samtale om event. tilrettelegging.

Jeg har selv en ansatt som er i permisjon nå. Jeg spurte henne av normal folkeskikk, og ikke av plikt som arbeisgiver, om hvordan det gikk med henne. Hun fikk tilrettelegging av meg uten å be om det. Men det er jo ikke alle som tenker likt.

 

Skjønner at du blir oppgitt av at du liksom selv må si ifra at nok er nok, men det er faktisk din plikt å melde fra selv, i tilegg til at din arb.giver plikter til å gi deg tilrettelegging grunnet ditt svangerskap!

 

Lykke til:-)

NB: Sikkert lurt å si unnskyld til sjefen din, så dere ikke faller ut pga dette. Fu gikk nok litt over streken der, men er nok hormoner som spiller inn i tilegg vil jeg tro;-)