Flere som ikke har sånne superbesteforeldre?

[Mille**]

Syns det er leit jeg......Jobber med mange bestemødre, og de forteller om disse fantastiske barnebarna sine, at de får abstinenser når det går mer enn 3 dager uten at de ser dem, at de ofte spør om å få låne barnebarna, ha de på overnatting selv om foreldrene ikke skal noe, tilbyr seg, har de med på hytteturer, kafe på lørdager, henter og bringer i barnehage, følger de på fritidsaktiviteter osv osv. Sånn er det ikke her hos oss. Er vel ca 1,5 mnd siden svigermor har vært på besøk her, ingen som tilbyr seg, ingen abstinenser og barnebarnsavn.....De har mer enn nok med seg selv og sjeldent tid. Både svigers og mine.....*sukk* Ja, jeg vet at VI har valgt å få barna våre, ikke foreldrene våre, men det hadde jo vært kjekt med litt engasjement fra deres side.....

[KoneTilMannenMin]

uffff vet akkurat hva du mener... det er likadant hos oss og det plagar meg massa. plagar meg så otrolig att han ikke har flera omsorgspersoner enn pappa o meg. hade varit så godt før han om mormor eller farmor hade varit en del av vardagen... uff ufff

blir misunnerlig jeg på de som har supre besteforeldre...

 

dette er noe jeg aldrig kan ge barne mitt og som jag vet att han trenger så veldig... menmen

 

blev deppa nå jeg

[KoneTilMannenMin]

hade gjerne velat ha fosterbesteforeldre jeg....hehe finns vel ikke noe sånt vel

[Mille**]

Huff, var ikke meningen å gjøre noen deppa, men det er jo trist da.....

 

Kunne tenkt meg å adoptere bestemødrekollegaene mine på jobb, de er skikkelig superbestemødre. ;o)

[småen og smulan]

Ja, jeg synes det er trist at noen har besteforeldre som ikke lever seg skikkelig inn i rollen, men folk er jo forskjellige. Vi har nå vært veldig heldige med interesserte besteforeldre pluss at den ene søsteren min kommer på besøk minst en gang i uka. Mini digger tante og om hun er med i barnehagen og henter hender det ofte at han løper rett forbi meg for så å kaste seg i armene hennes.

 

Bor besteforeldrene i nærheten? Når jeg var liten så jeg ikke mine besteforeldre så veldig ofte fordi de bodde en bit unna, men var jo kjempestas når de eller vi kom på besøk.

[Mille**]

De bor 5 minutter unna med bil......Ja, folk er forskjellig, og jeg vet at mine ikke er typiske besteforeldre, men trist er det jo allikevel...

 

Søstra mi har nærmest sverget på å ikke være barnevakt for våre barn.

[SuperGlad]

Farmora er eneste av besteforeldrene som bor i samme by som ungene. Hun gir mye oppmerksomhet til hun på 2,5 av den enkle grunn av at hun er det "mere med". Kan ikke si hun er der så ofte akkurat, men av å til drar enten jeg med barna på besøk, eller pappan når han har ungene. Noen ganger hender det jo også at hun henter jenta for noen timer, tar henne med i bassenget osv. Dette vet jeg hun kommer til å gjøre med minstn også, men han er kun 14 mnd å litt bedagelig av seg :-)

Ungene har to tanter, ei på 14 å ei på 16. De er begge veldig opptatte av tantebarna sine, å hun på 16 sier selv hun blir fysisk dårlig hvis hun ikke får truffet ungene på noen dager. Hun har vært veldig fin å ha som hjelp siden jeg er alene med ungene.

 

Bestemora til ungene er ikke i livet deres i det heletatt. Jenta mi har truffet henne 2-.3 ganger. Gutten min har aldri truffet henne. Ikke har hun vist interesse av å treffe han heller, å jeg skal også holde barna borte fra henne. Slike mennesker har ingenting å gjøre i mine barns liv.

 

Bestefar bor 50 mil unna. De gangene han er på besøk eller vi er på besøk bruker han all tid på ungene. Kommer tidlig hjem fra jobb, kommer i lunsjn osv. Og tilbyr seg hele tiden å være barnevakt :-)

 

Farfaren bor 130 mil unna. Er mye med barna når han treffer dem, men er generelt en veldig opptatt mann, eget firma der han jobber 24 timer i døgnet.

 

 

[Gjest]

Huff....leit når det er slik.

 

Har besteforeldre som er engasjerte, men de lever også sitt eget liv i tillegg. Har vel mellomtingen. Har i grunn barnfri jevnlig, og kan spørre hvis vi skal noe. Men kan ikke ta forgitt at de kan passe siden de er travle mennesker i full jobb og et sosialt liv på begge sider.

 

 

[De tre gull]

Det er synd st det er sånn.. Min mor har psykiske prob men gjør så godt hun kan . Hun ringer og kommer støtt og stadig innom.. Gaver kommer hun også med.. Hun er kjempeflink med ungene og ungene er kjempegla i henne, men hun kan ikke ha dem med ansvar alene..

 

Det som er for jævlig er farmoren deres.. Hun ringer aldri og kommer kun når de ha bursdag. De har aldri fått noe av henne uten at det er bursdag eller jul. MEN: Ett av de andre barnebarna får hennes fulle oppmerksomhet.. Den yngste datteren hennes sin jente får hvis alt.. Både oppmerksomheten, telefonene og gavene.. Det som er det værste er at mine barn ser at hun gjør forskjell og luerer på hvorfor??

 

Hva svarer man til det?? Hvorfor gjør besteforeldre forskjell på barnebarn??

[mai mammaen til to]

mine foreldre + søsteren min er mega interessert. mamma henter ofte eldste i barnehagen og har henne på overnatting og leverer i bhg dagen etter. hun tar henne med på teater osv.ringer hver dag...mini får hun ikke passe enda siden han bare er 6 mnd... men hun ser jo han like mye...

 

så har vi svigerfar og familien hans. dem ser vel ungene 1-2 ganger i mnd. de er veldig interessert i dem og alle er helt vill når vi er med dem. de herjer og styrer i vei. og de har også passet eldste et par ganger. hun elsker å være hos dem og jeg vet at de liker VELDIG godt å være med henne og. de har små barn selv (minste er 11 år) så de har jo en helt annen hverdag enn det mine foreldre har. de har jo ikke "barn" lenger....

 

så har vi svigermor.. hun har store ban osv.. men hun viser kun interesse når vi er der. hun ringer aldri å hører hvordan det står til, hun kommer aldir på besøk... sist hadde det gått 8 uker siden hun så mini... men hun kommer ikke innom for å si hei liksom. selv om hun er åhandler 5 min unna oss.. ( hun vor ca 20 min unna med bil)

men hun er veldig opptatt av å ville passe eldste.. men det har hun bare fått gjort engang.. for jeg syns hun først må bli "kjent" med henne gjennom jevnlig konakt før hun kan passe henne. hun ser dem maks en gang i mnd..

 

så jeg har litt av hvert da.. men på en måte passer det meg bra for jeg trives jo best med min familie... men liker svigerfar og hans familie VELDIG godt og.. svigermor er en sånn type som gjerne vil vise utad at hun er en veldig engasjert mor og farmor... men som egentlig ikke er det.. om dere skjønner hva jeg mener. veldig opptatt av hva folk rundt henne mener....

 

[Gjest]

Hei Sina! Kan jo si at du ikke er alene! Vi har det akkurat slik som du beskriver. Vi bor dessverre langt fra mine foreldre og min mamma sier hver gang vi snakker sammen på telefonen at hun har abstinens etter barnebarna og at hun lengter etter dem. Men det er 50 mil hjem til mormor og morfar så mine barn kan ikke ha den daglige kontakten med den.

 

Svigerforeldrene mine, som bor 5 min gangvei fra oss, er av den andre typen. De har aldri spurt om å ha barna, i tillegg har de sagt klart i fra at de ikke vil binde seg opp eller föle noe krav fra oss hva gjelder barnepass ol. De stikker innom 5 min her og min der, menvil bare ha et overfladisk forhold til barnebarna! Synes det er så trist og leit!

 

Merker at jeg blir provosert når disse temaene tas opp her og noen svarer at man ikke kan kreve eller forvente hjelp av besteforeldre, men hva er galt med å behöve hjelp i ny og ne! Det å väre småbarnsforeldre er slitsomt og litt avlastning kan kommer godt med i perioder!

[Piken på landet]

Jeg har veldig greie både foreldre og svigerforeldre, men ikke sånn som ber om å få låne barna, får abstinenser og slik som det. Sjelden de tilbyr seg å ha de uten at vi spør. Kjenner at det er litt skuffende. En venninne av meg har en svigermor som er veeeeldig slik, kjenner jeg blir helt misunnelig.....

 

Svigers jobber jo fullt begge to, og bror til mannen min "bruker dem opp" på en måte, ettersom de ber om barnevakt så og si hver helg. Der er gutten så stor at han klarer seg jo mye selv, men jeg føler likevel at svigers aldri får fri, og kvier meg for å spør dem. Foreldrene mine er begge pensjonister, og forventet vel litt mer av dem. Men de har det jo sååååå travelt... Sier som regel alltid ja når jeg ber om hjelp, men de svarer så nølende, og må alltid sjekke 7. sans osv, så jeg føler vel at det i grunnen er en belastning.

 

Når det er lenge siden foreldrene mine har sett dem, så dukker de heller opp hos oss så vi sitter der hele gjengen. Hadde vært hærlig om de heller ringte og spurte om bare barna ville komme til dem.... Svigers bruker og invitere alle på middag viss det er lenge siden sist, det er jo deilig da.

 

For all del kjekke og greie alle sammen, men hadde vel forventet litt mer når de bor så nært :-(

[solstjernen - seksbarns mor]

Har heller ikke superbesteforleldre til barna.

Mine svigerforeldre er det når dei er her sammen med mine barn da - det er ikke noe med dei når dei er her. Men det blir kanskje bare en time i uken eller mindre.

 

Mine foreldre ser dei kanskje 4-5 ganger i året. Men i grunn så har i allefall eg slått meg til ro at det er nok det beste. For dei verken var eller er ikke gode foreldre heller.

Men barna setter pris på dei når dei er med dei. Setter pris på dei minuttene dei får sammen. Så da må eg vare være fornøyd med det eg har. Ikke noe å gjøre med det.

 

Men klart blir eg rørt og skulle ønskt at mine barn har fantastiske besteforeldre som man kan lese om her inne.