Foede uten epidural

[Kickie]

Heisann jenter,

 

Jeg tenker paa aa foede uten epidural (ihvertfall gi det et forsoek), og heller proeve med akupunktur, bad og andre ting, men jeg moeter ingen forstaaelse fra noen om dette.

"Alle" mener jeg MAAAA ha epidural for aa komme meg gjennom foedselen, og jeg foeler det nesten uansvarlig av meg aa ikke skulle kjoere paa med bedoevelse med en gang.

 

Hva synes dere jenter? Flere som meg som har lyst aa proeve uten? Hva med dere som har foedt foer?

[*Mayya* - Termin 15. mars]

Jeg fødte uten epidural sist, og skal gjøre det denne gangen også hvis ikke fødslen dar ut i mange mange timer og smertene blir helt uutholdige.

Jeg har skrekk for nåler, så kommer ikke til å takke ja hvis det ikke er absolutt nødvendig. Har jo også hørt at man kan få en del bivirkninger av epidural.

Ingen aner jo hvordan din fødsel blir. Jeg syns heller du skal vurdere ting underveis og se hvordan du takler ting.

[beredt]

Hei!

 

Jeg har full forståelse for det.

Jeg fødte selv uten epidural for ett år siden og skal prøve på det igjen i april:)

 

Min skrekk for store sprøyter er større enn smerten....

 

Men et tips er å ha et åpent sinn, for når du er i situasjonen er det VELDIG lett å ombestemme seg....

 

Noen mener det er som å komme til himmelen:)

 

 

[Luddes mamma]

Hei

Jeg hadde tenkt å forsøke uten. Begynte med akupunktur, varme hveteposer, varm dusj og lystgass. Problemet var at fødeslen ble veldig langvaring og jeg var satt igang. Etter 20 timer med harde veer måtte jeg ha det for å kunne slappe av og puste ut. Den satte desverre en total stopp for alle veer og jeg måtte på drypp igjen, men den gav meg 2 timers søvn som jeg sårt behøvde.

 

Forsøk gjerne uten, og det kan godt være at det går helt fint. Men om du midtveis ser at du behøver det - er det ingen skam å snu ; )

 

[Silje *trebarnsmamma*]

Helt enig med hun over her! jeg har fått 2 barn uten epidural, førstemann med lkystgass og akupunktur som smertestillende, andremann uten noen ting. Har hatt veldig raske fødsler, så da har det gått greit likevel. Satser på en lignende fødselsopplevelse neste gang også. Men jeg tar gjerne imot epidural om prosessen blir veldig lang, riene vonde uten å føre noen steder osv. Mitt råd til deg er å ta det som det kommer, nevn det for jordmoren din når du kommer inn til føden og bli enig om et opplegg som passer for deg. Ting blir sjelden helt som planlagt uansett ;-)

[Juli, mamma til 3]

Jeg har født uten epidural begge gangene, og har ikke tenkt å ha det nå heller. Men har supet mye lystgass da har hatt raske og enkle fødsler. Første gangen fikk jeg akkupunktur, og det kjennest ikke i det hele tatt! Og jeg har sprøyteskrekk i massevis! Husk at det er du som skal føde, og ikke "alle" andre! Lykke til uansett!

[cessam]

hei har født med epidural (tvillinger) første gang,ved siste fødsel fødte jeg uten epidural, fikk da et barn på nesten 5 kg, så det var en tøff fødsel, men vil føde uten epidural denne gangen også føler at det går fortere, og at jeg er i bedre form etterpå....

[Haddy]

Hei! Jeg har født uten epidural begge gangene, og det har gått kjempefint. Der jeg skal føde er ikke epidural er tilbud engang, så det har naturligvis ikke vært under vurdering en gang. Ser at mange mener at om fødselen drar ut i tid er epidural en bra ting, og det kan det sikkert være. men i mitt tilfelle var det den lengste fødselen min som føltest lettest. Klart jeg ble sliten og klart jeg hadde det vondt. Men jeg skulle jo få babyen min!

Den andre fødselen som gikk veldig kjapt gav utrolig intense smerter. og da gutten "bare kom" på 3. pressrie var jeg liksom ikke helt klar mentalt.. Men det funka jo det også.

 

Er enig med de som anbefaler deg å føle deg fram litt, og som mener at det ikke er noen skam å ty til epidural om du føler for det. Men vil bare si at de to gangene jeg har gått til fødsel har jeg ikke hatt det alternativet, og det har gått helt fint det også!

[27år nr.4]

Jeg fikk epidural förste födselen, og den ödela hele födselen min. Den gjorde så at riene stoppet opp, og til slutt endte hele födselen i akutt keisersnittt.

De to andre födslene har jeg ikke hatt noe smertelindring i det hele tatt, og födslene har gått utrolig bra. Siste var riktig nok styrtfödsel.

Men dog.

Skal aboslutt ikke under noen omstendigheter ha epidural nå heller.

JM bruker å skrive det i min journal.

 

Men siden du er förstegangs, så syns jeg du skal gå inn i födselen med åpne kort, og ta det som det kommer. Du trenger ikke bestemme deg nå om du vil eller ikke, ta det som det kommer *klem*

[Meg og snuppene 05 & 09]

Jeg skal også føde uten epidural........sist var planen å få epidural-men ting tok tid-og anestesilegen kom to ganger for å sette-men måtte løpe igjen pga hasteting............tredje gangen hun kom var det for sent så da ble det fødsel uten epidural-men jeg overlevde jo-og tenker som så at jeg skal klare det denne gangen og..........bare jeg får lystgassen min hvertfall........;-))

[Fire småtroll]

Jeg synes du har en flott instilling jeg. Kvinnekroppen er skapt for å føde barn og de fleste av oss klarer oss fint uten hjelpemidler..

 

Gå til fødselen med et åpent sinn, stol på at kroppen din takler dette.

 

Skulle noe utforsett skje, skulle det bli komplikasjoner, fødselen vare i flere døgn, smertene bli for sterke e.l. så har du alltid muligheten til å ombestemme deg. Av og til er smertelindring nødvendig og inget nederlag, men prøv uten først.

 

Jeg har født tre barn uten epidural, og det gjør vondt, men du tåler det. Etterpå er alt glemt og du er forhåpentligvis i fin form. Jeg har hatt tøffe fødsler med store barn, men kroppen min har klart brasene likevel.

 

Masse lykke til!

[lillebøllaspringmadrass]

Jeg forsår deg veldig godt!

 

Da jeg gikk gravid første gang bestemte jeg meg for at dop var ikke noe jeg skulle prøve for første gang mens jeg fødte.. og delte blod med barnet mitt. Jeg har vært medisinert hele oppveksten pga en sykdom jeg hadde, og har etter det vært heeelt i mot noe som kan ta fra meg kontrollen over kroppen min.. Jeg skulle ikke ha epidural, under noen omstendigheter

 

. Jeg valgte å føde et sted som det ikke er et alternativ.. Jeg hadde en fødsel som tok ca 15 timer.. og brukte akunpuntur og varmt bad som smertelindring.. også gikk jeg masse. Jeg fødte barnet i vann og sa rett etterpå at det det var det beste jeg hadde opplevd og at jeg ville gjøre det igjen med en gang. Seffølgelig var det vondt.. fysisk, men jeg var ikke redd og hadde full kontroll så det ble en fin opplevelse..

 

Nr 2 var på samme sted, også i vann, og uten smertestillende da og.. jeg fikk nåler for kvalmen, og den fødselen var over på litt under 4 timer.. kortere enn første, men mye mer intens iog med at barnet bare skle ut av meg.. jeg fikk litt noia da jeg kjente han var på vei ut og dytta han inn igjen med hånda og venta med å presse.. jeg ville ikke revne og holdt igjen i et par pressrier.. revna ikke noe og var helt fin etterpå., Jeg har vært oppe og gått en time etter morkaka er ute.. er helt frisk og rask. Sånn vil jeg ha det etter nr 3 er født og..

 

Jeg fikk og masse fnys og kritikk for at jeg ikke ville ha epidural da jeg skulle føde første gang.. og folk ba meg vente og se..jeg skreik nok etter den så snart det satt i gang.. for å føde var jævlige greier..

Men smerte er det du gjør det til.. og så lenge du er i en stilling som er mest behaglig for deg, du slapper av, puster og lar riene ri gjennom kroppen, uten å stritte i mot så er det og føde helt overkommelig.

Nå skal jeg ikke si noe om hvordan det er med setefødsel, fødsel med 6kgs unge eller fødsel med for smalt bekken.. men en normal fødsel har du all grunn til å klare på egen hånd..uten epidural. Og spessielt om det er det du vil!

 

Stå på meninga di og lykke til !

[Kickie]

Jeg blir helt roert jeg av svarene deres, sitter her med en liten klump i halsen (tror det er et par hormoner ute aa gaar her ja...).

 

Tusen takk for svar. Foeler meg mye tryggere paa at jeg har valgt rett, og som mange av dere sier: Det er ingen skam aa snu.

 

[frua]

Så fint at du ble roet. Jeg er enig med de fleste her. Det går fint an å føde uten smertelindring - det har jeg også erfart to ganger. Med den første en lang og tøff fødsel og den andre en normal. Dersom man lar kroppen få jobbe selv, prøve å ikke knyte muskler, men "go with the flow" så¨får kroppen etter hvert produsert ganske bra med egne stoffer som er smertestillende - endorfiner.

Det er utrolig hva vi kvinner kan få til!

Jeg er av dem innstillingenr at det skal gjøre vondt å føde. Jeg vil sitte igjen med følelsen om at jeg har gjort en jobb. og jeg ville at både barnet og jeg skal være upåvirket når vi ses for første gang.

Jeg ønsker også å føde uten smertestillende denne gangen, men som andre har sagt - muligheten er der. og det er litt trygt. Det er jo heller ikke nødvendig å leke heltinne dersom det oppleves uholdbart.

[Lillemarit]

Da jeg skulle føde i fjor tenkte jeg at jeg ikke ville ha noen smertestiller, dette er jo så naturlig. Men da smertene virkelig startet trodde jeg at jeg skulle dø!! Og det er ikke tull, fikk dødsangst. Så livet mitt passere... D et va så vondt. Jordmor rådet meg til å få -varmeflaske, sprøyter med saltvann, akupunktur, (fikk ikke bade pga GBS og vannet var gått). da fødselen hadde vart i 31,5 timer sa jordmor at nå var det på tide med epidural.... Må si at det føltes bare som en befrielse. Og jeg kjente INGENTING!!! bare at smertene ble bore en stund slik at jeg fikk slappe av til pressingen startet. Og etter 2 timer til og noe klipping kom gutten.

 

Med andre ord vil jeg råde deg til å lytte til jordmor og personalet på sykehuset og la de veilede deg. du klarer mer enn du tror, men til slutt klarte ikke jeg mer.... Jeg bad aldri om smertestillende, det var jordmor som sa hva hun ville råde meg til...

 

uansett, lykke til, husk at ingen fødsler er like. derfor håper jeg at den som vi venter i mai kommer litt raskere og uten så mye smerte. Men en ting har jeg lært... jeg har lært at livet ikke varer evig og jeg er takknemlig for hver dag jeg har med familien!!

[VinterSol+2]

jeg har født to ganger uten noen form for smertestillende.

 

første gangen var en stor jente.

andre gangen var en bittebitteliten gutt (ble satt i gang fordi han var død)

 

for min del handler det mye om innstilling til smerten.

ofte er det frykten for smerten som er det verste. om du klarer å fokusere på toppen av riene, at nå er det snart over for denne gang, så klarer du deg som regel gjennom.

 

men nå har jeg hatt forholdsvis raske fødsler, og har gode rier.

for de som ligger i over 20 timer, tror jeg ting stiller seg veldig annerledes.

 

 

for min del, hjalp det med motivatorer.

 

første fødsel, så fikk jeg tilbud om lystgass. da var det sånn "Nei, ikke enda.. jeg klarer litt til" og sånn var det ti det hele var over.

 

Andre fødsel, når vi visste et barnet var dødt, føltes det veldig riktigå kjenne på den fysiske smerten. det gjorde det, for min del, lettere å takle den psykiske smerten...

men da fikk jeg iallefall hele tiden tilbudet om smertestillende. det endtemed at de la medisinene på nattbordet ved siden av senga mi. og der lå de hele tiden og motiverte meg.. "litt til.. litt til"

 

epidural er ikke det eneste alternativet til smertestillende.

 

jeg foretrekker varme.

kanskje foretrekker jeg noe annet ved neste fødsel? jeg vet ikke. men jeg gleder meg iallefall til den dagen da jeg kan føde en nydelig levende liten baby igjen.. og jeg skal jobbe med riene. det er et vannvittig adrenelinkick å føde uten smertestillende.

 

 

[ღ 1 rosa -07 og 1 blå -09 ღ]

-nei takk!!!

 

jeg tar med ALT som kan lindre smertene Badekar, lystgass, akupunktur, epidural, massasje, en hånd å knipe i stykker osv... her spares d ikke på NOE !!

 

ligger knerten fortsatt i sete når d nærmer seg, velger jeg KS...

[Kickie]

Haha, ja jeg ventet paa naar det skulle kommet et slikt svar ogsaa.

Nei, jeg faar se naar jeg kommer saa langt. Proever uten foerst, og om jeg ikke klarer med kjoerer jeg paa med bedoevelse jeg og

[Fjerdemann på vei]

Jeg fødte uten noen form for smertestillende begge gangene, og det var ikke noe problem.

Jeg tror det kommer mye ann på innstillingen du har til fødselen. (Men ja, det har jo mye med kroppen til den fødende også altså, alle fødsler er forskjellig)

Hvis du har innstillingen at det skal gå greit uten, og er veldig innstilt på det, tror jeg du vil klare deg mye bedre enn dersom du hører på alle om at du "måå" ha epidural, for da vil den tanken ligge i bakhodet hele tiden.

 

Jeg ville definitivt prøvd meg uten!

 

Lykke til!

[Topp 10.]

Jeg vet ikke hvor du i verden du skal føde, siden du skriver med internasjonale taster. Men iallefall her i norge får du ikke epidural med en gang du entrer fødeavd. De vil helst prøve det meste før de setter deg på epidural.

 

Jeg var i badekar først, så risposer, lystgass, så endte jeg opp med epidural pga diverse årsaker.

 

Ønsker deg lykke til og ta det som det kommer og lukk ørene får andres mas og meninger.

 

Din fødsel -dine ønsker.!!!

[*emeline*]

Jeg har født 3 ganger og har aldri hatt epidural. Er så redd for at de skal stikke feil, selv om det sikkert aldri skjer.

Har brukt lystgass og fått en sprøyte med noe smertestillende i låret (tror det var Petidin den het?)

Siste fødsel var en drøm med lystgassen, det var første gang jeg virkelig fikk til å bruke den. Lå der mellom riene og var helt i hundre ) så det var virkelig gøy!

Gleder meg faktisk til neste og siste fødsel i mai/juni.

[Clementine]

Da jeg fødte sist var jeg helt bestemt på at jeg ikke skulle ha epidural. Men jeg visste at når smertene kom, ville jeg nok trygle om det, så jeg skrev brev til føden før fødselen om at jeg IKKE skulle ha epidural uansett hvor mye jeg tryglet om det.

 

Fødselen ble satt i gang på overtid, og det var tusen ganger vondere enn jeg kunne forestilt meg. Gikk rundt i sjokktilstand over hvor ille det var i ei uke etterpå. Som smertelindring fikk jeg lystgass (som bare gjorde meg svimmel og kvalm) og fentanyl sprøyta inn i hånda. Det funka bra. Er fornøyd med at jeg klarte meg uten epidural, men var utrolig sliten etterpå, og skulle gjerne hatt noen krefter igjen til å tenke på babyen. Hadde bare lyst til å ligge alene og sove, den berømte fødselslykken merka jeg ingenting til fordi jeg var så utslitt. I tillegg mista jeg en liter blod i løpet av natten etter fødselen, som gjorde meg helt utafor de neste ukene.

 

Håper inderlig at fødselen starter av seg selv neste gang, og jeg skal ta det jeg kan få av smertelindring inkludert epidural, hvis jeg føler for det. Ønsker å ha noen krefter igjen når babyen er kommet. Men skal selvfølgelig ikke ha den innstillingen at jeg må ha epidural, for jeg vet at det kan være de ikke har tid til å sette epidural eller at det går for fort til å få det.

 

Uansett hva du velger, ikke la deg presse, velg det som er best for deg.

[Storebror & Lillesøster]

Jeg hadde en fødsel som varte i 18 1/2 time fra riene begynte og de var ganske tette ca 15 min,hadde ingen bedøvelse gikk på sykehuset etter 15 timer med rier og de kom med 5-2 minutters mellomrom,fikk etterhvert litt lystgass,men hjalp jo ikke på smertene akkurat,men syntes det gikk kjempegreit uten,for meg var pustingen den beste bedøvelsen,følte det ble mindre vondt når jeg lå og konsentrerte meg om å puste sikkelig,hadde 9 cm da jeg kom til sykehuset lå en time ikke noe skjedde,vannet hadde blitt tatt,ble satt på drypp,lå i allefall en god time med det og så presset en time,da han var ute var jeg helt i sjokk for at det var over og at jeg hadde overlevd uten at jeg syntes det var så ille som jeg hadde trodd,spurte sikkert 10 ganger om JM var sikker på at jeg ikke hadde fått noe bedøvelse,håper på samme fine opplevelse denne gangen og gjør som sist,tar det som det kommer og prøver og klare meg uten noe. Jeg var ekstremt redd,men ikke da det hadde satt i gang tenkte ikke på og være redd en gang,tror ikke hjernen tenkte da.