Vi skal flytte hjem og jeg burde vært veldig glad men

[nick_342104]

det er jeg ikke. Sliter med en voldsom dårlig samvittighet overfor svigers spes, men også alle de andre i sambos familie som vi har mye kontakt med.

Det har seg nemlig slik: Vi møttes og bor nå på sambos hjemsted, men skal flytte til mitt som er 100 mil unna nå til jul. Dette fordi det er mye billigere å bo der og sambo sliter med litt "tullgjeld". Pga av dette har vi ingen mulighet for å kjøpe oss noe eget her vi nå bor.

Svigers er selvfølgelig ikke spes happy for dette da siden de jo er veldig knyttet til barna(sambo er enebarn også så de har liksom bare oss ).

Ingen av de jobber(pensjonert og uføretrygdet) så de kan jo komme når de vil men likevel.

 

Vet ikke helt va jeg vil med dette men måtte få ut litt fra hodet mitt. Trodde faktisk ikke jeg var blitt så knyttet til svigerfamilien min men det har jeg altså. Godt men vondt også.

Gleder meg jo selvfølgelig veldig til å komme hjem til mine nære og kjære men.............

 

 

[Mazza**]

du får tenke sånn at det har jo alltid vært sånn for dine foreldre også da...langt borte fra deg og barna.

Også kan det jo faktisk hende at dere kanskje ikke trives når dere flytter og vil tilbake igjen? Vet om noen som gjorde det samme jeg...Be svigers ofte, de har kanskje mulighet for å komme litt oftere siden de ikke er i jobb??

Tror ting går seg til etterhvert, dete r jo alltid slik med oss mennesker at vi får dårlig samvittighet overfor andre selvom vi vet at det vi gjør er til det beste for oss selv