Er det dumt å reagere på dette?

[Anonym bruker]

Min samboer og hans eks, kjøper julegave til hverandre. Han har 3 barn med henne. Jeg har to barn fra før, og vi har akkurat fått en sammen. Hans argument for å gi hverandre gaver, er at de er jo venner. Er dette vanlig? Jeg synts det er veldig rart og ubehagelig. Hva mener dere?

[Anonym bruker]

Ikke for å høres ut som en materialist, men hva gir de hverandre. Type smykker, røde roser og boxere er ikke greit i mine øyne. Men en liten vennskapelig gest synes jeg ikke er ille. Selvfølgelig viktig hva han gir til deg også da. Gir han mindre eller det samme til deg. Hadde jeg klikka. (: men jeg er litt sær da.

[Anonym bruker]

Personlig synes jeg det er litt rart viss de kjøper gave til hverandre, sånn fra "Roger" (din type) til "Kari" (hans eks)...

Min sambo og x-en kjøper også gave til hverandre, men da er det fra barnet deres liksom, mer som "Til mamma/pappa" , fra Henrik (deres sønn)...

Skjønner hva jeg mener? Synes det er helt greit sånn de gjør det, hadde nok reagert mer om min sambo kjøpte en gave fra seg selv til x-en... Men nå blir det første jul med fellesbarn på oss, så da regner jeg med at de at slutter å kjøpe til hverandre, og at jeg kjøper en gave til sambo/pappa, som er både fra hans sønn og vårt felles barn...

[Anonym bruker]

Han kjøper gaver til mor fra barna deres. Og det synts jeg selvsagt at han skal gjøre. Jeg kjøper til min eksmann fra mine barn. Men min samboer og eks kjøper gaver til hverandre. Jul og bursdag. Det kan være en bok, ullundertøy etc. Men jeg forstår ikke hvorfor de skal gi hverandre gaver. For meg virker det underlig. Men kan hende det er det som er vanlig. Jeg vet ikke:-)

[ana baroma]

Her gir vi hverandre en liten hilsen, en flaske vin eller noe + julekort.

[Anonym bruker]

Det er jo bra at man kan være såpass venner at man kan kjøpe gaver til hverandre, men det er jo litt forskjell på en flaske vin og undertøy eller smykker, da.....

[Anonym bruker]

Her praktiserer det ikke. Vurderte ett år å gi henne en flaske vin, men hun klarte å lage et helvete rett før julaften, -så da droppet vi det.. Og har ikke kommet på den tanken senere heller da samarbeidet for tiden er helt dødt.

 

 

[*-*]

Jeg synes det er rart hvis det skulle ligget gaver under treet til min mann fra hans ekskone. Første året vi bodde sammen ga ekskona en gave fra seg selv og barna til min mann, det syntes både jeg og mannen min føltes ganske snålt all tid barna bor like mye hos oss og vi ikke trenger henne til å ordne gaver. Det er mer naturlig at det ligger gaver fra meg og barna til mannen/pappa under treet hos oss, så kan hun gi fra seg og samboern hjemme hos seg.

Men jeg tror man må si klart fra om ting for at det skal skli inn, tror ikke man bare skal regne med at de skjønner det, da blir det lett skuffelse og frustrasjoner.

 

Jeg syns det er greit å gi gave til barnas andre foreldre så lenge det kan komme fra begge to, nå gir vi også som andre her en flaske vin eller noe annet symbolsk til moren til barna og hennes samboer, fra oss begge. Det kom likevel ett år, etter at vi faktisk hadde sagt fra, gave fra bare ekskona til min mann, da tok vi bare av merkelappen på forhånd og latet som om den var til begge oss to på julaften (det var noe spiselig, ikke ullstilongs, hehe). Det føltes mye bedre for oss der vi pakket opp sammen med resten av storfamilien også, og barna syns også det er mer naturlig fordi de regner oss som et par. Vi er ikke interessert i å opprettholde skiller eller utgåtte konstellasjoner.

 

Hvis min manns ekskone hadde holdt på med å gi ham ullundertøy og sånt i jule- og bursdagsgave så tror jeg faktisk at jeg hadde blitt direkte sur! Enten får det være noe nøytralt til oss begge til jul, eller så får det være det samme. Og er det bursdag må det gjerne komme en liten hilsen fra henne og kjærsten om hun ønsker det, men hun trenger ikke gi noe spesielt til min mann alene. Sånn er reglene her i voksenverden føler jeg, og det endres ikke selv om man har barn sammen.