Endelig kom gullet (lang fødselshistorie- rask fødsel)

[Herkules]

Dette må være historien om å gjøre en kort historie lang, her er i alle fall min fødselshistorie:

 

Dagene begynte å bli tøffe, dagene på overtid ble en større terror enn jeg hadde forventet meg, fødte nesten 4 uker før termin sist så dette ble litt annerledes.

 

Mandag 10.11. 12 dager over termin, dro vi til føden for kontroll, jeg hadde hovnet opp i det ene benet og jeg kjente lite liv så jeg fikk komme inn på føden etter selv å ha tatt kontakt.

De er utrolig søte på Bærum og jeg ble tatt så godt vare på og tatt på alvor.

 

Babyen hadde det helt fint og jeg hadde godt med fostervann og morkaka fungerte fint. Jeg ble sjekket og hadde nesten 3 cm åpning, var sentrert og delvis moden.

Benet var de nesten sikre på at det ikke var blodpropp i, men det ble tatt noen blodprøver.

Legen sa at det var registrert aktivitet i livmoren og på ul så beveget babyen seg fint, jeg sa jeg ikke hadde/kjente kynnere heller ikke spark. "Men fødsel merker du eller?" lo legen.

 

Den natten – natt til 11.11 sov jeg bedre enn jeg hadde gjort på lenge. Beroliget av de flotte menneskene på føden. Ubeskrivelig følelse av å bli tatt på alvor og beroliget.

 

Morgenen tirsdag 11.11 fikk jeg beskjed fra sykehuset om at jeg skulle inn på ny kontroll av foten min med ul kl 14 og så en tur til legen.

 

Det var forsinkelser på føden og når jeg endelig kom inn til legen så sa hun; At hun etter å ha gått igjennom svarene for foten min skulle sjekke åpning mm .

 

Jeg sa jeg kjente sammentrekninger og hun holdt på magen min og sa hun kunne kjenne det.

 

Midt i timen ble hun tilkalt til føden og jeg måtte vente, tilslutt kom hun tilbake og sa det var vaktskifte og at jeg måtte vente på neste lege.

 

 

Ugh. Var nå en time på etterskudd i forhold til timen vi hadde. Jeg ringte mamma og ba dem hente sønnen vår i barnehagen. Foreldrene mine er våre naboer.

Legen kom, en mann, og han sa han hadde blitt kastet ut i det, men at prøvene så fine ut, jeg hadde ikke blodpropp og kunne dra hjem.

 

Jeg sa at jeg skulle sjekkes også. Han sa at det var en helt annen problemstilling, han hadde ikke hørt noe om det. Undersøke meg så han ikke behovet for og jeg fikk beskjed om å ringe når jeg fikk regemessige rier.

Jeg nølte litt, sa jeg hadde sammentrekninger og at fødselen muligens ville gå fort. (6 t fra første rie sist og 2 t fra3-10cm)

Ja det var bare å ta kontakt om det var noe.

 

Kl 16 dro vi fra føden og i bilen kommenterte mannen min at jeg nok ikke ville rekke 11.11 om jeg ikke fortet meg veldig.

 

Vel hjemme avtalte jeg med mamma at de også skulle plukke opp mannen min på vei fra barnehagen fordi han måtte levere bilen på service.

 

Kl 16.30 dro pappa og mannen min i hver sin bil. Jeg tenkte ut hva vi skulle ha til middag. Mens jeg skrev litt på bim.

Noen minutter senere så ble jeg sittende å kjenne på sammentrekningene, de var blitt vondere og de var der nesten hele tiden slo det meg,

Kl 16.45; Jeg fikk en ubehagelig en og merket "noe" og spratt opp av sofaen Vannet gikk og jeg redda både sofa og gulvteppe:)

 

Ringte mamma og sa at vannet var gått og at jeg kom til å ringe føden, sønnen vår fikk nok bli med inn til dem.

 

16.47 ringte jeg føden, jeg forklarte at jeg var 13 dager over termin, at hode ikke var festet, jeg fikk rier og begynte å puste, jm sa jeg var flink til å puste og sa jeg kunne komme en tur. På sp om fostervannets farge så sa jeg at jeg trodde det var blankt.

 

Like etterpå så bare haglet det på med rier, jeg skjønte først ikke at det var rier, for de hadde ikke opphold. Jeg tenkte, ”rier skal jo komme og gå og vare i ca 1 min?”

Jeg kom meg de to meterne det er inn på badet, fikk av meg trusa og så der at fostervannet nok var misfarget, i tillegg så jeg mye sånn fett som er utenpå babyen.

Så nå sto jeg der på badet uten klær og lurte først på hvordan i all verden jeg skulle få på meg klær! Like etterpå lurte jeg på hvordan jeg i all verden skulle klare å komme meg til sykehuset.

 

Jeg ringte mannen min kl 16.53 som sto å ventet på å bli plukket opp av pappa, ”Det haster !” sa jeg og la på. Skikkelig kipt gjort! Tenker han ble stressa!

 

Ringte mamma kl 17.00 og sa ”jeg skjønner ikke hvordan jeg skal klare å komme meg til sykehuset.”

Hun ringte pappa, så han gasset på og prøvde å være rask, mannen min fortalte at de hadde kjørt hjem i 60 sonen i 2 gir, (pappa glemte giringen siden han vanligvis kjører automat)

 

Mamma kom opp og sa hun skulle kjøre meg, vi fikk på meg en tunika, Bukse hadde jeg tilfeldigvis funnet på badet og klart å dra på meg, Truse måtte jeg bare glemme, de ligger i annen etasje. Husker jeg tenkte - ta det i en paue- - det kommer jo ingen pause!-

 

Jeg ba mamma ringe sykehuset for jeg tenkte at jeg måtte møtes et sted. Så ikke helt for meg at jeg skulle gå rundt i gangene, ta heisen og komme meg inn til fødeavdelingen.

Da mamma så meg så skjønte hun også at dette ikke ville gå, hun prøvde føden og fikk opptatt, og tok en sjefsavgjørelse: jeg ringer 113 sa hun og 17.05 gjorde hun det.

Like etter kom pappa og mannen min hjem, sønnen vår hadde sovnet på vei hjem utrolig nok. Turen tar 10 min.

 

Jeg sto på alle fire i trappa utenfor huset og pustet og peste mens mamma og mannen min løp rundt som forstyrrede høner!

Kl 17.13 kom ambulansen og kl 17.15 var jeg plassert og mannen min måtte bare bli med i ambulansen.

Vi kjørte med blålys og ankom sykehuset kl 17.20, men det er laaaaangt bort til føden. Jeg hørte ambulansegutta spøke mens de jogget bortover gangene. Flotte flinke karer.

 

På føden så kom det flere jordmødre, litt forfjamset ut for de ventet tydeligvis ingen på båre, de ble litt sjokka da de fant ut at det var meg som hadde ringt for 30 min siden med vannavgang.

 

Vi fikk fødestue og jeg skulle lempe kroppen min over på fødesengen. Hjelpes, uten opphold i riene hadde jeg lite lyst til å forflytte meg, men det var bare å hoppe i det. De dro av meg buksa. Jeg ble kommandert over på ryggen, men det presset sånn ved rumpa så det var ikke bare bare, men en streng jm sa ”nå legger du deg på ryggen” godt noen tar kommandoen.

Jm begynte med registreringsapparatene og skulle feste dem. ”For du har vel ikke trykketrang?” spurte jm

”Jo egentlig ” svarte jeg. Da ble det en kjapp sjekk og så sa hun at her var alt klart og jeg bare kunne sette i gang. Mannen min kunne se hode.

 

Jeg ble lettet og litt satt ut, når skulle jeg presse og hvor var armbøylene jeg skulle holde i ? Jeg pressa og sparka jm i magen så da kom i alle fall fotbrett frem. Etterhvert også håndbøyle.

Med en hånd i bøyle og en annen i min manns så presset jeg det jeg var god for, og fikk mye skryt for min styrke:)

Trengte det der og da.

Hode ble stående i åpningen, jeg merket forskjellen og spurte hva som skjedde. Det var jo vondt, men det var mest sånn at jeg ikke klarte å kjenne riene for det ble konstant smerte. Viste nå at det sto om kort tid før jeg var blitt mamma igjen.

 

Kl 17.39 kom vårt nydelige nurk ut og ble løftet opp til meg, denne gangen fikk jeg selv sjekke og jeg var den første som fikk se at vi hadde fått en liten jente.

 

Denne nydelige jenta ble lagt opp til meg, men siden jeg ikke var avkledd så styra de fælt for få av meg overklærne.

Jenta vår hadde bæsja i fostervannet og bæsja i det hun var ute. Jm mente at det skjedde når barnet ble stresset.

 

Morkaka var det også litt jobb med. Navlestrengen var festet på siden av morkaka og begynte å løsne. Legen måtte inn og hjelpe den ut. Dette var samme lege som ikke sjekket meg,for under 2 timer siden.

”Jeg burde vel ha sjekket deg jeg ” sa han og gratulerte med jenta:) ”Du burde nok det ” sa jeg da.

Ble liggende kliss naken ganske lenge og ble litt kald, mens de styra. Måtte sy 3 sting - omtrent som sist.

 

Kort oppsummert så hadde jeg en fødsel på under en time fra første rie og vi var på fødestua i 15 minutter. Det kunne gått enda fortere, trykketrangen kom allerede på trappa hjemme.

En hektisk opplevelse, men helt fantastisk.

 

11.11 kl 17.39. 3910g 50 cm og ho 37cm

 

Jeg sier det denne gangen også, gled dere jenter det er en fantastisk jobb vi gjør og en utrolig opplevelse.

 

Lykke til dere som har fødsel i vente!

[Mini pluss]

Gratulerer masse! Lykke til videre!

[Elisa ♥2 barnsmor♥]

OI!!

 

Gratulerer så masse! Godt du rakk det!