Hvor alvorlig skal jeg ta dette?

[Gerd-Johan]

Har en gutt på 4 år og 3 mnd. Han har gått i barnehagen sin i snart 1.5 år. Helt fra starten har han klaget på en gutt der, som han mener er spesielt etter ham hele tiden. Jeg har flere ganger tatt dette opp med personalet, for å høre om det er tilfelle, og de har svart at denne gutten er litt "vanskelig". Min gutt ville overhodet ikke ha denne gutten i bursdagsselskap, men vi ble invitert hos dem, og det så ut til å gå helt greit.

 

Nå de siste mnd har han snakket ekstra mye om at han ikke vil i barnehagen. Han sier at X slår, sparker og setter seg på ham. Kaster ting på ham osv. Jeg tok dette opp med styrer, bare sånn kortfattet i leveringssituasjonen en morgen og hun er veldig grei, og sa de skulle snakke med ham om dette.

 

Gutten min er flink til å snakke med meg. Nå ikveld fortalte han at han hadde så vondt i magen. Igår var det hodet. Jeg sa til ham at han kan alltid fortelle alt til meg(kanskje litt tidlig men jeg sa det likevell) samme hva det er han er lei seg for eller noen har gjort. Da svarer han at han har vondt i magen fordi han er lei seg. Ungene i barnehagen erter ham. Jeg spør hvem, og han nevner de eldste av barna, altså de som er året eldre. Uten at jeg sier noe, forteller han at de sier at han er stygg og bare skal flytte ut av landet. At han jukser og er slem, og han sier de lar ham ikke bli med å leke. De sier han må sitte igjen på kjøkkenet. Gutten min er kjempesøt, men det virker faktisk som han tar seg nær. Han var veldig lei seg da han fortalte dette.

 

Nå jobber jeg flexi, så han er hjemme med meg en-2 dager i uka. Ellers kan jeg levere ham sånn mellom 9 og 10 enkelte dager. Kan det være at han ikke er inne i rutinene som alle de andre og at det er derfor? Jeg spurte om noen var snille med ham, og da nevnte han navna på de 2 han pleier å leke med.

 

Jeg husker selv tilbake til da jeg var 4. Jeg ble holdt utenfor i barnehagen og fikk ikke bli med på leken. Det var vondt, og jeg ville ikke i barnehagen, selv om jeg bare var 4 år.

 

Spørsmålet er hvor alvorlig jeg skal ta dette. Sett ifra mitt sted, krever jeg at mitt barn skal trives i barnehagen. Erting og krangling forekommer jo alltid, men selv om man er så liten så kan man jo bli lei seg om det er noe som gjentar seg gang på gang. Dette er jo nesten hele deres verden og det er jo vanskelig for en så liten en å takle det å bli ertet av noen større.

 

Håper på mange synspunkter her, da dette er vanskelig for meg. Føler at jeg ikke blir tatt helt alvorlig, med tanke på at "de er jo bare barn"...

 

Er det virkelig så enkelt altså? Hva hadde dere gjort, og hvor alvorlig skal jeg ta min 4åring?

[Stratos med 3 barn]

Jeg hadde tatt det alvorlig og involvert ped leder og styrer med en gang. Ja, jeg er muligens en hønemor, men jeg sitter ikke på gjerde å venter på at "ting skal gå over". Jeg vil aktivt inn i mine barns hverdag!

 

Ellers kan det være at det er lurt at han er der tidligere og kanskje hver dag, evt hjemme fredag så går han ikke glipp av så mye. Mandag morgen er det på en måte ny start etter helgen, så borte på fredag tror jeg ikke ville gjør noe. Sønnen min er bare 2 år og HATER når jeg leverer han senere enn 8! Da er helvete løs og hele dagen ødelagt. Trist fordi jeg kan vente i flere timer til, men han blir bare sinne og kommer aldri inn i leken. Han vil komme når det er stille og rolig, spise litt frokost og være der når aktivitetene starter. Da er han så blid atte

 

[Gjest]

Veldig alvorlig. De voksne i barnehagen MÅ se dette og det er jobben deres å sette en stopper for det og få ALLE barna med på leken. Det er lettere å rette på det nå enn om 4-5 år når han er såpass godt vant til at de andre ikke vil leke med ham at han ikke prøver lenger.

Jeg blir faktisk litt sinna på gutten din sine vegne. De ansatte i barnehagen må jo ha øyne og ører med seg, i det minste LITT så de får hindra dette.

"bare barn" blir større barn. Ting som dette blir ikke alltid bedre av seg selv, det er en reel mulighet for at dette fortsetter langt opp i skolealder hvis man ikke tar tak i det med en gang.

[*Rutletutt*]

Uten at jeg har noe som helst erfaring fra lignende situasjoner, så ville jeg tatt ham på alvor. tenker selv at om min (snart) 4-åring hadde sagt de tingene, hadde jeg blitt veldig lei meg og tatt det 100% på alvor. Syns det høres mer ut enn den "vanlige" ertingen og kranglingen i en bhg (hva er det forresten?) Når han sier han har vondt i magen fordi han er så lei seg, så syns jeg det er noe veldig galt et sted. Uff, får veldig vondt av gutten din, jeg....vet ikke helt hvilke råd jeg kan komme med, annet enn at du MÅ ta det skikkelig opp med ped.leder eller styrer i bhg. Få dem til å ta deg på alvor - kanskje ta det opp på foreldremøte eller noe...nei, jeg vet ikke - men noe må gjøres. Lykke til og en god klem fra meg

[Gerd-Johan]

Takk for svar:)

 

Ja hittil har han jo vært en aktiv gutt med stor tro på seg selv. Har ikke merket sånn alvorlig endring, men han er oppriktig lei seg og plages med det som har blitt sagt til ham. Han er så langt ifra stygg, men dette er jo sånt som kan "feste" seg? Slik at man til slutt tror det selv?

 

Jeg husker veldig godt at de voksne ikke tok taki at jeg ble utestengt fra leken. De lo bare, husker jeg. Jeg husker også hva mamma sa, endag for 21 år siden, da hun sto og fønet håret. Jeg ville ikke i barnehagen fordi de ertet meg og jeg fikk aldri bli med. Jo, du må i barnehagen sa mamma. Tull og tøys på deg. Det var ikke tull og tøys heller, jeg var 4 år og det var vondt å ikke få bli med. Husker det, den dag idag. Nå gikk jeg ikke mange mnd i den barnehagen heller, men min gutt skal jo gå der en ganske god stund til.

 

Jeg har spurt om han vil bytte barnehage, rett ved der vi bor nå. Det sier han at han vil, men er ikke sikker på om han helt skjønner hva det innebærer.

 

Burde jeg avtale et møte med personalet da? Og kanskje være i barnehagen å observere ham i lek, eller hva? Jeg er også litt hønemor, men vil ikke ta helt av, hvis dere skjønner.

[*Rutletutt*]

Ja, det glemte jeg helt - enig med det Stratos skriver her om å heller komme tidligere enn senere i bhg om dagene, og ikke ha han hjemme i tide og utide - men ha en rutine på når du har han hjemme - for eks. en fast dag i uken. Da gutten min (som da var 2,5 år) byttet til stor avd. i bhg i fjor hadde han litt problemer med å bli trygg og komme seg "inn i gjengen" i begynnelsen....for da leverte vi etter frokost, når alle de andre hadde kommet inn i leken og var i gang med dagen - men vi tenkte at det var greit for ham å komme i ti-tiden og få kortere dager sånn sett....men det var helt feil. Fikk tips av ped-leder om at det var lurt om han kom til frokosten - for da kom han naturlig med i leken etter frokosten, og var med på samlingsstunden - noe han gikk glipp av da han kom i 9-10-tiden. Det tok ikke lang tid før han begynte å trisves, og etter noen uker gledet han seg til å gå i bhg og ville ikke hjem når vi hentet ham - og personalet i bhg merket stor forskjell på trivselen. Nå ble ikke han ertet eller holdt utenfor - han holdt seg utenfor selv og holdt seg med personalet fordi han var usikker.

[Stratos med 3 barn]

Du avtaler et møte sp raskt som mulig og presenterer dine bekymringer. Da setter dere opp en tiltaksplan fremover som dere alle kan være fortrolige med. Hvis du føler at du må være der å observere/kontrollere, vil vel det si det samme som at du ikke stoler på de? Da ville jeg byttet barnehage.

Unnskyld at jeg sier det, men vær ikke like tafatt som moren din nå! Lykke til

[Angie77]

Nå vet ikke jeg hvordan barnehager fungerer, men dersom ungen min plaget livet av noen så ville jeg som forelder veldig gjerne blitt gjort oppmerksom på det. Tar ikke barnehagen dette opp med plageåndens foreldre?

 

Jeg mener; jeg vil IKKE at barnet mitt skal finne glede i å plage andre, og jeg ønsker IKKE at hun skal tilegne seg strategier som går ut på å hevde seg selv ved å være stygg mot andre. Jeg ser jo hvordan det har gått med sjefsmobberne på hjemstedet mitt, tapere alle mann. Dersom jeg ikke får slike tilbakemelding fra barnehagen har jeg heller ikke muligheten til å korrigere mitt barns atferd.

[-mammsen-fikk tulle 060606]

Eg måtte ha ein ekstra samtale med ped.leder her fordi sønnen min klaga på ein ungen som hadde gått i bhg, slutta til høsten for å starte på skulen. Så eg tenkte at det er ikkje så lenge før sommar ferien og nytt bhg år og den ungen på skulen. Det er slik her at me har grendeskule, i hvertfall til våren.......anna historie, men da er bhg ute med skuleungane. Så denna ungen fortsatte, ifg han. Eg snakka masse med han om det og det var ein periode han ikkje ville i bhg. Til slutt så snakka eg med ped.leder om det og ho kunne ikkje sei at ho hadde sett noko til det han nevte men ho skulle nå holde eit ekstra auge med den ungen og min. Det gjekk ikkje lenge så var det ikkje noko problem å levere han i bhg og han snakka ikkje slik om den ungen lengere.

 

Så kva som skjedde veit eg ikkje men det ordna seg. Trenger ikkje vita kva som blei gjort så lenge det blei tatt tak i og gutten min ikkje har noko problem med å reise i bhg lengere.

 

Så snakk med ped.leder på tomannshånd og ikkje bare kjapt når du leverer. Det er det beste. Det kan hende det er ein stor misforsåelse. Min gutt på 4,5år fabrikerar veldig masse til tider. Skjønnar at ha var lei seg osv, det kan min også klare å få til på ein ganske så troverdig måte. Men be dei holde auge med den ungen el ungane som ditt barn meiner gjer slik og slik så gjer dei nok det også løser det seg skal du sjå.

[Stratos med 3 barn]

For å si det slik da:

Min lille 2 åring er en biter og jeg fikk tilbakemeldinger fra bhg hver gang han hadde bitt, noe som ble oftere og oftere. Jeg spurte hav de gjorde med det og de hadde nesten like mange løsninger som det var ansatte. Jeg satte ned foten og ba om møte med "alle"! Styrer og ped.leder møtte.

Vi ble enige om en tiltaksplan som (selvfølgelig) skulle gjelde alle de ansatte. Vi har oppfølgingsmøter hver måned hvor vi evaluerer og evt endrer på ting ved behov.

Resultat: En helt annen gutt! Bitingen er blitt MYE bedre og alle er mer fornøyde noe som smitter tilbake på sønnen min igjen

[Stratos med 3 barn]

Det som er litt "synn", litt avhengig av alder muligens,men det er at det ikke er så lett å ordne barnehageadferden hjemmefra! Du må ha hjelp av de i bhg for å få det til!

Hilsen hun med bite ungen, så litt erfaring med å ha det værste trollet på avdelingen har jeg da

[-mammsen-fikk tulle 060606]

Det eg har prøva å lære gutten min er at det går ann å ta att men me skal ikkje slå, bite, lugge el sparke osv. Men det er lov å sei at det syns eg ikkje var noko fint, el det du sa der lika eg ikkje osv.

 

Så når han har fortalt meg om situasjonar i bhg så spør eg alltid han kva gjorde du før det skjedde a? Eg er ikkje så naiv at eg trur at mitt barn ikkje gjorde noko før situasjonen oppsto!! Også spør eg kva han gjorde etterpå, også seier eg at det meinte dei nok ikkje, el da syns eg du kan sei at det ikkje er noko koselig el fint el sei i frå til ein av dei voksene osv.

 

Eg seier ikkje at denna ungen her ikkje seier sannheten, men det er alltid to sider i samma sak her. Og eg likar å høre den andre sida også hvis eg kan for eg trur ikkje at min sønn er så snill og aldri gjer noko gale osv. Eg veit at han kan fabrikere og han kan starte det meste. Så la bhg få observere eit par dagar først, og snakk med dei når du hentar om noko har skjedd, snakk med ungen din om noko har skjedd. Be ungen din om å sei i frå til ein av dei voksene om det. Dei burde bruke tid på ungen din for å finna ut om det er reelt el om det er fabrikert. Lett å finna ut av det.

[Angie77]

Ler@biteungen:) Jeg mener ikke at ikke barnehagepersonellet skal gjøre noe, selvfølgelig skal de det, men jeg håper de vil si ifra til meg også.

[erteposen + 4]

Jeg hadde fått en foreldresamtale og levert et notat på forhånd hva jeg ville prate om siden du alt har tatt det opp.

 

Min da 4 åring hadde en tøff start i høst, og følte seg ertet av et par andre gutter. Han er litt liten av vekst, og hadde ikke eldre søsken å bryne seg på. En overutviklet rettferdighetsans var også på plass, og han ble direkte indignert når andre barn ikke gjorde som de fikk beskjed om. De tok raskt tak i situasjonen, og det ble ordnet i løpet av et par uker:

- de hadde tema vennskap en uke eller to.

- de/vi lærte han å ta litt igjen. De sa at han i lek tok seg litt nær av ting, og reagerte litt raskt. Når de andre tullet begynte han å sutre og da var det enda mer moro. Han lærte å rope nei, slutt. Holde gutten (han som palget mest) i begge overarmene og ikke reagere. Det fungerte.

- de delte inn i lekegrupper med aktiviteter som var mer kontrollerte.

 

Personalet såg ikke på dette som erting, men han grudde seg til å gå i bhg. De mente han var blid og populær, men ikke så veldig moden og gikk litt glipp av ting på det sosiale området. Han følte desse "angrepene" som veldig skremmende. Samtidig fikk han oppmerksomhet hjemme med å fortelle det, og han fikk være hjemme med meg oftere.

 

Vi begynte med full uke og litt lengre dager slik han kom inn i gjengen, og hadde fast med oss barn hjem minst en gang i uken. Vi hadde også kontakt med den ene gutten som var "verst" fordi vi var klar over at foreldrene var oppegående. De tok tak i det, og vi tok tak i det. Har på følelsen at det var enklere å handle siden vi også tok på oss noe av "skylden".