Er det egoistisk å få fellesbarn?

[Anonym bruker]

Legger merke til at en del her inne uttaler seg negativt om det å få fellesbarn. Spesielt i de situasjonene der stemor "klager" over påtrengende biomødre som krever å få plass i nyfamilien til far, og over stebarn som er kravstore på fars oppmerksomhet etc.

I tillegg til at stemor da ofte får kommentaren; "du visste at han hadde barn, og må dermed slutte å klage etc. etc...", så får hun også gjerne kommentarer som går på at hun er for overivrig på å få fellesbarn, at man heller burde konsentrere seg om de ungene som allerede er der.

 

Er disse kommentarene kun fra sjalu biomødre som ikke vil at far skal ta noe av oppmerksomheten vekk fra deres barn, eller er dette en allmenn mening her inne?

[Anonym bruker]

det er faktisk en privatsak å bestemme seg for å få barn eller ikke, og det er toppen av usaklighet å sitte å kommentere på den måten.

 

jeg kan jo sitte å si at naboen hun er jo alt for ung, og venninna mi hun bør slettes ikke få barnet for hun er alene, og så er det hun jeg møtte på en tilstelning en gang som fikk barn i alder av fem og førr, og så er det de som er døve de burde heller ikke få barn, og så de som får barn før de er ferdig med utdannelse, og så er det som får barn før de har kjøpt bolig, og så erdet noen som får barn mens de er på gjeldsordning, og så er det noen som har mange barn, de burde jo gjerne begrense seg litt, for de kan umulig ta seg like godt av alle som de gjorde med den første. så er det de som har et sykt barn, de bør ikke få et barn til som da kan være friskt etc. hvem er det som skal sette seg selv til doms over andre på denne måten. så bra de må være selv, og synd ingen andre kan matche dem og deres verdier og livssituasjon.

skal en snu det på hodet å si at sånne ignorante mennesker uten empati, sympati og respekt for andre mennesker bør ikke få barn.

 

føler det blir litt bak mål. men det er nå min mening. og det gjelder ikke bare i forhold til barn fra før, men det å ytre så bastante meninger om når andre mennesker skal få barn, det blir for teit.

[Anonym bruker]

Jeg mener vel generelt at hvis man er i et forhold med mye konflikter så bør man ikke bringe barn inn i det. Det mener jeg uavhengig av om konfliktene dreier seg om særkullsbarn eller andre ting.

 

Barn gjør sjelden konflikter mindre og hverdagen blir neppe lettere med en baby i tillegg til særkullsbarn.

[Anonym bruker]

Jo, men det blir vel litt feil når det er andre som påfører paret masse problemer? Veldig mange her inn skriver jo at den tiden særkullsbarna ikke er til stede, så er forholdet veldig bra.

Er enig i at det blir viktig å jobbe med å skape en god situasjon rundt fellesbarna også. Men det at biomor og særkullsbarn lager mye bølger, bør det få de følgene at man bør droppe fellesbarn selv om man har et sterkt ønske om dette - begge to?

Blir jo andre som skal sette rammebetingelsene for ens liv da...

[Anonym bruker]

jeg bli kjempe lei meg når jeg hører at pappen og stemor til mine barn har problemer med forholdet sitt når barna er der.. er det de da som lager problemer for forholdet? er det de som da tar for mye plass? hvorfor klarer dere ikke ha et godt forhold når barna er der `????

 

hvordan tror du forholde deres bli med felles barn ? da har dere faktisk aldri " fri" .. og når barn til far kommer . så oi da er det plutselig 1,2,3,4 barn som krever FAR ? hvem skal dere da legge skylden på?

 

mener det er opp til hver enkelt å få fellesbarn ..men ikke til en hver pris.. om forholdet ikke er bra når særkullsbarna er der så tviler jeg på at forholdet bli bedre med felles barn ..og kansje enda værre de gangene særkulsbarna er der... de kan ikke bli satt til side pga felles barne .. og stemor har faktisk et ansvar ovenfor stebarna også selv om felles barnet da er tilstede..

[ana baroma]

jeg tror vel det er smart å la nyfamilien få "sette seg" før man får barn. Og det er kanskje lett for at ønsket om barn er større enn tålmodigheten enkelte ganger:) Når det er sagt, så blir man kanskje aldri kvitt en kranglevoren mor eller stebarna vil alltid være sjalu i større eller mindre grad, og da er det kanskje greit å gi litt blaffen og være ego? Jeg vet ikke - det må nesten hver enkelt vurdere. Men er man i tvil om forholdet er liv laga, så bør man kanskje vurdere det før det kommer smårollinger:)

[Anonym bruker]

Nå har det jo allerede vært i hvertfall to innlegg her inne, der stemor tar med seg fellesbarnet og reiser, fordi hun ikke takler "mine, dine, våre barn"!Så da var det vell LITT dumt å sette enda et barn inn i en sånn vanskelig situasjon.

Og som andre innlegg her inne poengterer, at forholdet er kjempefint så lenge stebarna ikke er der, så ville ikke jeg ha blandet flere barn inn i dette, i hvertfall!

[Anonym bruker]

Syns det er artig lesning her om disse biomødrene som mener det ene og det andre om at stemor og far ikke bør få barn pga div samværsproblemer...

 

...Biomor som ikke engang klarte et forhold med far UTEN særkullsbarn! ...Snakk for dere selv!

[Anonym bruker]

Her i huset har vi fått 2 fellesbarn. Forholdet mellom meg og far er helt topp.

 

Problemer har vi alltid hatt og kommer sikkert til å fortsette å ha med biomor/stebarn.Vi er på 10.ende året nå... Der er det dessverre ingen endring, -men det har ikke blitt verre etter fellesbarna.

[Anonym bruker]

Synes det er egoistisk å få barn kun utifra egene behov for barn. Samme om det er å få barn i et ustabilt forhold med eller uten barn. Synes faktisk det er verst mot det kommende barnet. Stebarnet må alledere leve med skilte foreldre og den pappaen h*n har. Det valget tok bf og biomoren.

 

Forstår ikke de som sier at det er egoistisk å få barn fordi da tar man fra stebarnet pappaen sin. Det er jo en berikelse for stebarnet å få søsken på far sin side. Søsken som følger seg gjennom livet. Det fører jo til at far må bruke tiden sin på flere barn, men det å dele på oppmerksomheten og oppleve felleskapets gleder har alle barn godt av. Synes det ikke er verre for barn fra kjerne familien å få søsken, enn stebarn som får søsken.Og det å si at stemor er den egoistiske som får barn og stjeler tiden til bf bort fra særkullsbarna. Er jo helt bak mål, man er da to om å få barn.

[Anonym bruker]

De barna jeg og mannen har fått, har vi vurdert å få uavhengig av stebarn/biomor. Skulle da bare mangle!

Men pussig nok, så har mor gjort det mer trøblete enn noengang tidligere ang samvær etter at sistemann kom for 4 mnd siden... Sammentreff?? Neppe... Sjalusi, kalles det.

[Anonym bruker]

Klart at unger og deres mor som driver og boikotter fars nye familie og vanskeliggjør at de funker IKKE skal få presse gjennom med sine vanskeligheter at far og sin utkårede skal la være å få barn sammen.

Det får da være grenser for hvor stor makt de skal få med å være vanskelige.

Så som svar på spørsmålet ditt, det er ikke egoistisk å få fellesbarn. Og biomødre (dumt ord) og stebarn har overhode ingenting de skulle sagt i forhold til dette, verken med ord, eller med vanskelig oppførsel.

[Helene Harepus]

Veldig enig i dette! Det har seg nå engang slik at jeg er min manns fullverdige partner, ikke en ubetalt barnevakt eller hushjelp, slik noen ser helst på rollen til oss andrekoner/stemødre! Og hvis jeg og min mann ønsker oss barn sammen, så har ingen andre noe som helst de skulle sagt om det. Klart det finnes tilfeller hvor det er like lurt å la være å få barn, men at det skal gjelde på generalt grunnlag hvor den ene har barn fra før er noe av det dummeste jeg har hørt! Jeg tror at de som mener noe annet, er stort sett sjalu ekser, jeg har jo lest innlegg her fra damer som mener at siden det er DE som har barn med far (og ikke hans nye kone) så betyr de mer for ham enn hans nåværende kone og at de dermed har størst "krav" på mannen.. Klart at det "argumentet" faller helt bort hvis far finner seg en dame som er så fryktelig egoistisk(!) at hun ønsker seg egne barn.. Snakk om å kaste stein i glasshus..*sic*

 

Helene