Anonym bruker Skrevet 26. november 2008 #1 Skrevet 26. november 2008 Han har hele tiden hatt lyst til å gifte seg, jeg var først med på tanken, men så har jeg en stund ikke hatt lyst til det. Nå i det siste har tanken på bryllup modnet litt hos meg, så nå har jeg lyst til å se litt på lokaler og prøve å finne en dato til høsten.. Nei daaa.. neeei, det var nå litt kort tid til, mye som skal planlegges, og han vil gjerne ha det ordentlig. Som om han kommer til å ta seg av noe særlig av planleggingen? Han kommer vel til å skulle finne seg et antrekk, mens jeg får ansvar for alt det andre. Nå får han nesten bare ha det så godt, nå har han snakket om bryllup i alle fall i 2 år, og når jeg også får lyst, nei da blir det for tidlig.. Er det virkelig for sent å begynne og planlegge når det er 8-9 mnd til en eventuell vielse? Jeg blir gæern! Jeg mistenker han for å være litt kostbar.
påtjukken Skrevet 26. november 2008 #2 Skrevet 26. november 2008 mange vil jo ha veldig god tid.. me skal gifte oss 29 august, og han fridde 24 okt. så har ikkje sånn kjempe god tid på oss me heller, men kirken, lokalet og fotografen er i boks så sånt går fort.. så klarer det lett på 9 mnd:) lykke til med mannen:)
Anonym bruker Skrevet 27. november 2008 #3 Skrevet 27. november 2008 Er det så rart om han er kostbar, når du har vært kostbar i 2 år...?? Forøvrig så begynte vi planleggingen i januar, og giftet oss nå i oktober, gikk fint det.
Anonym bruker Skrevet 27. november 2008 #4 Skrevet 27. november 2008 For en kjerringkommentar. Kostbar er noe man er med vilje, det er noe annet om man ikke vet om man vil eller ikke. Det er en ærlig sak. Å si ja til å gifte seg uten at man er helt med på tanken selv, fører bare til krangling og sure miner.
Anonym bruker Skrevet 27. november 2008 #5 Skrevet 27. november 2008 Så kanskje han i løpet av de to årene har begynt å tvile på om han virkelig vil likevel da..
Anonym bruker Skrevet 27. november 2008 #6 Skrevet 27. november 2008 Da er saken selvfølgelig en helt annen. Det må han jo få lov til, men det er jo bra typisk da, mase og mase, for så å snu og si nei når man endelig er overbevist.
Anne-B. Skrevet 27. november 2008 #7 Skrevet 27. november 2008 Kanskje han er redd for å bli såret, for at du skal skifte mening?
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå