Fælt å ikke vite hva man går til.....

[M79+♂08♥+♂12♥]

Er begynt å bli litt nervøs for fødselen jeg nå.... Er det at man ikke aner hva man går til jeg synes er verst.. Samtidig som jeg vil han snart skal komme, er jeg også nesten lettet hver dag det ikke blir noen fødsel... Flere som kjenner det slik eller som gruer seg for det ukjente?

[En liten mamma]

Jeg fødte forrige gang for 21 måneder siden, og vet jo sånn sett veldig godt hva jeg går til. Men det kjennes som om jeg ikke har peiling allikevel...

 

Satt å såg på jordmødrene igår, og tok meg selv i å tenke at "Hmmm... det ser ut som de syns det er veldig vondt.. Det var vel ikke så galt å føde?"

 

Selektiv hukommelse sier mannen min at jeg har -jeg husker fødselen som en fantastisk opplevelse og jeg gleder meg til å føde igjen!

 

Nå var vel ikke dette akkurat dèt du spurte om, ville bare si at selv om jeg har gjort det før så virker det litt ukjent!

[1imagen1ihagenopptattheledagen]

Her er det litt annerledes. Er 37 uker på vei med nummer 2 og gruer meg mer denne gangen til fødselen, enn det jeg gjorde med nummer 1.

Grunnen til det er at jeg med nummer 1 ikke viste hva jeg gikk til og hadde derfor ingen erfaring eller forestilling om hva som kom til å skje, eller hvor vondt det kom til å gjøre.

Men nå med nummer 2, så vet jeg hva som kommer til å skje (fordi om alle fødsler ikke er like), og hvordan smertene er.

Jeg vet hva jeg går til for å si det enkelt og det gjør meg nervøs og at jeg gruer meg mer til nummer 2 enn hva jeg gjorde med nummer 1. Så er det også bare 13 måneder siden nummer 1 kom til verden, så jeg har fødselen enda klart i minne.

Men uansett, lykke til :-) Smertene forsvinner når du ha fått den lille nydelie babyen ut av magen å i armene dine, da vet en at det virkelig var verdt det :-)

[En liten mamma]

Morsomt nick...!

[mamma`n til go`jenta♥+baby!<3]

ja, har det akkurat likedan!

er 39 idag..og er sinnsykt redd for hva som egentlig kommer til å skje!

"enn hvis det og det skjer"-er det eneste jeg tenker!

helt utenkelig at det er en såå stor unge som skal ut nedentil!=/ (uansett om det er en "liten" unge)

[Gjest]

Det er egentlig ikke noe lettere når en har vært igjennom det før heller, for fødsler kan være så forskjellige.

Forrige gang beroliget jeg meg selv med å si at det sikkert gikk bra, og at jeg hadde flinke folk til å passe på meg. Hadde en god fødselsopplevelse og synes det var vondt, men ikke forferdelig.

Denne gangen håper jeg bare at jeg får en til av samme "sorten" og ikke forvandles til en av disse vrælerne man ser i jordmødrene.

Akkurat som første gangen går jeg nå og vet at jeg kan forvente hva som helst. Samt at en veeeeldig selektiv hukommelse gjør at forrige fødsel er littegranne vag oppi hodet mitt ;-)

[opsi fødeklar]

Jeg er 39+2 og venter 4 mann. Gruer meg skikkelig om dagen, samtidig som jeg lengter så etter å se han. Litt merkelig å sku panikk med 4 mann men... Nå nærmer det seg veldig.

 

 

[mayzprit86 jente 08 og gutt 11]

føler akkurat det samme samtig som jge vil bare ha det overstått:-)

vet jo ikke va som kommer til å skje,hvordan eg komme te å takle det osv...

[jankamor]

Er selv i uke 32 med førstemann og tankene begynner sånn smått å melde seg her også; hvordan skal dette gå? Men jeg er heldigvis en ganske jordnær person, som ikke liker å ta sorgene på forskudd. Siden man ikke vet hva man går imøte, er det ingen grunn til å grue seg. Det kan like gjerne være at man får en positiv som negativ opplevelse. Vondt kommer det nok til å bli uansett ,men jeg har tro på at jo mer man forværrer saken i forkant, jo lettere er det å få panikk når den store dagen kommer.

En trøst er jo at det er ganske mange som har gått igjennom dette før deg - og det har gått bra! Vi jenter er faktisk skapt til å føde!

I tillegg velger faktisk de aller fleste å -frivillig- gå igjennom det igjen med nr. 2 (og kanskje til og med fler?)

Så hvor ille kan det egentlig være? Noe å tenke på...?

Lykke til, alle sammen!!

[birrisj05.02.09]

Jeg er også 1. gangs, og gruer meg :/

[Hegeveronica]

Forste fodsel var for 11 ar siden og da var jeg bare 17, na er det 4 fodsel og er like spent som de tidligere fodselene, kan trygt si at alle fodselene har vert forskjellig.

[Merethe ♂ ♀ ♂ ♀]

Jeg tror man ofte får så mye plager mot slutten bare fordi man faktisk skal glede seg til fødsel!!

 

Det går nok bra, men prøv å tenke at det er så utrolig mange forskjellige fødsler at du ikke kan forberede deg på hvordan det vil være. Og når riene kommer, tenk at du nå er en rie nærmere vel overstått!!

 

Lykke til!

[Gjest Tale30]

Jeg gruer meg så mye at jeg ikke klarer å glede meg til det å bli mor i det hele tatt.. Eller, jeg gleder meg jo selvfølgelig il å ha jenta her men jeg klarer liksom seriøst ikke å forstå at jeg i det hele tatt skal komme meg helskinnet gjennom fødselen og dagene etter på sykehuset.. Det er skikkelig fælt at det er slik for dette skal jo egentlig være en veldig forventningsfull tid..

[mor_til_2_84]

Jeg har nå litt over 3 uker igjen. Venter nr 2, og kan ikke si jeg gruer meg noe særlig. Med førstemann tankte jeg som så at jeg ante jo ikke hva jeg gikk til, så hvorfor grue seg? Og det samme tenker jeg igrunn nå og... Sist gang ble det endel dramatikk, men jeg aner jo ikke hvordan det blir nå. Så jeg har vel i underbevisstheten bare bestemt meg for å ikke tenke så mye på det. Når først fødselen er igang, så har man jo ikke annet valg enn å bare komme seg igjennom det. Det som bekymrer meg mest er hvordan i alle dager jeg skal klare å ha nok kjærlighet og omsorg til to små!!! Kan lissom ikke fatte at det skal komme enda en som jeg skal elske like høyst som 2åringen min.

[lykkelig mor,med en til på vei]

Godt å se at det ikke er bare jeg som gruer meg. Gruer meg, men gleder meg også, veldig mye. Til å finne ut hva alle snakker om, og se hvordan det blir for meg. Rart hvor mye man egentlig tenker på dette. Veksler fra reddsel til forventning... Har igjen 9 dager til termin, og lurer veldig mye på når det skjer, men tenker ofte, at det er godt det ikke skjedde i dag.... Men man blir vel klar når det setter igang.......