Damemoten nå til dags er helt merkelig!

[Anne-B.]

Noen sprader rundt i shorts og tykke sokker til langt over knærne nå vinterstid, andre med Robin Hoodinspirerte lave spisse sko, mens andre igjen omfavner begynnelsen av 90-tallet, i stil à la Will Smith og "In living color."

 

 

Og jeg elsker det. Jeg syns det er helt fantastisk. Søt og feminin den ene dagen, dreadsbohemsk den andre. Selv har jeg gått for kort skjørt, lange strømper, grå kåpe og Humphrey Bogarten min (hatt). Veldig Casablanca, men heldigvis skal ikke min beibi dra avsted.

[dårlig ånde]

jeg ser lik ut alltid. nesten. tyder på at jeg begynner å bli gammel.

når jeg finner noe jeg liker, kjøper jeg gjerne to. og jeg kjøper helst ull eller silke, for det holder seg penere. men utvalget på ull (selv her i norge) gjør at jeg neppe ser ut som will smith, he he.

 

fint at du er så sprek da.

[Anne-B.]

Sprek og sprek, jeg går rundt og er konstant i angst for å brekke lårhalsen ute i Trondheims gater.

 

Jeg ser ikke ut som Will Smith heller, verken i klær eller annet utseende. Tror jeg ser ganske lik ut sånn generelt jeg og, det er bare så herlig å se at det fins så mye forskjellig. Men Bogarten utgjorde en liten forskjell, det må jeg innrømme.

[dårlig ånde]

du ser garantert sprekere ut enn meg. jeg slipper ingen hatter i nærheten av mitt hode.

[Gjest Siklerotte]

Rene moteshowet gitt.

[Anne-B.]

Det gjorde ikke jeg heller, før. Jeg kjøpte en som jeg kastet, fordi den hang i gangen og gjorde narr av meg. Men så kjøpte jeg en nå. Og jeg har faktisk brukt den. Folk ser ikke mer på meg nå enn hva de gjorde før. Men jeg får litt mer formell behandling i butikker, pussig nok.

[danieI]

vil bare si at quinner i dag kler seg i mye stygt

 

jah :-)

[Patetica fåkksi]

Fargene på hjernen min blir gnidd vekk av de totalt kjeeedelige klærne jeg går med. Jeg faller lett inn i kategorien "kristen bibliotekar" når jeg jeg påkledd. Og det er, som mange veit, det kjedeligste som finnes.

[Anne-B.]

Blir du frøken Bibelstripp med klærne av da? )

 

Jeg kommer nok til å se tilbake på bilder om noen år og tenke " hva i himmelens navn var det jeg tenkte? " osv. I alle fall kan jeg bruke bildene til å skremme fremtidige kjærester til jentene mine. Den gærne mora med de rare klærne fra begynnelsen av 2000-tallet.

[Patetica fåkksi]

Frøken Bibelstripp, stripp-stripp!

 

 

[Anne-B.]

Den sangen blander seg bestandig med "sånn er´e bare" i hodet mitt.

 

Ba-dap-da-ba-dap-da-ba-dap-da-ba-da-da-sånn er´e bare, stripp- stripp!

[Patetica fåkksi]

Jeg pleier faktisk å kalle dattera mi på ett år for frøken Bibelstripp og føken Puppsluk, det er jo greit når man bor i utlandet og ingen skjønner hva jeg babler om.