Far kan ikke ha denne holdningen!

[smiia]

"Hvis DU har problemer med det, så må DU ta tak i det"

 

Leser innlegg fra stemødre om stebarn som klenger på (spiser opp) far, og herjer i stua etc. Selv har jeg en biomor som er altfor tilstedeværende i vår nye familie.

 

Både i mitt tilfelle og deres, ser jeg at far inntar denne holdningen - det er ditt problem så da får du ta tak i det.

Det er så ansvarsfraskrivelse!

Og som mange skriver her, man er jo liksom inntrengeren, og trenger å jobbe for å bygge opp et positivt forhold til ungene (og biomor for den saks skyld). Far er jo knyttet til dem på en helt annen måte, og forholdet deres er så solid at det tåler at han tar på seg "den store stygge ulven"-rollen.

Dessuten er det hans problem også. Hvis nydama ikke kommer overens med barna hans, og ikke har det bra - så er det da hans sak. Det skal da ikke være sånn i et forhold at man lider i stillhet, men tvert imot prøver å være tilstede og hjelpe den andre.

Det er hans barn og derfor hans ansvar. Hvis læreren gir tilbakemelding om at h*n ikke liker at de raser i klasserommet, så kan man jo ikke bare gi tilbakemeldingen "Hvis DU har problemer med det, så må DU ta tak i det"

Eller?

[Anonym bruker]

Helt enig! Men nå er det nå slik at mannfolk er ufattelig konfliktskye, og liker best å holde seg passive bak ,mens andre ordner opp.

Min samboer er ihvertfall litt slik. jeg har tatt opp med han SÅÅ mange ganger at jeg mistrives når barna hans kommer annenhver uke, fordi han kun har fokus på de. Men når han prøvde å gjøre noe med fokuset sitt, og fordele det litt på meg og fellesbarnet, så ble det jo verre enn noen gang. Grining, hyling, kasting av ting, den ene påsto at han ikke hadde det bra hos oss og biomor ble hysterisk. Ungene hans er til de grader oppmerksomhetssyke, og verken de eller biomor har forståelse av at når han har fått flere familiemedlemmer, så er det ikke bare de lenger, og de kan ikke få oppmerksomhet hele tiden. Istedenfor at far setter ned foten og forteller biomor og ungene dette, så blir han heller passiv. Han står aldri opp for oss, og jeg er mektig lei av det!!

[Anonym bruker]

Jeg tror at mange unngår å konfrontere biomor evt barna ved problemer, fordi de er redde for hva det kan føre til av videre samarbeidsproblemer og konfrontasjoner. I mitt tilfelle så vet jeg at samboeren min er redd for biomor kan finne på(hun liker godt å sette kjepper i hjulet for det meste), og han er redd for at barna skal settes opp mot han slik at de ikke vil, eller får komme av biomor.Det er ikke noe særlig at problemene får skure å gå av den grunn, for det blir bare verre, og jeg tror ikke at stemødrene er de rette til å ta opp de konfliktene som det vises til i denne tråden (altfor tistedeværende ekser og "klengete" barn).Det vil bare gjøre problemstillingen enda verre...bensin på bålet tror jeg...Mannfolk...begynn å vis at dere har baller å ta tak i tingene selv. Dere har et ansvar!!!!!

[Anonym bruker]

Helt enig. Nøkkelen ligger hos mannen.. Biomor sine trussler burde prelle av, uten å få noen tyngde. Det var absolutt ikke dette voksen livet jeg så for meg. At det var de som brukte barnet og kom med trussler som fikk vilja si. men,men vurderer faktisk å dra fra mannen en stund så må han ha begge barna samtidig. Da må han jo bare lære å gi til begge. Også må han rydde og han må stille opp for fellesen og lage mat osv. Kan ikke bare sitte på ræva med stebarnet i armkroken hele helgen.