Anonym bruker Skrevet 26. november 2008 #1 Skrevet 26. november 2008 Ved flere anledninger nå så har samboeren min grepet tak i meg, og ristet meg.. eller kastet meg på gulvet/i senga.. Men, jeg har jo dyttet han..fiket til han! Så, er det kanskje min feil? Isted ble det en svær krangel om ingenting, han gikk mot døra.. jeg gikk etter å sa KOM DEG UT og dyttet han mot døra, han sier.. "slå meg. bare slå meg" å halveis flirer av meg.. så jeg fiker til han på kinnet.. Han svarer ved å rive tak i meg, løfte meg opp, dytte meg igjennom badedøra (den var sån halveis lukket, dere skjønner sikkert) og kaster meg ned på flisene der.. men på vei ned mot gulvet så slår jeg bakhodet i vasken.. tror det gikk greit.. Jeg gråter og han kommer etter for å sjekke hodet.. jeg sier at jeg ikke vil han skal røre meg, å han går ut døra mens han sier " du ba om det. du ba om det" Dette har nå skjedd en del ganger, senest for to dager siden kranglet vi, og jeg ble litt frekk mot han.. han svarte med å sette seg oppå meg og holde armene mine fast mot gulvet, slik at jeg ikke kunne røre meg, mens han brølte på meg.. Hva skal jeg gjøre? Er jeg kanskje like skyldig som han? Jeg føler iallefall det.. Dette som skjedde isted så eldste datteren vår, på 3 år.. og hun blir selvsagt veldig redd!
Anonym bruker Skrevet 26. november 2008 #2 Skrevet 26. november 2008 JA! Du er akkurat like dum og skyldig som han! Det finnes ingen unnskyldning, man slår ikke, uansett! Spiller ingen rolle om du er kvinne - du slår ikke mann eller barn.. Mannen slår ikke kone eller barn. Sånn er det bare! Herlighet, bli voksen, ta ansvar, og finn andre måter å snakke sammen på!! Og forresten skjønner jeg at han satte seg på deg og holdt deg fast - han hadde vel ikke lyst å bli slått igjen!
Dronningen! Skrevet 26. november 2008 #3 Skrevet 26. november 2008 Dette bør dere faktisk ta tak i.... for deres egen del, for dere som par og ikke minst for barnet deres! Kanskje dere trigger hverandre så mye at den "stygge" siden av dere kommer frem? Men hvorfor slår du han? Er du ute etter bråk eller en konfrontasjon? Eller har dere bare havnet i en skikkelig hengemyr? PS: Jeg sier ikke at han ikke har skyld i dette men det er ikke han som spør...
Mamma`n til Will& Ailo Skrevet 26. november 2008 #4 Skrevet 26. november 2008 Vold i et forhold er uakseptabelt uansett .Men det gjelder begge to. Syns ikke du skal finne deg i det ,men det syns IKKE samboeren skal finne seg i å bli slått heller,uansett hvor mye han provoserer deg.
Isaac12.08♥baby10.10FØDEKLAR Skrevet 26. november 2008 #5 Skrevet 26. november 2008 Stakars barn!!!!!!
Bøllefrød Skrevet 26. november 2008 #6 Skrevet 26. november 2008 å fike til han var vel ikke helt riktig, MEN jeg synes at å fike til er ganske harmløst i forhold til det han gjore. kan tenke meg han er mye større og sterkere en deg, så du fikk vel en kraftig frat på deg når han dytta deg ol. synes begge gjore noe dumt. å tror dere burde prate ut ordentlig sammen. når krangler går så langt er det på tide å gjøre noe. tenk på den stakkars datera di. er han voldelig når du ikke er det ? i så fall kutt han ut. moren min ble slått, det begynte smått som dette å ble være og være, i dag er hun uføre =( var noen episoder jeg var vitne til, jeg var da 14 år å det sitter langt inne enda, bare tenk deg hvordan den lille jenta de har det.
Anonym bruker Skrevet 26. november 2008 #7 Skrevet 26. november 2008 Skjønner deg godt jeg HI.. Har selv dytta sambo jeg, eller prøvd å slå etter han.. (han slo først vell og merke) Vi har vært sammen i år, og har ett barn sammen.. Dessverre har det vært sånn hos oss lenge.. Nå skal det jo nevnes att sambo har alltid hatt ett veldig raseri... Så etter flere år med å få kasta ting etter meg, fått kniver kjørt inn i veggen ved siden av meg osv osv osv.. kommer man til ett punkt hvor det sier stopp.. Burde selvsagt forlatt han, men det er ikke lett... Så plutselig en gang vi kranglet kastet jeg noe mot ham! Først ble jeg veldig sjokkert, kunne jeg virkelig gjøre det? men etterhvert skjønte jeg jo det att dette var en følelse som var vanskelig å kontrollere.. Ble rett og slett så redd hver gang han ble sint, att jeg kan være truende til å klapse til han under en krangel.. Prøver å la være! men noen ganger blir jeg bare så redd....... Du er ikke uskyldig, men heller ikke like skyldig som han.. Er ikke ok å i deg rundjuling fordi du klapser til han.. En tann for en tann, ett øye for ett øye.. Tja... Som jeg sier til sambo, hvis jeg slår han, får han slå tilbake, men han får ikke denge meg rundt, sitte på meg etc.. Når han gjør sånne ting føler jeg meg liten og ikke verdt en dritt! Er ikke sånn det skal være heller...
Anonym bruker Skrevet 26. november 2008 #8 Skrevet 26. november 2008 vært sammen 6 år skulle det stå...
Anonym bruker Skrevet 26. november 2008 #9 Skrevet 26. november 2008 Sorry, men den som slår - er ikke verdt en dritt... Og her var det ho HI som slo først!!
Anonym bruker Skrevet 26. november 2008 #10 Skrevet 26. november 2008 Takk for den! :/ Burde ikke uttale deg om noe du ikke vet noe om! Kan tenkes att Hi har gått gjennom flere år med phykisk tortur som jeg har! Burde ikke dømme før du kjenner fakta.. Hvis HI har det som meg, er jeg sikker på hun stadig får høre att det er hennes skyld, og att han ikke hadde blitt så sint hvis ho kunne ha oppført seg, gjort som han ville.. Men det er ikke sånn det skal være!!!!!!! Hilsen anonym 12:22
Anonym bruker Skrevet 26. november 2008 #11 Skrevet 26. november 2008 Den voldelige delen våknet i forholdet vårt i sommer.. da han kom å fortalte meg at han hadde vært utro, og gått bak ryggen min under hele forholdet vårt.. Jeg skrek og ba han komme seg ut, ja jeg kastet klærne etter han Å det var første gang han tok tak i meg, og "ristet" meg.. Nå måtte jeg skjerpe meg, ta meg sammen.. kunne ikke ende vårt forhold pga dette! Så vi har hatt det tøft ganske lenge, og jeg føler meg som verdens minste jente når han flirer mot meg! Han ser at jeg er fryktelig lei meg (gikk nettopp igjennom en spontanabort, og litt av kranglingen er fordi han ikke har vært noen støtte for meg etter det) å det virker som han liker å se meg så svak.. Han er mye større og sterke enn meg ja, ikke at det egentlig har noe å si.. vet at det er ubeskrivelig barnslig av meg å bruke håndflaten på han, men har dere aldri vært i situasjoner der hvor dere har det vondt å dere prøver å forklare hva som er vondt, åsså står personen bare med et ekkelt flir? Mannen min har vært sykemeldt siden utroskapsproblemene dukket opp, fordi han ville gå i terapi for å få hjelp mot diverse ting han sliter med.. blant annet sinnet.. Men jeg kjenner ikke mannen igjen lengre! Forresten, etter den lille episoden isted så dro han avgårde.. etter 10 min kom han tilbake med brød, boller og kakemenn.. kysset ungene og sa hadet til meg før han stakk. Gudene må vite hvor han dro?!
Anonym bruker Skrevet 26. november 2008 #12 Skrevet 26. november 2008 Jeg kjenner ikke din historie, men jeg har et vennepar som er ganske spesielt.. Han er en drittunge uten like, nekter å bli voksen.. Han har også adhd, uten at det er noen unnskyldning. Hun må ta ansvaret for økonomien, og faktisk nekte ham nye leker (les:spill) Når hun da gjør det, eller ber ham rydde litt hjemme, så hører han ikke etter.. Hun maser og maser og maser inntil han plutselig eksploderer og ber henne slutte, ellers kan det gå galt fordi han blir så provosert.. Hun gir seg ikke - men fortsetter med maset, bare at det da bytter form til "ro deg ned, ro deg ned, ro deg ned" mens hun prøver å holde ham fast.. Tilslutt dytter han henne unna, noen ganger med det resultatet at hun detter i gulvet.. Hun kan også provosere ham så mye at HUN fiker til ham for å roe ham.. Etterpå kommer hun gråtende og forteller om den fæle mannen som er voldelig.. Da spør jeg bare, hvem sin skyld er det?? Dette er ikke noe engangstilfelle, hun vet at han blir ukontrolert når hun holder på sånn, men gir seg ikke.. Det er ikke sånn det skal være - men ingen av dem vil gjøre noe for å rette situasjonen! Derfor er den som slår, om det er hun eller ham, en dritt uansett!
Anonym bruker Skrevet 26. november 2008 #13 Skrevet 26. november 2008 Stakkars stakkars små barn. Dere trenger begge terapi-hjelp.
Anonym bruker Skrevet 26. november 2008 #14 Skrevet 26. november 2008 huff... skjønner du slo jeg.. blir så maktesløs... også utro i tillegg?! Fy f***! du er ikke nødt til å finne deg i det vettu... en gang utro, alltid utro...
Anonym bruker Skrevet 26. november 2008 #15 Skrevet 26. november 2008 syns dere er litt slemme mot HI.. Syns det går ann å skrive på en ordentlig måte.. Jeg har vært i denne situasjonen før, men da er det han som har slått først og jeg etter.. Grunnen til at jeg slo da var fordi jeg ikke ville at han skulle ha makt over meg og ikke skulle tro at han klarte å knekke meg.. Jeg hadde temeramang jeg også, som du har HI.. Og jeg skjønner det.. Temperamang kommer av noe du har opplevd som du er sur for, og det bygger seg opp hele tiden før du tar tak i det.. Og datteren din fortjener bedre enn dette.. Hun er bare et lite barn, jeg vet hvor ustabilt et liv kan bli når det er som dette.. Har dere prøvd å snakke ut om det, vet hvor vanskelig det er når man er vant med å fly på hverandre, men jeg tror det er best! Lykke til!
Anonym bruker Skrevet 26. november 2008 #16 Skrevet 26. november 2008 Forlat denne mannen, han får fram det verste i deg!!!!!!!!!!!! Han har sveket deg, og driter i det,ikke rart du er sur på han....
Anonym bruker Skrevet 26. november 2008 #17 Skrevet 26. november 2008 Jeg for min del bryr meg ikke om hvem som begynte hva og når. Det er barn i bildet! Hvorfor skal han beherske seg når du ikke klarer det samme? Hvorfor tar du ikke tak i din egen situasjon om du ikke lenger stoler på ham? Nei, dette blir latterlig i mine øyne. Enten får dere oppføre dere som voksne, og som foreldre som bryr seg, eller så har barna det mye bedre med foreldrene i hvert sitt hus. Stop the Blame Game!
birrisj05.02.09 Skrevet 26. november 2008 #18 Skrevet 26. november 2008 Greit nok at mannfolk ikke skal røre kvinnfolk på den måten, men det gjelder ærlig talt andre veien også!!!
Anonym bruker Skrevet 26. november 2008 #19 Skrevet 26. november 2008 hva i faen??? en ting er at dere skal sloss (ja, dere er like skyldig begge to), men dere må da for Guds skyld klare å vente til barnet ikke ser dere? et lite barn kan få traumer av mindre og selv om hun er liten nå betyr det ikke at hun ikke husker!!! SKJERP DERE!!!!!
Anonym bruker Skrevet 26. november 2008 #20 Skrevet 26. november 2008 det er jeg som er nn over her. jeg ble ikke ferdig i stad. jeg synes det er helt fryktelig at den lille jenta deres ble vitne til dette. men jeg kan si så mye at jeg har vært i samme situasjon selv. han sto og provoserte meg og ba meg om slå han, til slutt rant det over og jeg slo han. det skulle jeg aldri gjort. han eksploderte og la slengte meg ned på gulvet og satte seg oppå meg mens han holdt meg fast. han truet til og med å banke livskiten av meg. jeg vet hvordan du har det, det er kjempe vanskelig til tider og jeg tror mennene mister kontrollen og glemmer at de er så sterk i forhold til oss. men på samme tid så provoserer man dem jo veldig med å slå dem først.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå