Går dere i denne "fella"?

[Kokkeli nyter våren:)]

Har lest om dette før, og var på ett foredrag for en stund siden med Kari Pape som også nevnte dette. Noe nesten alle gjør uten å tenke over det.

 

Spør dere barna deres om ting som du egentlig ikke mener å spørre dem om, men som du allerede har bestemt?

F.eks:

Vil du gå å legge deg lille venn? "nei" svarer barnet. " jo men det skal du" svarer du.

"vil du gå å ta på deg jakka di? "nei" svarer barnet. "jo men det må du fordi vi skal gå ut" "ja men jeg vil ikke, du spurte meg og jeg sa nei, jeg vil ikke ha på meg jakke". "ja men du skal"

 

"vil du gå hjem nå?" når vi henter i barnehagen "nei" svarer barnet. "jo men det må du, barnehagen er slutt nå"

 

Som Kari Pape sa selv: "hvorfor i all verden spørre?

 

Jeg ble gjort oppmerksom på dette allerede da eldste barnet mitt var liten. Og har alltid tatt meg i å ikke spørre om slike ting som dette. Hva gjør vel ikke det med barnet. Uansett hva det sier så nytter jo ikke det. Ingen som hører etter på meg, eller ser meg.

 

Jeg hører mange foreldre som går i denne fella.

Har dere erfaringer med dette`?

[Gjest]

Åja, jeg har gjort det. Men jeg tar meg i det og henter meg inn.

Jeg har også vært på kurs med Kari Pape. Hun er kjempeflink!! :-)

[Mille**]

Jeg spør heller ikke. Er veldig bevisst på dette i jobben min også. )

[h@ppy elsker høstfargene :)]

Jeg sier alltid." Nå må dere ta på dere jakkene". " nå skal vi hjem" etc....det har bare falt naturlig for meg....

[Korse76♥]

Må være litt "bossy" av natur jeg, kan ikke huske å ha spurt sånn noen gang. Men jeg gir instrukser om at nå skal det og det skje eller gjøres.

[metaMORfose]

Også en kjempefin tråd, Kokkelimonke! Jeg sitter her og smiler her.

 

Jeg har arrangert ulike kurs opp igjennom selv, og dette er en typisk felle mange går i. Og også:

"Skal VI gå og legge oss, lille venn".. når du mener at barnet skal gå og legge seg - alene.

 

Nei, jeg har dette i blodet fra jobben min, så denne fellen går jeg sjelden i. Jeg er nok som Korset, mye flinkere til å gi beskjeder når jeg ønsker noe utført. Ungene hører stort sett på det.

 

En annen ting, forsåvidt i samme gate, er å ikke la ungene mase en halvtime før man blir sint og tar affære. Når ungene gjør ting som jeg ikke ønsker at de skal, et eksempel er masing f.eks i butikker, så lar jeg dem ikke mase lenge når dette er noe jeg ikke ønsker at de skal gjøre. Da setter jeg foten ned umiddelbart. De vet at jeg godt kan sette fra meg alt jeg har i vogn eller armer og gå ut av butikken. Been there - done that!

 

Dette er veldig viktig i barneoppdragelse det du nevner her, Kokkelimonke. Hvis man vil være en tydelig voksen er dette absolutt veien å gå!

[Fru HottenTott♥♥]

Å jada, den fellen har jeg gått i mange ganger. Men nå har jeg tatt meg i å gjøre denne feilen flere ganger - så det har blitt slutt på det ja.. ) Blir mere beskjeder enn spørsmål.

 

Har også satt ned foten for mas osv i butikk. Vi hadde en periode hvor uansett hvilken butikk vi var inne i så maste sønnen skulle ha et eller annet osv. Det endte med at hvis vi var med begge foreldrene så tok den ene med seg sønnen å gikk ut. Også begynte vi å snakke om ting, før vi gjorde det. Som før vi gikk inn på butikken, så sa vi: hvis du maser, og ikke hører etter mamma og pappa, så ender det med at du må gå ut igjen med en av oss og sitte i bilen, og vente. Dette har gjort at vi nå har en gutt som maser veldig veldig lite når vi er på butikken.

[lillesøster skal bli storesøster]

Er ganske bevisst på å ikke spørre om det er noe de MÅ gjøre. Samboern pleier å spørre, og jeg må gang på gang bevisst gjøre han på akkurat dette.

Han spør hele tiden, vil du ha medisin, vil du ha grønnsaker ol... blir så irritert på dette.

[Kokkeli nyter våren:)]

Ja syntes også det er en viktig tråd/ ting og diskutere få fram i debatter. Jeg blir så irritert jeg på mange foreldre når jeg hører på dem spørre barna sine (barn i alle aldre) for så å gå rett mot barna sine når de svarer. Og til og med blir sinte på barna og kjefte på dem fordi de ikke svarte det som foreldrene selv ville de skulle svare

 

Jeg har gjort mange feil selv opp gjennom årene som mor. Er jo det vi lærer av. Akkurat dette med å spørre har jeg vært som sagt klar over helt fra starten av. Og det med at sier vi en ting må vi gjennomføre det. Sier vi: "blir det mas i butikken så går vi rett ut igjen, så må vi gå rett ut igjen ved mas" ellers lærer jo bare barna at det ikke kommer handling, er bare tomme ord, så blir det bare mye mer mas neste gang.

[Trulte76]

jeg sier faktisk nå må dere gå å legge dere. Gå å ta på dere jakkene for nå skal vi dra osv.

Faktisk ike tenkt over det før jeg leste innlegget ditt. Mulig jeg gjorde det når de var mindre..husker ikke. Men når jeg tenker etter så sier jeg de skal gjøre det og ikke spørre de.

[Northernlights]

Nei, den fella går jeg ikke i. Hørte om den psykologien mht småbarn for mange,mange år siden.

 

Belærer stadig vekk mannen min. Han spør hele tiden minsten fks "do you want to go to bed?" ved sengetid, når det faktisk ER på tide å legge seg.

Selvsagt vil ikke en 3 åring legge seg.

[NoDoubt]

Nei, det er sjeldent jeg gjør det.

Jeg sier: "ta på sko, jakke og lue nå skal vi i barnehagen."

[skorpionfruen]

Huff ja det har jeg gjort mange ganger å tatt meg i det maaaange ganger. Ikke enkelt å komme på hver gang. Men helt klart noe man bør prøve på

[Kokkeli nyter våren:)]

Nei det er en øvelse sak. Akkurat som det blir en uvane og si slike ting. også de som alltid bruker "vi" i stedet for å si direkte til den det gjelder.

 

Men er nok det beste og snakke om slike ting, så vi blir bevisst overfor hva vi sier og gjør overfor både barna våre og andre mennesker.