Om du hadde gått gravid alene, og vert alene med barnet....

[Anonym bruker]

Når hadde du levert fra deg barnet til BF som du ikke kjenner så godt, på overnatting?

Gutten min er 6 mnd og egoistisk som flere av dere sikkert vil synest at jeg er, så klarer jeg ikke levere han fra meg så lenge.

Har prøvd en natt ved to anledninger, å savnet er enormt. Jeg gråter meg i søvn. Jeg klarer meg ikke uten sønnen min. Jeg føler meg ikke hel. Er rett og slett ikke meg selv.

Far har samvær annen hvær helg, hos oss.

Kan noen fortelle meg at dette ernorme savnet uten sønnen min vil dabbe av, og at det blir lettere for meg å levere han fra meg?

[Gjest]

Hvis far hadde hatt ansvaret hos meg annenhver helg hadde jeg sendt de ut uten meg i noen timer etter 6 måneder (da skal ikke barnet lenger fullamme og mulighetene for far/barn kvalitetstid uten å bli avbrutt av pupping er der) og på overnatting ei natt eller to når barnet blir sånn ca et år.

Savnet og mammabekymringa forsvinner nok ikke med det første, men husk at barnet deres har rett til å bli kjent med pappaen sin på tomannshånd og at det oftest går bedre enn mødrene tror når fedre får ta det ansvaret de vil ha:)

[Anonym bruker]

Det blir lettere - menda må du være villig il å levere han fra deg. Jo mer du knuger, desto sterkere blir savnet.

 

Prøv å gjøre noe gøy når han er borte, noe som er vanskelig å ta han med på (trening, shopping, kafè, fjelltur e.l.)

[Jentemamma-03&Guttemamma-07]

Jeg er veldig lik deg. Vanskelig for meg og sette meg i den situasjonen du er i men hadde jeg vært sammen med min nåværende samboer og det hadde blitt slutt i svangerskapet så hadde jeg ventet med overnatting til han ble rundt 8 mnd. Men når det er sagt så har jeg allerede et barn med samboer og jeg vet hvor fantastisk flink pappa han er og jeg stoler 100% prosent på han. Jeg forstår deg veldig godt da. Jeg er også hønemor og min sønn på 14mnd har enda ikke sovet vekke. Min mor var hjemme hos oss og passet han for 14dager siden men da kom vi også hjem om natten. Det blir likere da :-) Det kan jeg med hånden på hjerte si. Hvis du klarer det en gang så går neste gang litt enklere og neste etter der enda mer lettere :-) Men Kanskje enda lettere desto stør dem blir.

[Anonym bruker]

Hei !

abslolutt ikke egoistisk av deg !

 

La han ta ham med seg noen timer bare fra nå av..start sakte med en times tid på trilletur eller noe og øk gradivis !

 

Overnatting er ikke nødvenig på leenge ennå! ærlig talt - folk her inne vil jo ikke sende ungene sine til besteforledre som barnevakt før de er halvvoksne så hvorfor skal du sende han til en far du ikke kjenner særlig godt og som ikke kan vise til at han faktis HAR klart å ta seg av noen unger noe jo besteforeldre beviselig har klart...

 

Synes du er flink jeg ! som har bf der annenhver helg så han kan bli kjennt med sønnen og legger opp til at de skal få et forhold på sikt ! det er det som er det viktige, ikke om det er overnatting fra 6 mnd pga amming eller annet..

 

Snakk evt med fvk, i mange situasjoner anbefaler ikke de overnattign før i 3 års alder!...

 

Lykke til !

[:::) Frøken Velferdsrett]

min var 13 måneder når han sov hos far første gang. når han var 6 måender var han hos far 3 timer i uka og 6 timer anden vær søndag. ville aldri latt en på 6 måneder sove borte, med mindre jeg var døende

[Anonym bruker]

NEI!!!!! Du slipper ikke fra deg en unge på 6 mnd på rutinemessig overnatting hos far. I sporadiske tilfeller greit, om det er til nytte og av interesse for deg, men overhodet ikke når det går på tross av morsinstinktene. Tenk som et dyr, de slipper ikke fra seg ungene sine til halvfremmede fedre om natten når de er på tilsvarende stadie. Ungen din har det best med deg om natten, de er vanevesener og liker seg best med den som passer de hele tiden når de er så små. Og dessuten er det gjerne svigermor som er mest hypp på disse overnattingene, fedrene er generelt ikke så himla klar for natt styr med babyer. Det er en grunn til at unger kommer ut av kvinner og ikke menn. Men for all del flott pappaen er intressert og tar initiativ, dyrk dette, men ikke når det skjærer i morshjertet!!!! Rutine overnatting hadde ikke jeg innført før rundt tre års alder.

[Anonym bruker]

Er det ikke sånn at det første leveåret så har far samvær uten overnatting? Det som er anbefalt?

 

Hadde jeg vært i den situasjoen så hadde jeg ikke latt han ha ungen noe mere en 1 natt om gangen visst jeg ammet. Men trur egentlig jeg ikke hadde gjort noe fast avtale på overnatting så lenge jeg ammet iallefall..

 

Det vil nok bli lettere etterhvert å levere han fra deg. Når det blir mere en vane at det er slik. Jeg ble ikke alene før den minste var 2 år. Så det gikk litt greiere for meg da. Var jo uvant i begynnelsen det også,

[Anonym bruker]

Herregud jenter, ro dere ned!!! Dette kommer helt an på hva far har gort, om han har stilt opp på det han skal, om han gjør det han skal og om det samarbeides fra begges sider. Det er en GENERELL anbefaling på 1 år, men det er mulig å se det an. Er babyen syk? Mye sutrete? Trenger mamma hele tiden? Dere må virkelig slutte å tenke på dere selv, men barnet og barnets behov! Har ikke barnet behov for en pappa som faktisk bryr seg? Som har lyst å være med barnet sitt? Og hvis dette har gått bra forstår jeg ikke annet enn at det er for at mamma ikke skal ha vondt. Hvor vondt er det ikke for pappa at lillegull er borte hele tiden fra han? Morsinstinkter, ja, har det jeg også, og er forresten alene jeg og. Men hva med far og barn?? Når er det egentlig "TID" til at barnet skal få lov til å kjenne pappa? DERE MÅ SE AN BARNET OG OPPFØLGING FRA FAR; IKKE FØLGE GENERELLE ANBEFALNINGER!!!!!!! Det varierer så utrolig. Her var den ene helt vill etter å møte pappa, mens den andre ville ikke. Vi fulgte det barna ønsket. Kjære dere, sett dere ned og tenk over hvem dere egentlig tenker på? Barnet, eller er det egentlig dere selv?

 

Dette var ikke til deg HI, men dette er: Ja, det er vondt! Men man må nesten bare bite tennene sammen og godta det. Hva når knotten vil til pappa hele tiden? Du skal tenke på barnet først, mn tenk også på dette. Er far der, er han en god far, kan han det som trengs? Det er viktig at du skal føle deg trygg når han skal ha h'n med seg. Bli enige om at du kan ringe et par ganger for å høre hvordan det går. Til og med en pappa ,å forstå det. Lykke til!

[:::) Frøken Velferdsrett]

 

jeg tviler på at en 6 måneder gammel baby har en 1 årings evne til å forstå. og selv om barnet ikke protisterer så har det vel like mye rett på ett hjem.

en god del pedagoger mener at babyer føler den samme smerten som mor føler. at det er derfor vi har instinkter for og fortelle oss at det vi gjør er feil, og ikke bra for barnet.

hvordan kan man si "barnet har rett på og sove over hos sin far" det er da ingen 6 måneder gamle babyer som har et ønske om og sove borte.

babyer trenger først og fremst, få og nære omsorgspersoner.

 

ville det ikke i tilfellet vært langt bedre for babyen at far passet barnet hjemme hos mor? slik at barnet fikk vært i sine trygge omgivelser og blant sine vante lukter. så er det ikke i grunn like mye far som er egoistisk?

[Anonym bruker]

Nå har det seg slik at det er mor til BF som er mest interessert i å ha gutten på overnatting. BF's foreldre har han på sitt soverom når han er på besøk der. Der er hun som gir han mat, går tur,skifter bleie osv. BF slipper rett og slett ikke til. (dette vet jeg fordi jeg har vert der på besøk og sett det selv med mine egne øyner)

BF har slettest ikke vist interesse for barnet. Ikke under svangerskapet, og heller ikke etterpå. Han sier han er stolt av gutten og vil vise han frem til hele verden. Vel og bra det, men han er jo ikke interessert i å ta seg av barnet.

Jeg har prøvd siden jeg ble gravid å engasjere han. Spurt om han vil være med på diverse UL , fødsel osv, men nei. Etter gutten kom har jeg spurt om han vil komme på besøk (utenom de faste dagene vi har avtale på) men det er han ikke interessert i. Når han viser en slik laber interesse, synst jeg det blir ekstra vanskelig å levere fra meg gutten.

Ihvertfall nå n¨år han er så liten enda. Håper dette endrer seg, for jeg har virkelig jort ALT som står i minmakt for å prøve engaskjere BF, men til ingen nytte føler jeg.

 

 

 

Hilsen HI

[Anonym bruker]

Slutte å pule på deg unge med en fyr som ikke vil ha unge da

 

JA til Abort

[Gjest]

Rundt året kanskje? Kommer jo an på barnet og faren da selvfølgelig.