Enda et innlegg om en håpløs mann.

[Anonym bruker]

Før alle svarer "og en slik fikk du barn med?": Ja, en slik fikk jeg barn med, trolig fordi jeg ikke så det som et problem før vi fikk barn - og nå i ettertid lurer jeg på hvorfor og hvordan jeg kan ha latt ting bli som de er?

 

Vi har fått flere barn tett. Nå har barna blitt litt større og jeg har kjent en stund at jeg gjerne vil tilbake til gammelt aktivitetsnivå nå - bare på en ny måte. Jeg vil gjerne dra i bassenget, stikke innom et museum i ny og ne, gå familieturer på ettermiddagstid, dra på besøk til venner med barn, rett og slett gjøre ting sammen som en familie.

 

Når jeg ser tilbake skjønner jeg at det for det meste var jeg som likte å være med på ting før vi fikk barn, han bare diltet etter meg - eller hadde unnskyldninger for å slippe å være med på utfluktene mine. Nå er han ikke med på noe som helst. Jeg må gjerne dra barna med på ting, han forbeholder seg retten til å ikke gidde. Det eneste han vil er å sitte ned ved PCen eller dra på besøk til single kompiser uten meg. Han vil ikke ha meg med på noe, og han vil slettes ikke være med på ting jeg foreslår.

 

Det verste er å måtte innse at jeg faktisk unnskylder denne oppførselen for ham! "Ja, han jobber jo... klart han er sliten...", faktisk bruker jeg den for å unnskylde alt han gjør, eller kanskje jeg bør si 'ikke gjør'. Men det ER ingen god unnskyldning!

 

Hva jeg vil med dette innlegget? Jeg vet ikke. Jeg håper kanskje noen kan gi meg noen råd om hvordan jeg skal gripe fatt i situasjonen. Jeg vet allerede at temaet vil lage røre i hjemmet hvis og når jeg tar det opp, og det ikke på en positiv måte. Det er umulig å snakke med ham rolig, han har aldri lært å snakke om ting, men bærer sinnet med seg til han eksploderer og blir ufattelig stygg i ordbruken uten at det kommer noe konstruktivt ut av det.

 

Jeg som aldri i livet skulle ha en slik lunefull og lat mann; hva er det jeg sitter igjen med!? Jeg skjønner ikke hvordan jeg kunne unngå å se hva slags mann det var jeg skaffet meg!

[Anonym bruker]

Prøv å få en alene kveld hjemme, send barna til bestemor eller noe slikt.

Snakk rolig, tenk gjennom hva du vil frem til på forhånd.

 

Sørg for at det er en hyggelig stemning, litt god mat osv.

 

Og snakk i Jeg-form, ikke Du-form..

Feks. Jeg ønsker meg mer familietid, at hele familien gjør ting sammen.

IKKE: Du er aldri med når vi gjør noen ting din late slabbedask..