Trenger sårt råd...

[Anonym bruker]

Jeg og min kjære har vært sammen i 7 år,og bodd sammen i snart 3. For 3 år siden hadde vi pause,hvor jeg traff en annen en. Jeg falt pladask,kjemien var der både fysisk og psykisk. Men endte opp med exen igjen,som jeg nå bor sammen med. Jeg trudde vi hadde det kjempe bra,og vi ble kjempe gla begge to,når jeg fant ut at jeg var gravid.

MEN.

Traff igjen denne eksen,og det ene har utviklet seg til det andre. Har truffet han endel ganger,men ikke vært utro. Det har kun vært prat.

Og jeg merker at denne personen har det "lille ekstra" jeg savner hos kjæresten.

Jeg har tenkt tanken at jeg kanskje bor sammen med feil person. Jeg er usikker på om jeg elsker kjæresten min som en bestevenn,en jeg stoler på. Om det er tryggheten og vanen som holder meg igjen.

Denne andre personen er gir meg så mange komplimenter,får meg til å føle meg verdsatt.

Når jeg tenker på et liv uten samboern min blir jeg dårlig. Jeg klarer ikke se det for meg engang. Men alikvel,er det noe som river i meg.

 

Hva skal jeg gjøre?

[Anonym bruker]

forlat ikke den du elsker for en du liker

 

for den du liker vil forlate deg for den han elsker..

 

 

kliiiiisje, men sant??

[birrisj05.02.09]

Ja, enig der. Forlat ikke den du elsker for den du liker!

Samboeren din har vist deg at han er der for deg i tykt og i tynt. Er det verdt å ødelegge det - for noe annet som kanskje aldri kommer til å funke? Er det det at du ikke har følelser for samboeren din er jo saken klar. Men for deg høres det bare ut som du nyter spenningen, nyter det å være attraktiv, for det er jo noe vi alle (enten vi vil eller ikke) søker etter. Vi liker oppmerksomhet, ja, la oss innrømme det. Og ofte blir det litt "stille" på den fronten når vi har hatt samboere en stund. Derfor er det lett å tro at man blir betatt av noen, så snart de viser interesse osv.

Men ofte kan man bli betatt av selve betattheta liksom, og ikke i selve personen. Man blir betatt i spenninga.

Men sett deg ned å tenk nøye gjennom hva du egentlig vil. Hvor mye du vil sette på spill for en egentlig uviktig flørt - for det er det det høres ut som, siden du ikke kan tenke deg et liv uten samboeren din?

[Gjest Sauen - preggers]

Gresset er som regel ikke grønnere på andre siden... Så lenge dere har det bra sammen og du elsker ham, ville jeg blitt. Dere har barn sammen, og denne andre personen er nok like hverdagslig som mannen din :-)

Jeg ville brutt kontakten med han andre, så du ikke blir fristet til å gjøre noe dumt...

[Anonym bruker]

Så lenge tanken på å forlate kjæresten din gjør deg dårlig ville jeg tatt det som et tegn på at du er med rett person. Intense følelser kan komme og gå både overfor kjæreste og andre er min erfaring. Ha is i magen og vent med å gjøre noe drastisk i hvert fall et halvt år er mitt tips. Plutselig kan kjæresten din bli spennende igjen og du lurer på hva søren du så i exen..

[Anonym bruker]

Tusen takk for alle svar.

 

Det er det som er så sinnsykt slitsomt med denne situasjonen.

Jeg elsker virkelig samboern min. Han er min bestevenn,og han er alltid der for meg. Og det er jo en grunn til at vi har holdt sammen i snart 8år.

Men han har vel kanskje gått over til å bli litt "kjedelig" misforstå meg riktig. Jeg er en veldig romantisk person,jeg elsker å dulle for han,overraske han,gi han klem når han går forbi. Og dette savner jeg sårt at han gjør. Han har aldri vært særlig flink til det,men iallefall bedre enn det han er nå. Virker som at han kanskje tar meg litt for gitt?

 

Og denne andre personen,jeg får han ikke ut av tankene! Han er liksom det lille ekstra som jeg så sårt savner hos min kjære.