Gjest Skrevet 25. november 2008 #1 Skrevet 25. november 2008 Jeg kommer til å bli alenemor og bo alene. For litt siden måtte jeg atter en gang forsvare meg mot min husvertinnes dårlige argumenter for at jeg skal dra de 28 milene hjem til mine foreldre for å føde der. Hennes argument var denne gangen at når jeg kommer hjem med ungen, så må jeg jo ut og handle mat. Det er ikke bare å ta med seg ungen og handle, mente hun. Hvorfor er det ikke det? Man kan da ta med seg ungen ut på trilletur selv om det er vinter, og da kan jeg vel gå innom en butikk. Dessuten har jeg kjøleskap og fryser hvor jeg kan oppbevare mat over lengre tid. Det finnes da tørrmat og boksmat som godt kan oppbevares i skap. Jeg trenger jo ikke handle mat hver dag. Der jeg kommer fra, er jeg vant med at naboer og sånt hjelper hverandre med dagligdagse ting om det trengs. Men jeg fikk inntrykk av at min husvertinne ikke kommer til å hjelpe meg med noe når barnet er født. Det får være det samme, for min svigerinne vil gjerne være hos meg når jeg kommer hjem med babyen. Hun har fødselspermisjon, og gutten hennes på 7 mnd kan da ikke være større håndfull enn at han kan være med. Og går ikke det, så er jo pappa uføretrygdet, slik at han har jo anledning til å komme og bo hos meg noen dager. Og mamma har planer om å ta fri en uke fra jobb. Jeg skal nok klare meg. Jeg bare nevnte så vidt for min jordmor at mamma ønsket at jeg skulle komme hjem og føde, hvorpå hun hadde en lang enetale for at jeg skal føde her jeg bor. Og jordmoren trengte ikke overtale meg, for jeg er veldig enig i hennes argumenter.
Linn,Skrållan&LilleSøster Skrevet 25. november 2008 #2 Skrevet 25. november 2008 Skjønte ikke helt opplegget jeg. Bor du sammen med en jente? Du kan ikke få deg en leilighet alene da?
Gjest Skrevet 25. november 2008 #3 Skrevet 25. november 2008 Hva er det du ikke skjønner? Jeg bor helt alene, jeg. Leier leilighet alene.Men det ser ut til at husvertinna mi ikke ønsker å ha meg her når jeg skal ha babyen.
FruMamma med nr 2 Skrevet 25. november 2008 #4 Skrevet 25. november 2008 Høres ut som husvertinna er redd for å stille opp for deg, som feks barnepass... Du er jo heller ikke den første alenemora og de andre får til å kjøpe seg både mat og klær selv om de har en baby!! Hun høres ikke helt god ut spør du meg... Har hun barn selv eller? Du må sikkert planlegge handlinga anderledes enn hva du gjør nå, men jeg trilla ofte på butikken å handle både to og tre poser mat når jeg måtte. Ingen problem heller:) Dette går nok kjempebra:)
gutt09&spire11 Skrevet 25. november 2008 #5 Skrevet 25. november 2008 Hadde også problemer med å forstå hva poenget ditt var først, men nå tror jeg at jeg forsto det. Er det sånn at husvertinna di ikke vil ha deg der fordi at hun ikke tror du klarer å betale husleie eller trenger hjelp til alt mulig når bebisen din kommer?? i så fall høres det veldig sært ut. Hun har ikke lov til å "kaste deg ut" på grunnlag av at du skal ha baby og er alene om h*n. Håper det ordner seg, ellers ville jeg flyttet hvis du har mulighet til det.
Gjest Skrevet 25. november 2008 #6 Skrevet 25. november 2008 Det har jeg ikke tenkt på. At hun skal være redd for at jeg skal be henne passe ungen. Jeg har ikke en gang vært inne på tanken. Jeg har ikke i det hele vært inne på tanken på at noen skal passe ungen min. Når jeg setter et barn til hverden, har jeg tenkt å ta vare på henne selv. Kan hende det blir en gang når det går fra en tid at jeg trenger barenepass, men da får jeg heller benytte meg av familie eller venner. Husvertinna mi er en dame som er vel mellom 55 og 60 år en plass og har to barn på ca 20 år. Tviler ikke på at jeg skal få handlet det jeg ønsker. Som du sier, så må man planlegge mer. Men med permisjon så har man jo tid.
Gjest Skrevet 25. november 2008 #7 Skrevet 25. november 2008 Husleien håper jeg ikke hun tviler på at jeg kan betale. Det er snakk om en eller to ganger på 8 år at jeg har betalt en dag for sent p.g.a at lønna kom litt sent, men da har jeg sagt i fra. Jeg har ikke i det hele tatt tenkt at jeg skal forlange noe hjelp fra henne. Jeg har vurdert å flytte tidligere i svangerskapet, men fordi jeg var helt knekt av svangerskapskvalme en periode, har jeg utsatt det til sommeren.
FruMamma med nr 2 Skrevet 25. november 2008 #8 Skrevet 25. november 2008 Jeg tror ikke du skal bekymre deg:) Dette kommer til å gå så bra. Alt blir jo litt kaotisk i starten, men man kommer fort inn i rutiner:) Lykke til iallefall:)
babymaker skal ha en jente til Skrevet 26. november 2008 #9 Skrevet 26. november 2008 Høres merkelig ut at hun blander seg borti dette i det heletatt. Hun har da ikke noe med ditt liv å gjøre... Merkelig.
Mamman til M&E Skrevet 26. november 2008 #10 Skrevet 26. november 2008 Må bare le av slike mennesker! :-) Det synes jeg du skal prøve å gjøre. Er enig med deg i at jeg ville ha prøvd å finne en annen plass å bo etterhvert, det er ikke noe kjekt å bo en plass der husverten blander seg inn i privatlivet, jøyemeg Masse lykke til
meg & to små vampyrer Skrevet 26. november 2008 #11 Skrevet 26. november 2008 Høres ut som hun du leier hos ikke vil at du og barnet skal bo der etter dere blir to? Uansett, drit i henne. Hun kan ikke kaste deg ut av den grunn. Om eller når du handler mat er ikke hennes sak, kun din! Det er ikke noe hun skal eller bør bry seg med i det hele tatt. Jeg tenker en huseier kan kreve leie og at du ikke ramponerer leiligheten, men noe mer enn det, for eksempel innsyn i hvordan du skal organisere din hverdag som småbarnsmor, har hun ikke innsynsrett i!
Gjest Skrevet 26. november 2008 #12 Skrevet 26. november 2008 Denne husvertinna mi er sånn som alltid har fulgt med meg og liksom passet på. Jeg har stort sett hele tiden sett på det som at hun vil meg vel. De siste årene har det blitt mer intenst. Kanskje jeg har bodd her for lenge? Jeg er jo 35 år og kan fint passe meg selv. Husleia her er veldig lav i forhold til andre steder. Leiligheta er ikke den flotteste, det er gammelt her, og ikke helt beregnet for oppvaskmaskin og PC. Da jeg ble gravid, bestemte jeg meg for å flytte, men etter tre innleggelser på sykehuset p.g.a Hyperemesis, skrinla jeg planene foreløbig. Så jeg får holde ut til babyen min blir noen måneder i alle fall. Men det er en prøvelse når hormonene løper løpsk, og man irriterer seg lettere over småting.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå