Mamma er alkoholiker( Håper på mange svar)

[Anonym bruker]

Jeg sliter veldig om dagen, og atpåtil er det snart jul og greier. Jeg er sikker på at mamma kommer til å drikke seg ihjel snart.

 

Husker ikke helt når alkoholmisbruket startet. Et glass ble til to, det ble til en flaske hver kveld og så ballet det bare på seg. Nå drikker mamma sikkert 2-3 liter vin hver dag, og det er det jeg vet om. Pappa sier hun gjemmer vin her og der og i helgene drikker hun non-stop. Da står hun opp for å drikke om natten også.

 

Jeg har helt sluttet å komme på besøk. Dette fordi hun alltid er full og jeg er mor til hennes eneste barnebarn. Dette er hun sur og lei seg for, og sier til min søster at jeg ikke bryr meg om henne. Jeg sliter nok med samvittigheten med at jeg har latt min sønn være der, intetanende om en dritings mormor som har vært tilstede( selv om min avholds pappa også har vært der)... Gutten min var veldig glad i mormor. Men nå snakker han aldri om henne. Han vil ikke dit på besøk, og han sier at bestefar får komme hit på besøk. Han er bare 4 år, men sier han ikke liker mormor.

 

søsteren min har gitt mye av seg selv. Mamma har erkjent at hun har et problem ovenfor henne, og hun har dermed tatt seg flere uker fri for å hjelpe mamma ut av alkoholismen. Det har sett ut til å gått på rett kjøl, men så har hun falt av vannvogna igjen etter en uke eller 2. Min søster er veldig bitter, da hun har, som sagt gitt mye av sin tid og sine krefter når mamma har ligget med abstinenser osv. Nå har hun fått nok, og har gitt min mor beskjed om at hun ikke kommer reisende for å feire jul med dem i år, dersom mamma ikke søker hjelp.

 

Mamma nekter ovenfor meg at hun har et problem. Dette fordi jeg som sagt, ikke er glad i henne ifølge henne selv. Jeg er veldig glad i henne, og har støttet og hjulpet henne mye, men jeg synes hun har "lurt" meg. Hun har drukket når gutten har vært der, ofte mye. Dessuten har hun vært spydig og dritings når vi har vært på besøk også. Det være seg søndag kl 14.00 eller på kveldstid. Hun er alltid full.

 

Hun har vært mitt største forbilde i mange år. En arbeidsmoral enkelte bare kan drømme om- aldri en dag fravær. Men nå har hun vært innkalt 2 ganger, pga fravær i jobben. De lurer på grunnen, og hun sier det er utbrenthet. Hun har sagt til min søster at hun ikke vil legge seg inn på avrusning, fordi da mister hun jobben. enten pga sykmeldingen, eller fordi hennes lille "løgn" da blir avslørt. Hun jobber på sykehuset.

 

Jeg kjenner dette er tyngre for meg enn jeg trodde. Jeg har så mange gode minner fra barndommen. Hun var verdens beste mamma for oss og jeg savner henne sånn. Men min hjelp vil hun ikke ha, og min søster er sliten. Hun bor tross alt ikke her i byen , og jobber dag og natt hvor hun bor. Mamma er en sped kvinne, og jeg er redd alkoholen blir hennes død. Pappa er rimelig egoistisk av seg, og bruker det at mamma alltid er full, som en unnskyldning til å stikke ut å treffe kompiser etc. Han kjøper vin til henne, og mener hun skal greie å holde seg til helgene, mens han er den som klager mest, de gangene hun har REALE fyllekuler hvor hun løper ut naken eller oppfører seg som gal på annet vis. Den respektable damen hun en gang var, er forsvunnet som dugg for solen.

 

På dagene på jobb er hun edru. Hun drikker fra hun kommer hjem og til hun legger seg.

 

Er det noen som opplever/har opplevd alkoholisme i familien? Er det noe jeg kan gjøre?? Hun vil det nok selv, men hun klarer ikke. Og hun er redd for å miste jobben hvis det kommer ut(noe jeg tror hun vil gjøre uansett snart jeg da, hvis fraværet fortsetter).

 

Er kjempelei meg fordi hun sier jeg ikke bryr meg om henne, og at min søster ikke må snakke med meg om henne og hennes problem. Jeg er faktisk den som har hjulpet og støttet henne mest før det ble som værst. Jeg er eldst av meg og min søster. Såklart må jeg da trekke meg unna når det tar helt av. Jeg har jo tross alt min egen familie å tenke på, er det så galt?

 

Jeg vil ikke at mamma skal drikke seg ihjel. Hva kan jeg gjøre?

 

Hilsen fortvilt HI

[blond]

Trist lesning. Det er vel ingen enkle svar på spørsmålene dine, men godt å få luftet tankene og følelsene dine, tenker jeg.

 

Det du kan gjøre er å skrive et langt og ærlig brev til henne. Skriv hva du føler og hva bekymringene gjør med deg. Skriv også et brev til faren din. Brevene kan de lese når de er alene. Det kan bli en vekker for dem begge.

 

Al-anon kan hjelpe dere som er pårørende, AA kan hjelpe din mor (men vanskelig når hun ikke vil det selv) og det finnes en del bøker om temaet, f.eks "En flodhest i stuen" (kanskje jeg skriver tittelen litt feil). Hvis hun drakk da du var liten vil du sikkert kjenne deg igjen i "Kompani Orheim" av Tore Renberg.

[Anonym bruker]

Allier deg med din far og søster slik at det ikke blir en "syndebukk". Så tar dere kontakt med fastlegen hennes og forklarer problemet. Be om at han/ henne kaller henne inn til en time. Dette kan være en "vekker" for henne.

 

dersom hun har en periode hvor hun drikker mye og ikke tar til seg næring kan dere kontakte sosialkontoret/Nav og be de komme på hjemmebesøk. Kan også fungere som en real vekker.

 

På sykehuset er det sikkert en ruskonsulent. Ta kontakt og be om å få drøfte problemstillingen anonymt. Søk råd og veiledning.

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Min far går det så opp og ned med, så ham får jeg ikke til å alliere meg med. I den ene øyeblikket skal ha dra fra henne fordi han ikke orker mer og i neste øyeblikk kjøper han vin til henne.

 

Jeg kan ringe en dag og alt er bare topp liksom, så neste uke er det et helvete igjen. Alt ettersom hvordan han disponerer tiden da hun er full. For full er hun hver eneste dag. Dritings. Nei hun drakk ikke da jeg var liten, det er derfor jeg har så gode minner.

 

Noe annet negativt som kommer utav det her, er jo at jeg ikke tør å ta meg et glass vin eller to hjemme lenger, etter at jeg fant ut av at hun har vært dritings med min sønn på overnatting der. Er redd for at han skal tro at jeg er sånn som henne. Og jeg har et naturlig forhold til alkohol.

 

Det med fastlegen er kanskje ingen dum ide, men da blir jeg vel lagt for hat, også av søsteren min som mener løsningen på saken er å gi ultimatum, for så å eventuelt kutte kontakten. Jeg mener man må gå drastisk til verks når det gjelder noe som kan koste noen livet jeg da. Om hun så mister jobben da, eller folk får vite det. Det ser ut til at hun har avslørt seg en rekke ganger allerede. Regner med dette misbruket har foregått ca 5 år. Tror det har blitt værre nå de 3 siste årene. Har ikke fulgt helt med men....

 

Takk for svar og håper på flere.

[Gjest]

Vert igjennom tilsvarende selv. Min pappa som gikk fra periodedranker til skikkelig alkis.

1. Du kan ikke hjelpe henne, hun må ville det selv.

2. Du bør ikke hjelpe henne, for så lenge andre er rundt for å ordne, fikse, skjule får hun det som hun vil.

3. Hun må innse at hun har et problem. Har man intet problem så er det jo ikke noe å fikse, ikke sant?

4. Al-anon kan være en fin støtte for deg og din søster

5. AA er god hjelp for en alkoholiker, men da må man jo innse at man sliter først.

6. AKAN er et støtteapparat som arbeidsgiver kan bruke

http://www.akan.no/publisher/publisher.asp?id=1

Kanskje sykehuset har det? Alkoholikeren er fæl til å lyge og lure og gjør som det passer, SÅ LENGE HUN KAN BEHOLDE JOBBEN. Alkohol kjøpes for penger og det er gjerne først etter press fra arbeidsgiver at problemet skikkelig tas tak i.

 

Det jeg gjorde: Etter en periode med gråtetokter, frykt for at han skulle drikke seg i hel, dårlig samvittighet osv klarte jeg heldigvis å komme meg unna. Jeg ringte og sa at jeg var glad i ham og at så lenge han drev på slik så kom jeg ikke til å besøke ham (og hans kone). Han kom heller ikke til å få besøk av barnebarna.

 

Jeg var ærlig som få og la ingenting i mellom. Hvis noen venner eller andre spurte hva som plaget meg, sa jeg det som det var. JEG hadde ingenting å skjule. JEG hadde ingenting å skamme meg over.

 

Så gikk det som det gikk. Han kom beruset på jobb (jobber innen transport...) og arbeidsgiver la hardt mot hard. Han hadde å få seg på avrusning ellers mistet han jobben. De betalte halvparten av kostnadene. Han takket ja og endte opp på Vangseter.

http://vangseter.no/

Takk og lov for det.

Han var der ca en mnd og etter å ha drukket siden han var 16 (nå 56) er han nå rusfri. På Vangseter fikk han rotet opp i mye gums og alt fikk komme opp. De har også familieuke der familie/nære venner kan komme for å få alt opp i dagen, slik at en kan begynne på nytt).

 

Han går trofast på AA møter. Etter 6 mnd hadde han en smell. Han følte at han hadde kontroll og begynte å droppe møtene. Han hadde en dag på fylla og ble livredd. Etter det har han ikke smakt og det er nå snart 2 år siden. All ære til ham!

 

Nå er forholdet vårt på vei til å bedres og han har litt mer kontakt med mine barn. Send meg gjerne PM, hvis du vil

For jeg signerer ikke anonymt, jeg har intet å skjule!

 

klem og lykke til fra