Mens jeg venter på svar...

[Pulverpadda]

Tirsdag 4.november var mensen 4 dager forsinket. Jeg ble lettere panikkslagen og tok en test når jeg kom hjem fra skolen. På denne testen var det en sterk strek og en mindre sterk strek. "Å nei" var det føste jeg tenkte og ble lettere skjelven i hele kroppen og visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Gikk rundt i hele huset og bare surret, kikket på testen som kun viste en sterk strek, men også en svak, HVA betydde det?? Måtte sjekke på nettet hva det betydde: Er det TO streker, uansett styrke, ER du gravid, sto det!!! Etter det værste var gått over kom tårene og jeg ble super glad. Hang en ballong på utgangsdøra hvor er det et "I love you" trykk på, og skrev i tillegg "gratulerer" på. Denne møtte kjæresten når han kom hjem fra jobb og han skjlnte det med en gang. Men han ble litt sjokket og det tok noen dager før det det hadde gått opp for han

På kvelden samme dag måtte jeg bare ta en ny test. Den viste akkurat det samme: jeg VAR gravid

Onsdag 5.november testet jeg meg positiv på en graviditetstest hos legen min for å få bekreftet dette. Da ble det antatt at jeg var ca x antall uker på vei, uten å si noe sikkert. Synes denne beskjeden var utrolig koselig å få. Jeg og hun som tok testen på meg snakket litt sammen om hvem jeg burde fortelle det til og litt generelt om graviditet. Kom smilende hjem og fortalte sambo at det faktisk var skjedd, etter kunn 2,5 mnd uten altfor mye anstrengelse og krampeprøving

Jeg gledet meg til å fortelle det til mamma, pappa og lillesøster. Gikk ikke mange dagene før hele familien visste det Mamma ble fersket av tante på jobb da hun allerede var begynt å strikke barnesokker og teppe som jeg skal ha på vogna

 

Fredag 21.november kom det brun utflod i trusa mi. Fikk panikk og måtte med en gang søke på nett og sende mld til venninnen min som er 4 mndr på vei, og spørre om dette var normalt,om hun hadde hatt det. Hun sa til meg at det var helt vanlig og jeg ble temmelig lettet. Men lørdag kom blodet. Ikke mye blod, men nok til at jeg fikk ødelagt hele helgen av tårer og ødelagte følelser. Var totalt nedbrutt den kvelden. Har ikke tall på hvor mange timer jeg satt på nett og leste om blødniger under svangerskap. Ca 80% av svar og innlegg jeg leste sa at det var vanlig med blødninger tidlig i svangerskapet. Litt lettet det, men var forsatt VELDIG bekymret. Det blødde på lørdag, ikke mye, ikke lite, nok til at jeg måtte bruke truseinnlegg, ikke klumper, men rødt nok til at det kunne kalles friskt blod - PANIKK!!!!!! På søndag var det litt mindre blod. Da var det heller noe gjennomsiketig guffe med blod i, rosa, ikke klumper. Ble litt mer lettet over at det skulle gi seg og tenkte at det er normalt siden jeg egentlig skulle hatt mensen denne uken og jeg kjenner mensmurringene som jeg pleier å ha, men INGEN smerter.

Mandag 24. november satt jeg i telefon for å prøve å ringe legen min 10min før kontoret åpnet,jeg SKULLE komme tidlig fram og klarte å få en time kvart på to. Blødningen var blitt større enn på søndagen, men lik som på lørdagen - PANIKK igjen..... Det var ikke gitt seg som jeg hadde trodd. Timene på jobb før jeg skulle til legen var lange og jeg prøvde å gjøre noe hele tiden så det skulle gå fort. Da jeg kom til legen snakket vi litt generelt om blødninger og hun antok at jeg var nesten 8 uker på vei Tok en liten sjekk, men sendte meg til polyklinikken for en vaginal ultralyd samme dag.

Dro rett til sykehuset for sjekk. Gynekologen var en kjekk, ung mann hvor førsteinntrykket var: "skal han sjekke meg i underlivet?" Men det var veldig proffesjonelt og jeg roet meg fort med at han var så ung.

Jeg kledde av meg, satt meg i stolen og inn kom en lang, hvit stang med kondom på. Han rota først litt inni der før han fant en liten sort prikk i livmoren min. "Dette er fostersekken din" sa han. Fikk nesten tårer i øynene, det var vakkert!!! Jeg ante et lite håp om at dette ikke var en Spontan abort. Men han kunne ikke se liv, ikke enda. Sa han konsulterte med at jeg IKKE kunne være 8 uker på vei, for da hade han kunne sett liv.

Vi satt oss i stolene for å prate litt. Han spurte meg om jeg hadde hatt noe smerter i magen, det hadde jeg jo ikke. Han ga meg en litt beroligende beskjed om at hvis jeg ikke hadde hatt smerter er det stor sannsynlighet for at det er der enda. Ved en spontan abort får man svake rielignende smrter fordi at livmoren trekker seg sammen. Og det var IKKE egg som var befruktet utenfor livmor. Men jeg skulle komme tilbake om en uke for å ta en ny ultralyd - PAIN, en uke til med venting og bekymringer. Men han sa også at, hvis det ikke var liv om en uke var det ikke sikkert at dette kom til å bli noe av Tok noen blodprøver og så dro jeg hjem igjen, like forvirret som da jeg var da jeg dro bort.

 

Tirsdag 25.november. Like mye blødning, kanskje enda mer. Men har fått det litt mer på avstand. Fikk sykemelding og skal være hjemme i en uke, deilig og bare kunne pleie meg selv og kose meg magen min. Trøster meg men at hvis jeg ikke blir gravid denne gangen er det naturen som har bestemt at det ikke er min tur denne gangen, kroppen kvitter seg meg ting som ikke er levedyktig og at det bare er å prøve igjen.

Føler jeg har mensen. Er akkurat som å ha det: nedsatt matlyst, luft i magen og bomelommer mer en vanlig Håper litt på at det er dette som er greia for meg i dette tilfellet: "

 

Mors uke 5 og fosterets uke 3: Nå lages navlesnoren

 

Av Jordmor Siri von Krogh

 

 

 

Livmoren kan ennå ikke kjennes utenfra. Nå mellom 4. og 5. uke er embryoet som skal bli til et barn 1,4 til 2,5 mm stort. Mange kjenner også at noe er i ferd med å skje inni seg.

 

 

I løpet av denne uken og neste utvikles det en navlesnor som sikrer transportveien av næring og surstoff fra mor til embryoet.

Noen kan ha en mens lignende blødning der du skulle ha hatt mensen. Dette er fordi at det gule legemet i eggstokkene fortsatt produserer progesteron og østrogen til fjerde måned. Da tar morkaken over denne produksjonen. Dette kan oppleves også som stikninger, ganske kraftige, bare på den ene siden nede i bekkenet, det er helt normalt.

 

 

Det kan også være en liten blødning fordi det egentlig var flere egg som ble befruktet, men at de andre forsvinner. Halvparten av alle tvillingbefruktninger ender som en liten blødning i løpet av de første 12 ukene. Det går helt fint med det fosteret som er igjen, så fortvil ikke. Det kan være en forklaring på en tidlig blødning, men behøver ikke å være det. Ofte vet man ikke hva grunnen var. Forskning med ultralyd har vist at det ofte befruktes flere egg, men at de fleste går til grunne slik at det bare blir ett barn som bæres frem. "

 

Kanskje jeg ikke er så langt på vei som antatt. JEG HÅPER!!!!

Vel, bare 6 dager igjen til jeg skal på ny ultralyd hos den kjekke, unge legen Dagene kommer til å gå sent, men jeg skal slappe av i mellomtiden og krysse fingre og tær for at jeg fortsatt er gravid!!

 

Fortsettelse følger...............

 

Jeg ber om at magen min skal bli stor og fin

[* * felicia**]

Huff da, så tøft det må være og gå slik og vente. Håper virkelig at det går bra med deg og magen!

Krysser fingre for deg.

[Gjest]

Lykke til, håper det beste for deg! Mistet selv min lille spire i juli, men er nå gravid igjen..4+6 på vei....:-) Ønsker og håper at min mage blir stor og fin også :-)

[2jenter-og nr3 jente*Har født]

Hei du! Vet du hva, jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal si for å gjøre det bedre for deg. Det eneste jeg kan si er at jeg vet veldig godt hvordan du har det. Jeg har uheldigvis måtte oppleve 3 sa'er selv. MEN jeg har også født to herlige jenter innimellom. Er nå gravid med nr 3, har hatt liten blødning i dette svangerskapet, er 7 uker i dag, og bare jeg kommer meg gjennom denne uka her. Føler jeg meg mye tryggere på å ikke miste, har mista i uke 7, 5 og 6 tidligere. Det skal også sies at i de to svangerskapene som alt gikk fint, hadde jeg blødninger. Med førstemann blødde jeg masse, klumper og det hele i 2-3 dager. Med nr 2, var det mer som en svak mensblødning, men i 1,5 uker. Var sikker på at jeg hadde mista begge gangene, men neida. Så det behøver ikke bety at du har mista, selv med stor blødning. Ikke for å ta noe mot fra deg her, men man behøver ikke å ha smerter når man mister... jeg hadde kun det første gangen. De 2 andre gangene har jeg ikke kjent enn ting, bare blødd. Har mer smerter ved mensen enn jeg hadde de 2 gangene. Uff, skulle liksom prøve å oppmuntre deg, men nå tror jeg at jeg skremmer i stedet. Ikke meningen.... tenker på deg, og krysser alt som er for at dette skal gå bra! Klem

[Pulverpadda]

Takk for svar (og for at du hadd å lese ) Jeg er forberedt på det verste, men håper selvfølgelig på det beste. Synes bare dagene går så utrolig sent. men jeg prøver å tenke positivt og holde motet oppe. Men det hjelper også å tenke at kroppen kvitter seg med barnet om det ikke er levedyktig. Krysser alt jeg har jeg også og koser med magen hver dag

[2jenter-og nr3 jente*Har født]

Hold meg oppdatert..... tenker som sagt på deg. Det går sikkert bra skal du se!

[Pulverpadda]

Skal oppdatere vettu

I dag er det like mye blod. Bruker mini o.b, men det er fortsatt ikke noe smerter, og jeg kjenner IKKE noe i magen Lyst til å kjenne at jeg er gravid!!! Alt føles lissom som før jeg ble gravid.....

Er veldig spent på hva legen vil si. Dagene går veldig fort så jeg må bare prøve å finne noe å fylle dem med hele tiden. I dag skal jeg ta en gåtur ned til byen og kjøpe en liten trøste gave til meg selv. Prøve å oppmuntre meg litt, selv om det ikke er så lett. Men jeg får bare stole på naturens gang. Den vet hva den vil!!!

 

Godt å vite at noen tenker på meg, det hjelper *klem på deg*

[Linn,Skrållan&LilleSøster]

Vil bare gi deg en *god klem*

Og skal krysse alt jeg kan for at du har en frisk og fin spire i magen;)

Skal følge med på forsettelsen.

Stor klem fra

[2jenter-og nr3 jente*Har født]

Ikke sikkert det er riktig, men jeg fikk beskjed om å ikke bruke tampong/ob da jeg mistet første gangen, kun bruke bind. Da var det ikke sikkert jeg hadde mista enda, var gynokologen som sa det. Husker ikke nå hvorfor, men har derfor aldri brukt noe annet enn truseinnlegg og bind i senere svangerskap når jeg har blødd. Skjønner ikke helt hvorfor det skal ha noen betydning, men var nå den infoen jeg fikk da... tenkte bare å si det. Føler med deg.... trenger som sagt ikke være at du har mista selvom du blør. Jeg blødde som sagt MASSE i første svangerskap i 2-3 dager, blødde litt hver dag i 1,5 uker med nr 2. Har også hatt småblødninger i dette svangerskapet, for et par uker siden. Er ca 7 uker på vei nå, skal til UL selv neste fredag for å sjekke at alt er ok, sånn bare for egen del. Har tatt blodprøver og målt hcg og det stiger helt fint. Så alt er nok bra, men redselen for at noe er galt sliter jeg med hver dag. Jada, sant nok at det er bra kroppen ordner opp dersom det er noe feil med fosteret. Men trist er det jo likevel, du har lov til å være lei deg! God klem

[Pulverpadda]

Jeg har prøvd å lese meg til om man kan bruke ob, men har ikke sett noe svar noe sted, så jeg tok bare en sjans. Men da skal jeg slutte helt ¨å bruke det. Holder uansett med truseinnlegg så, blør jo ikke så mye Jeg tipper jeg er rundt 6-7 uker jeg også, kjenner du noe?? Jeg kjenner ikke så mye lenger, kjenner ikke at det presser på, eneste er at jeg må tisse mye mer nå enn for et par uker siden, bra tegn?? Har bare fått tatt en blodprøve, men skulle ønske jeg kunne få svar, men kanskje ikke lett når man ikke har noe å sammenligne med

Synes det med bloden skremmer meg virkelig,håper ikke jeg provoserer barenet bort ved å bekymre meg :S

[Pulverpadda]

Tusen tusen takk *klemme på*

[2jenter-og nr3 jente*Har født]

Vet du hva? Du klare nok ikke å framprovosere en sa uansett hvor mye du bekymrer deg eller tenker på det. Klart psyken spiller inn, men jeg har mista 3 ganger, og uansett hva jeg har gjort eller tenkt, så har det kommet ut av seg selv. Dersom det ikke er liv laga, så er det ikke det liksom, uansett hva du tenker. Men det skader selvsagt ikke å tenke positivt, i alle fall for sin egen del. Jeg vet åssen du føler det ang blødningen, det er helt forferdelig å oppleve det. Har selv panikk for hver gang jeg går på do, tenk om det er blod der.... vææææhhh.... jeg har opplevd å finne blod der i 3 svangerskap, så for meg er det jo en veldig reell fare... denne gang har det heldigvis vart i kun 2-3 dager og klarte meg fint med et par truseinnlegg til dagen. Heldigvis over 2 uker siden, så håper jeg er over faren nå. Kjenner ikke så mye til graviditeten jeg heller, er ekstra trøtt, ømme pupper, og så kvalmen da.... er pga den sykemeldt fram til og med 17 desember, i første omgang. Jeg har hatt ekstrem svangerskapskvalme og oppkast i de 2 forrige svangerskapene, er redd for det samme nå. Men ser kanskje ut som det ikke blir like ille, og bra er jo det. Men skremmende også, tenker jo med en gang,... hvorfor spyr jeg ikke? Tenk om det er noe galt?.... Til å bli kokko av dette her.... hehe..... La oss håpe alt går bra med de 2 spirene våre.... tenker på deg. Hold meg oppdatert.