Ny her, men alikevel ikke....

[Lykkefeen]

Her er mitt aller første innlegg på en side jeg har vært innom i et par år snart..... Tenkte at det nå var på tide å legge ut litt om min historie. Skriving kan jo også fungere som selvterapi!

Jeg er forlovet med en flott mann, og vi har vært sammen i snart 8 år. For ca to år siden begynte det å spire et ønske om barn hos oss begge. På dette tidspunktet var jeg ferdigutdannet førskolelærer og hadde jobbet 1/2 år som pedagogisk leder i barnehage. Denne vinteren skjedde det noe med samboeren. Han ble veldig deprimert og fikk diagnose angst og depresjon. Han var sykemeldt i ett år og det var en tung tid for oss begge. Det rare er at det var i denne perioden vi startet prøvingen i forhold til barn. Jeg hadde vært uten p-piller siden sommeren 2004, men brukte "hoppe av i svingen" som prevensjonsmiddel. Det var derfor med stor spenning vi begynte å prøve! Det har gått to år siden vi startet, og det har vært to år med mange nedturer........ Jeg er fortsatt ikke gravid og det har vært tungt å se andre bli gravide en etter en... venniner, familie m.m...... Ikke bare har de blitt gravide, men de har fått babyen før jeg har rukket å bli gravid!!!!! Disse tankene slår meg av og til, men gudselov er de ikke der så ofte.Vet at jeg ikke kan sammenligne meg og min situasjon med andre!

Uansett; Samboeren min har vært frisk i ett år nå, og etter mange tanker om at hans tilstand og medesiner, at dette kan være årsaken til at vi ikke ble gravide, har vi prøvd med nytt mot. Når det alikevel ikke skjedde noe bestemte jeg meg for å ta kontakt med legen min. Hun henviste meg med en gang til spesialist(gynekolog), og etter to måneder kom jeg inn til ultralyd. Jeg hadde allerede tatt blodprøver hos legen min, og disse var veldig bra. Ultralyden viste også at alt var bra.

Så var det samboers tur, og en mnd etter jeg hadde vært inne til ultralyd leverte han sædprøve. Denne var også bra! Neste ledd var røntgen av egglederne mine. Dette var en vond opplevelse for meg. Jeg hadde trange, men ikke tette eggledere. Røntgen fungerer også som en slags behandling og etter at jeg hadde vært der var egglederne min åpnet. Så i brevet fra legen er vi forklart som ufrivillig barnløse..... Jeg har nå gått min første måned på pergo og fikk svar på blodprøvene i går. Det var veldig god verdi for gjennomgått eggløsing, og om mensen uteblir bør jeg ta en graviditetstest. Dersom dette ikke gir noen resultater er det på pergo igjen!!!!

I morgen har jeg IKM og tror vel jeg kjenner at den kommer. Alikevel har jeg hatt ømme og stive brystvorter noen dager(bruker ikke ha dette), men det er borte nå. Bruker også å få brun utflod noen dager før mens, men denne har ikke kommet enda.

Hadde vært så koslig om det kunne vært noe, men jeg må innrømme at håpet om at jeg kommer til å bli gravid visner gradvis.....

 

Et utrooolig laaangt innlegg, men håper noen har tid til å lese og kansje si litt om sin situasjon!

[Tweak]

Det første jeg tenkte da jeg leste innlegget ditt var jo at dere hadde jo prøvd veldig lenge før dere søkte hjelp! Men det er jo flott at dere fikk hjelp med en gang. Krysser fingrene for positiv test for deg og ingen slektsbesøk i morgen, spesielt ikke røde tanter.

 

Jeg gikk i mange år og ønsket meg barn, prøvde å forsiktig overtale og lempe på samboeren min uten at det gav konkrete resultater. Sluttet på pillen i fjor og brukte hopp-av-i-svingen metoden, og sammen med 6 mnd syklus så fungerte jo den metoden... I vår ble vi enige om at vi skulle pusse opp stua og kjøkkenet før vi begynte prøvingen, men så ble jeg plutselig gravid (den ene gangen han ikke hoppet av og jeg oppdaget el-slim...). Utrolig at det går an! Og han ble faktisk glad han også, he he. Dessverre endte det i en svært tidlig sa. Syklusen etter varte og rakk, men etter 60 dager testet jeg plutselig positivt. Var da 4 uker på vei. Vi ble kjempeglade begge to, og alt så ut til å gå bra. Vi fortalte det vil venner og familie og såg på barnevogner. Dessverre endte det i en ma da jeg var 15-16 uker på vei i slutten av oktober.

 

Nå prøver vi igjen, og er endelig aktive prøvere. Jeg trodde at jeg hadde el forrige helg, men el-slim dukket opp også helga som var, så mest trolig har jeg ikm 6-7 desember. Har bestilt med high sensitive tester på babyornot.no så jeg kan teste tidlig, he he. Og hvis jeg ikke blir gravid til januar, så skal jeg få pergo sa gynekologen. Og blir jeg gravid, så skal jeg få tett oppfølging og flere tidlige ul!

 

Dette ble visst også ganske langt... Har en tendens til å ta av og fortelle livshistorien i hvert innlegg... :-(

[Små Einsteins]

Huff må være frustrerende å gå sånn i 2år uten å bli gravid.Nå ser det jo ut som at alt er i orden med dere heldigvis og det må jo være en lettelse bare det:) håper innderlig at du er gravid nå, du har jo graviditetstegn så nå blir det spennende å se.Jeg ville tatt en test i morgen tidlig med morgenurin for å se, hadde ikke klart å vente.

Jeg sluttet med p piller i sommer men vi begynte prøvingen for litt siden så dette er min 2 ordentlige pp.Jeg har vært utrolig plaget med smerter i nede ved eggstokkene, det har vært så ille at jeg ikke har klart å gå så har vært til undersøkelser fordi de kanskje tror jeg har endometriose som gjør noen helt barneløse eller at man sliter med og få barn.Jeg var på sykehuset for 2mnd siden og de vet enda ikke om jeg har denne sykdommen fordi de syntes jeg ikke har ofte nok vondt som man oftest har ved denne sykdommen.Heldigvis har jeg en datter på 3 år men håper på å få en til snart.Begynte å tenke på at kanskje det er noe med egglederne mine siden jeg plutselig får så vondt hmm..Har jo el og alt, har du hatt el denne tiden du har prøvd?Håper du er gravid, og skriv gjerne om du tar en test:)Spennende.Om 2 dager starter min fruktbare periode så da er det vel bare å hoppe til sengs for noen dager.

 

Lykke til:)

[*mitt største ønske*]

Hei hei=)

 

Uff, vet akkurat hvordan dere har det jenter, er fortvilende at det ikke skjer noe når man har et så stor ønske om en ting....

 

I januar har vi også prøvd i 2 år, og det sliter virkelig på psyken min...blir jo ikke noe bedre når alle rundt meg blir gravide, venner, familie og arbeidskollegaer...er ikke det at jeg ikke er glad på dems vegne, men synes at ting er urettferdig og synes at det er på tide at det snart blir min tur, fortjener vi ikke det nå???

 

 

Jeg har også vært til innv ul, tatt diverse blodprøver, hsg-røntgen som gikk veldig bra for meg da jeg ikke hadde tette eggledere...sambo leverte prøve for nå et år siden og der var visst også alt som det skulle!!!

 

Har nå gått på 3 pergokurer, de 2 første var enkle, og den siste var en dobbelkur...jeg fikk pergo som et lite ekstra push, siden jeg har EL av meg selv på dag 12-14 og stabile sykluser på 26-28 dager....Hatt masse sex og tatt el tester så vet at vi har truffet på de riktige dagene...men neida, mensen kom om onsdagen akkurat på dagaen sin.....er sååååååååå leiiiiiiiiiiiiiiiii........

 

Jeg skal nå til legen den 2 des og skal da henvises videre til lap og vi skal snakke om søknad om prøverør som er vårt neste steg i den eviglange prosessen....så får vi håpe at det funker for oss, så vi er også ufrivillig barneløs...

Vi har vel egentlig bestemt oss for å ta en pause ut resten av året nå, og prøve å bare nyte hverandre som kjærester..hvem vet kanskje det er akkurat da det skjer??

 

MASSE LYKKE TIL JENTER=)

[Lykkefeen]

Da er IKM her, men ingen mens. Har tatt en test, men den er negativ. Jeg er litt lei meg kjenner jeg. Hadde virkelig håpet denne måneden. Lei lei lei!!!! i morgen tar jeg kontakt med lege for å søke om prøverør. Tydelig at vi ikke klarer dette på egenhånd!