samvær med baby

[Anonym bruker]

hva synes dere er en fornuftig samværs avtale for baby på 2 mnd? vil gjerne høre deres erfariger, både positive og negative

[:::) Frøken Velferdsrett]

når min baby var 2 måneder så hadde vi 2 timer to ganger i uka. der far og stemor eller en annen som ville se babyen, kom hjem til meg og jeg gikk ut.

 

min baby gråt stort sett de to timene, fordi han var vant til å bare være sammen meg. og fordi jeg var sååååå enormt stresset at jeg ikke sov natten før de kom og kastet opp fordi jeg grudde meg så fælt til å være borte fra han.

jeg tror at om jeg hadde følt det andeledes så hadde babyen ikke blitt så stressa. og heller ikke grått så mye, men det tar tid å gjøre noe med sine egene følelser angånede ¨å være borte fra et barn.

 

jeg aner ikke hvordan samarbeide er hos dere, eller hvordan du føler det. men kjenn på hva du føler og hvorfor. og se hvor langt du kan strekke deg. jeg kunne ikke strekke meg noe særlig langt, men jeg vet om mange som føler det helt andeledes.

 

vår avtalle var skriftlig igjennom familieværnkontoret.

[Anonym bruker]

viktig med hyppig samvær, andre behøver ikke ha "rett" på å være med så tidlig.. da kan heller mor være der for å skåne ungen litt..ev en tredjepart dere blir enige om, viktig å ikke strekke seg FOR langt i denne fasen...

 

Det går ann å møtes et "nøytralt" sted, ikke ha bf hjemme hos deg om du ønsker det, bf kom her hjem til oss ca en gang i uka..UTEN stemor eller andre med seg.. men tok seg vel mye til rette..la seg i senga sammen med oss da jeg skulle amme f.eks. jeg ble fysisk kvalm av å ha ham der i "lykkelige familiesettingen" han forsøkte lage før han dro hjem til nye forloveden.. tror også jeg hadde satt et tidsrom..her ble han i 4-5 timer.. gjerne til nærmere kl 24.. det ble for lenge og for mye for meg..startet slik da lille var 1 uke..

[:::) Frøken Velferdsrett]

om stemor i ditt tilfellet hadde blitt med så hadde du sikkert sluppet spillet hans med "den lykkelig familien".... hehe.

her var det uaktuelt for barnefar og komme uten stemor, og det har jeg full forstårelse for, men vår historie er nok kanskje litt over gjennomsnittet sær.

 

men jeg ser jo apselutt at man stiller mer likt om det bare er foreldrene som er der, da blir det ikke 2 mot 1 når man snakker om ting. heldigvis er stemor her veldig hyggelig og jeg er glad at jeg ihvertfall kjenner henne litt. men så hadde jeg aldri masse følelser for barnefar så her gjorde det heller ikke vondt ¨å se de to sammen.

[Anonym bruker]

hehe..du tror jeg hadde sluppet at han kom opp i senga ?? vel..så lenge ikke hun hadde blitt med også så ... de ville jo at hun skulle være med på fødselen... og fortalte hvor egoist jeg var da jeg nekta det...hm...

 

Poenget mitt er vel at vi skal samarbeide og legge til rette, men ikke for enhver pris, og spesiellt ikke for en hver pris den første tiden..det er lett å la seg "overkjøre" i tiden rett etter at man har født, og særlig når man er alene om babyen..Ser litt for mange historier hvor en del bf og deres familier ser ut til å utnytte det..Tror man må ha vært i situasjonen selv for å se hvor grensene burde vært satt.. også mange mødre som mener vi skal bende oss bakover til vi går dobbelt..men det er den som har skolen på som kjenner hvor den trykker..

 

Mitt råd er å forsøke opptre så ryddig som mulig men sette sine egne grenser ! ellers blir man fort overkjørt og nedkjørt såpass at det går ut over både en selv og ungen i en tid man jo egentlig skal kose seg med..

 

 

Lykke til !

[Anonym bruker]

Her kommer BF på besøk til oss hvær 14 dag. Lørdag. Da kommer han ganske tidlig om morgenen (10-11 tida) ig blir til småen har lagt seg kl 19. Da er det han som skal ta seg av barnet, mens jeg får gjort ting jeg ellers bare gjør i full fart. (vasker huset skikkelig osv.) Jeg er tilgjengelig om det skulle være noe.

Gutten er 6 mnd, og kjenner ikke pappa så godt. Vi har ved et par anledninger prøvd at pappa har gutten en natt, men egoistisk som noen sikkert vil syns at jeg er, klarer jeg ikke vere uten gutten min så lenge.

Det er både fordeler og ulemper ved denne avtalen. Om BF finner ut at han skal på fest, driter han i å komme. Men kommer kanskje helga etter, slik at jeg må avlyse de planene jeg har. For det kan jo ikke gå en mnd mellom hvær gang han ser sønnen sin. Det har vert MYE tull med dette... Jeg syns han kan komme når vi har avtale, ikke avlyse og si han kommer helga etter. Uten å spørre om det passer for oss. Jeg har feks måttet avlyse barseltref og 80års dag til min bestemor pga. dette. BF jobber borte og er bare hjemme i helgene.

Syns han kunne komt de helgene vi har avtale, og heller feste de helgene han har fri. 2 dager i mnd er ikke så forferdelig mye samvær å skryte av syns jeg...

[Anonym bruker]

22.03: du kan ikke holde på sånn de neste 18 årene ... enten bør du sette ned foten selv også får det blir en mnd mellom samvær da.. så ser du om han lærer , eller du ¨må dra fyren på fvk for at noen der skal putte litt inn i hodet hans..det er en "jobb" som må gjøres og jo før jo bedre..da har ikke vanene hans "satt seg " så godt ennå...

 

 

[Anonym bruker]

Anonym 22.03 her

 

Det er BF og ikke jeg som mener at det ikke kan gå en mnd mellom hvær gang han ser sønnen sin.

Men han dropper å komme på besøk til oss for å reise på fest istede.

Da sier jeg til han det av: "jaja, da blir det en mnd til neste gang du får se sønnen din" da får jeg bare til svar at: "det går jeg ikke med på" eller "nekter du meg å se sønnen min"

 

[Anonym bruker]

hm.. ser den , ikke noe morsomt å få sånne beskyldinger. men du må nesten bare svare at det er hans valg.. at dere har en avtale og neste gang er da og da.. si at det ikke passer deg før, dere har også avtaler osv.. evt forsøke fvk ...

 

Hadde noe av samme problemet her en stund etter skilsmissen og jeg måtte sette hardt mot hardt.. var tøfft for meg og for ungen men det løste mye ettervhert.. på lang sikt trenger jo du også et liv.. og kunne planlegge ting osv..

 

Lykke til ! ser du har en stor jobb desverre..